– Skrikende behov for mer kunnskap om eldres helse

KREVENDE: Omtrent halvparten av pasientene som er 70 år eller eldre og legges inn ved indremedisinske avdelinger i Norge, har et sykdomsbilde som er preget av flere forskjellige helseproblemer, bruk av flere ulike medisiner, med funksjonsproblemer og kognitive problemer i tillegg til det akutte som forårsaket innleggelsen, forklarer daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Aldring og helse. Foto: Colourbox.com
KREVENDE: Omtrent halvparten av pasientene som er 70 år eller eldre og legges inn ved indremedisinske avdelinger i Norge, har et sykdomsbilde som er preget av flere forskjellige helseproblemer, bruk av flere ulike medisiner, med funksjonsproblemer og kognitive problemer i tillegg til det akutte som forårsaket innleggelsen, forklarer daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Aldring og helse. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Riktig oppfølging av eldre gir lavere dødelighet og fører til at pasienten klarer seg lengre i eget hjem, viser forskning. Behovet for flere spesialister og økt kompetanse er stort, mener eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Befolkningen i Norge blir som kjent, stadig eldre. Statistisk sentralbyrå antar at andelen eldre som er 70 år eller mer, vil øke fra knapt 11 prosent i 2015 til 19 prosent i 2060. I den samme perioden vil antallet av de aller eldste, som er 90 år eller mer, nær firedobles, forklarer daglig leder Kari Midtbø Kristiansen ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

I lys av denne utviklingen er det behov for økt kompetanse blant dem som jobber ansikt til ansikt med eldre, på alle nivåer, mener hun.

– De demografiske endringene, og spesielt økningen i antall gamle over 80 år de neste 30-40 årene, vil gjøre det nødvendig at alt helsepersonell, uavhengig av arbeidsarena, har best mulig kompetanse om eldres helse- og omsorgsbehov, sier daglig leder av Aldring og helse Kari Midtbø Kristiansen.
– De demografiske endringene, og spesielt økningen i antall gamle over 80 år de neste 30-40 årene, vil gjøre det nødvendig at alt helsepersonell, uavhengig av arbeidsarena, har best mulig kompetanse om eldres helse- og omsorgsbehov, sier daglig leder av Aldring og helse Kari Midtbø Kristiansen.

– De eldre pasientenes helseproblemer er faglig utfordrende, og kompetansen til å ta hånd om dem er variabel både i spesialist- og primærhelsetjenesten, sier Midtbø Kristiansen til ABC Nyheter.

Hun viser til at omtrent halvparten av pasientene som er 70 år eller eldre og legges inn ved indremedisinske avdelinger i Norge, har et sykdomsbilde som er preget av flere forskjellige helseproblemer, bruk av flere ulike medisiner, med funksjonsproblemer og kognitive problemer i tillegg til den akutte sykdommen eller tilstanden som forårsaket innleggelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dokumentert best for pasienten

Geriatri er en medisinsk spesialitet som er konsentrert om alle helseforandringer som skjer i alderdommen, særlig fra alderen 65 år og oppover. I Norge er det per i dag vel 90 geriatrispesialister.

– Samtidig vet vi at cirka 60 prosent av dem som er innlagt på en vanlig indremedisinsk avdeling på sykehus, er geriatriske pasienter, sier geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når du som pasient, kommer inn med et aldersrelatert problem, skal du treffe en spesialist. Får du ikke det kan man, satt på spissen, si at det er som å gå til en smykkehandler, når det er bilen det er et problem med, mener Bjelke.

tatistisk sentralbyrå antar at andelen eldre som er 70 år eller mer, vil øke fra knapt 11 prosent i 2015 til 19 prosent i 2060. Foto: Scanpix / NTB scanpix
tatistisk sentralbyrå antar at andelen eldre som er 70 år eller mer, vil øke fra knapt 11 prosent i 2015 til 19 prosent i 2060. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Leder i Norsk geriatrisk forening Nils Holand forklarer at det er godt dokumentert at oppfølging på geriatrisk avdeling er det beste for denne pasientgruppen.

– Det er godt dokumentert både gjennom internasjonal og norsk forskning at behandling ved geriatrisk sengeavdeling gir lavere dødelighet, lavere sykelighet og fører til at pasienten klarer seg lengre i eget hjem, sier Holand til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Kort liggetid på sykehus ved hoftebrudd kan gi flere dødsfall

– Geografisk diskriminering

– Det er godt dokumentert både gjennom internasjonal og norsk forskning at behandling ved geriatrisk sengeavdeling gir lavere dødelighet, lavere sykelighet og fører til at pasienten klarer seg lengre i eget hjem, forklarer leder Nils Holand i Norsk geriatrisk forening. Foto: Privat
– Det er godt dokumentert både gjennom internasjonal og norsk forskning at behandling ved geriatrisk sengeavdeling gir lavere dødelighet, lavere sykelighet og fører til at pasienten klarer seg lengre i eget hjem, forklarer leder Nils Holand i Norsk geriatrisk forening. Foto: Privat

Stortinget vedtok tidligere i år at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse.

Men det hjelper lite om dette ikke følges opp ved at beslutningstagerne tar i bruk de virkemidlene de har for å bedre situasjonen. Det nytter ikke å overlate det til helseforetakene selv, mener Holand.

Han har gjort beregninger på hvor mange flere geriatristillinger som er nødvendig for å dekke opp det Stortinget har vedtatt.

– Man trenger minst 60 nye geriatristillinger for å dekke et minimum for å komme i gang der de ikke har geriatrisk enhet i dag, sier Holand.

Han understreker at faktisk behov er betydelig høyere.

– Men det viktigste er at det blir geriatri slik at publikum blir kjent med hva geriatrien tilbyr som de ikke får i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Holand mener det slik situasjonen er i dag, er en geografisk diskriminering når det gjelder geriatritilbudet til befolkningen.

– Det som er viktig er at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet går ut og sier at de jobber for en likeverdig helsetjeneste uavhengig av for eksempel hvor du bor i landet og hvor stor inntekt du har. Men når det gjelder geriatri er det veldig skjevt fordelt geografisk, sier han og fortsetter:

– De som bor på feil sted får et dårligere tilbud enn det som er dokumentert at har best effekt.

Det er tydeligst i Bergen hvor den tredjedelen som sogner til Haraldsplass Diakonale Sykehus, får utmerket utredning og oppfølging, mens de to tredjedelene som sogner til Haukeland universitetssykehus, hvor de ikke har geriatrisk avdeling, ikke får det, mener Holand.

Han forteller at det er stor interesse blant yngre leger som ønsker å spesialisere seg innen geriatri, men fordi det er få stillinger på sykehusene er de redde for å stå uten jobb etter at den lange utdannelsen som kreves, er gjennomført.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis det opprettes flere stillinger, er det mitt inntrykk at mange yngre leger vil satse på geriatri, sier Holand.

Les også: – Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

– Utfordrer samhandlingen

De eldre pasientene har gjerne hyppig kontakt med helsetjenesten over tid, og flytter mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, i form av fastlege og hjemmetjenesten eller sykehjem, noe som gjør at denne gruppen utfordrer samhandlingen mellom disse nivåene i stor grad, forklarer Midtbø Kristiansen i Aldring og helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den klart største delen av tiden behandles disse pasientene likevel i primærhelsetjenesten - enten i sykehjem eller av fastlege og hjemmetjenesten i samarbeid.

Aldring og helse jobber med å øke kompetansen gjennom mange ulike kurs og opplæringsmodeller. For eksempel har om lag 23.000 ansatte i kommunal pleie- og omsorgstjenesten fra 2007 frem til i dag deltatt opplæringsprogrammet Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC, forklarer Midtbø Kristiansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De demografiske endringene, og spesielt økningen i antall gamle over 80 år de neste 30-40 årene, vil gjøre det nødvendig at alt helsepersonell, uavhengig av arbeidsarena, har best mulig kompetanse om eldres helse- og omsorgsbehov slik at samhandlingen mellom de ulike aktørene fungerer optimalt, sier daglig leder Kari Midtbø Kristiansen.

Les også: – Sykehjemspasienter med demens lider unødig

– Forstår ikke symptomer uten kunnskap

Geriatriprofessor Börje Bjelke forteller at han i møte med pasienter og pårørende på Hukommelsesklinikken på Ahus opplever et skrikende behov for økt kunnskap om hva som er frisk aldring og hva som ikke er frisk aldring. Foto: Privat
Geriatriprofessor Börje Bjelke forteller at han i møte med pasienter og pårørende på Hukommelsesklinikken på Ahus opplever et skrikende behov for økt kunnskap om hva som er frisk aldring og hva som ikke er frisk aldring. Foto: Privat

Overlege Bjelke forklarer at han i det daglige arbeidet møter på stor kunnskapsmangel innen geriatri.

– Når jeg jobber med å ta imot pasienter på Hukommelsesklinikken på Ahus, møter jeg på et skrikende behov for mer kunnskap. Dette uttrykker både pårørende og pasienter og helsepersonell, sier han.

Ifølge professoren vil økt kunnskap for eksempel kunne føre til at man plukker opp små, enkle ting, som kan bety en stor endring i hverdagen for pasientene det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har man ikke kunnskap innen geriatri forstår man ikke alltid hva som ligger bak symptomer man støter på. Det kan være endringer i atferd som kan være første tegn på infeksjon. Det kan være smerter som ikke egentlig er smerter, men kan være tegn på ensomhet eller depresjon. Og for eksempel vil mangel på appetitt gi høy risiko for fall, depresjon og kognitiv svikt, som kan være dødens første steg, sier Bjelke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holand er enig i at det er viktig med økt kunnskap også blant folk flest.

– Det som er stor utfordring i geriatri er at folk ikke skjønner at pasienten kan ha nytte av en geriatrisk vurdering. Ofte tror pasienten selv og pårørende at plagene skyldes alderen, derfor får de ikke den spesialistundersøkelsen som de etter min mening, har krav på. Derfor trengs det mer kunnskap blant publikum om at det er en fordel å ha blitt vurdert ved en geriatrisk avdeling. For eksempel kan for mange eller feil medisiner gi problemer som pasienter og pårørende tror skyldes alder, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har tidligere snakket med overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk som har forklart at bivirkninger av medisiner kan oppfattes som demens.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

Private kurs og folkemøter

Geriatriprofessor Bjelke har nå gått sammen med de private utdanningstilbyderne Campus Moss og Global Learning Larvik om et initiativ for å gjøre noe med kunnskapsmangelen, gjennom å tilby intensive kurs blant annet til de som jobber i hjemmetjenesten, på sykehjem og på sykehus.

På kurset, som skal kunne gjennomføres i løpet av en dag, vil det blant annet være gjennomgang av vanlige myter om eldres helse. Mysteriet hjernen, med særlig fokus på kognitiv svekkelse, demens og atferdsendringer, samt ernæring, smerter og legemiddelbruk er andre temaer som vil dekkes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spesielt de som jobber ansikt til ansikt med eldre, men som ikke har utdanning på geriatrifeltet, vil ha stor nytte av kurset, mener Bjelke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ved å lære mer kan de forbedre kvaliteten på det de yter mot pasienten, og samtidig er det mer givende å jobbe med eldre når man har mer kunnskap på feltet, sier han.

I tillegg til å tilby kurs til folk som jobber med eldre mennesker, vil Bjelke og kollegene bruke folkemøter for å øke kunnskapsnivået om eldres helse blant vanlige folk.

Denne uka gjennomfører de et folkemøte i Moss, der de vil snakke om en del av de samme temaene som dekkes av kurset.

– Folkemøtet er første steget for å få ut informasjon og gjøre noe med kunnskapsmangelen der ute om geriatri. Det er viktig å få folk til å forstå hva som er frisk aldring og hva som ikke er frisk aldring. Dette blir vårt første folkemøte, men jeg håper det blir mange flere i tiden fremover, sier Bjelke.

Les også: – Livsstilsendringer er uglamorøst men har en utrolig effekt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Viktig å markedsføre geriatri

Verken leder i Norsk geriatrisk forening Nils Holand eller daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Kari Midtbø Kristiansen vil mene noe om det private tilbudet som Bjelke og samarbeidspartnerne lanserer.

– Det er viktig med kompetanse om eldres helse, men dette konkrete tilbudet kjenner jeg for lite til, til å kunne uttale meg, sier Midtbø Kristiansen.

– Alle tiltak som fører til bedre forståelse for geriatri er positivt. Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere dette prosjektet, men det er positivt med økt kunnskap om geriatri, sier Holand.

– Det er viktig å markedsføre hva geriatri er for noe. Mange politikere snakker om geriatri, det har blitt et moteord, som ikke alle politikere vet hva det er, fortsetter han.

Les også: – Sykehjemspasienter med demens lider unødig