Se video.
– Skadet frukt bør ikke brukes, uavhengig liggetid på bakken
Mattilsynet advarer mot å benytte nedfallsfrukt i syltetøy, saft eller juice. Og det hjelper ikke om du bruker kniv eller kokende vann.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Patulin
- Patulin er en soppgift som produseres av muggsoppene Penicillium expansum og andre Penicillium- og Aspergillus-arter. Mykotoksinene disse muggsoppene kan produsere er varmestabile og fjernes ikke ved tilberedning av mat.
- For å kunne redusere dannelsen av mykotoksiner er det nødvendig at dyrknings-, innhøstings, lagrings- og produksjonsmetodene stadig forbedres.
- Mattilsynet innførte grenseverdier for patulin i 2004 og tilsvarende grenseverdier ble også innført i EU.
- Grenseverdien for patulin gjelder blant annet for fruktjuice/nektar, særskilt eplejuice, fruktjuiceingredienser i andre drikkevarer, konsentrert fruktjuice, alkoholholdige drikker, cider, eplekompott og eplepuré. I tillegg er det satt lavere grenseverdier for patulin som gjelder for epleprodukter som markedsføres spesielt mot spedbarn og småbarn.
Kilde: Matportalen.no
Høsten har sakte men sikkert begynt å gjøre seg gjeldende, og rundt om i landets hager går snart startskuddet for innhøsting fra frukttrærne.
Epler og plommer, pærer og moreller skal syltes, brukes til å lage saft og juice, og mangt et kjøkken vil komme til å dufte av nybakt eplekake og fristende plommepai.
Her og der har kanskje en gren allerede gitt slipp på litt av årets søtlige utbytte.
Da er det viktig å kaste frukten fremfor å ta den med deg innendørs, for under skallet kan det skjule seg potensielle farer for helsen din.
Slik gjenkjenner du skadelig nedfallsfrukt
På sine hjemmesider skriver Matportalen at bruk av råtne epler i syltetøy, juice eller saft kan resultere i produkter med muggsoppgiften patulin.
Denne soppgiften kan også finnes i andre frukter, for eksempel pærer, grønnsaker og korn. Men det er særlig i forbindelse med epler og epleprodukter at forekomst av patulin har vært vurdert å kunne være et problem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Dersom epler av dårlig kvalitet brukes til å lage for eksempel eplesaft, kan muggsoppgiften patulin overføres til produktene. Foto: Colourbox.com
An-Katrin Eikefjord, seniorrådgiver i Mattilsynet, nevner flere måter vi kan gjenkjenne forbuden frukt.
– Nedfallsfrukt med mørkere flekker, rifter, insektskader og likende bør unngås. Enkelte sorter med åpent blomsterbeger er også særlig mottagelig for råte ved kjernehuset og dette bør også undersøkes før pressing til eplejuice.
Hun er klar på at skadet frukt ikke bør brukes, uavhengig liggetid på bakken. Og hvis du trodde det hjalp å skjære bort den delen som er dårlig så tok du skammelig feil.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Forskning viser at vanninnholdet gjør at giftstoffene kan spre seg i hele frukten, selv om deler av frukten ser helt fin ut. Patulin er dessuten varmebestandig og blir ikke borte ved koking.
Les også: – Spis frukt og grønt, så blir du lykkeligere
Kan forårsake irritasjon og blødninger
Det er nok spesielt ett spørsmål som melder seg hos de av oss med frukthage og som er klare for å gå ut med kurven over armen: Hvordan kan vi gjenkjenne nedfallsfrukt som er skadelig og bør unngås?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange av oss spiser nedfallsfrukt uten å tenke over hvor lenge den har ligget der. Det tar bare en til to dager for muggsoppen å sette seg i nedfallsfrukten. Foto: Colourbox.com
– Nedfallsfrukt med mørkere flekker, rifter, insektskader og likende bør unngås. Enkelte sorter med åpent blomsterbeger er også særlig mottagelig for råte ved kjernehuset og dette bør også undersøkes før pressing til eplejuice.
Dyreforsøk har vist at patulin kan forårsake irritasjon og blødninger/sår i mage-tarmkanalen, men akutte virkninger forutsetter nokså store doser.
– Langtidsvirkning av patulin er at det kan hemme immunforsvaret og skade arvestoffet. Ettersom barn har mindre kroppsvekt enn voksne, kan inntak av samme mengde matvare med samme mengde giftstoffer ha større negativ effekt på barn enn voksne, forklarer Eikefjord.
– Samtidig vil jeg få understreke at det er ikke snakk om akutt fare, da må det veldig store mengder til.
Les også: Hverdagsmuffins med eple og kanel
Trygg norsk eplemost
En ting er epler vi plukker fra trærne med våre egne hender i våre egne hager, men hva med matproduktene som står på glass i dagligvarebutikkenes hyller? I 2015 undersøkte Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) patulininnholdet i elleve typer ufiltrert eplejuice, eller eplemost.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Eplemosten ble handlet inn fra Rema1000, Kiwi og Bondens butikk, og var hovedsakelig norskprodusert. Forskernes konklusjon var av den hyggelige typen:
– Vi testet både økologisk merket og ikke-økologisk merket eplemost. Analysene viste at prøvene av eplemost laget av norske epler var fri for patulin, skiver forsker Marit Almvik på nibio.no.
– Det ble påvist lave mengder patulin - 3,6 mikrogram per liter eplemost - i én eplemost laget på utenlandske epler, men konsentrasjonen var langt under tillatt grenseverdi som er på 50 mikrogram per liter. Mengden var også under grenseverdien som er tillatt for eplejuice til barn som tilsvarer 10 mikrogram per liter.
Ingen funn av soppgiften patulin ble oppdaget i prøver av norsk eplemost i 2015. Foto: Colourbox.com
Les også: