– Vi trodde det lå mye lenger frem i tid og plutselig var det skjedd

Da sauen Dolly ble født 5. juli 1996, var hun det første pattedyret som var blitt klonet fra en voksen celle. Her er hun fotografert på Roslin Institute 4. januar 2002. Foto: Reuters/Jeff J Mitchell
Da sauen Dolly ble født 5. juli 1996, var hun det første pattedyret som var blitt klonet fra en voksen celle. Her er hun fotografert på Roslin Institute 4. januar 2002. Foto: Reuters/Jeff J Mitchell
Artikkelen fortsetter under annonsen

5. juli var det 20 år siden sauen Dolly ble født. Nyheten sendte sjokkbølger over hele verden, men er vi kommet nærmere muligheten til å klone et menneske to tiår senere?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dolly

  • Født 5. juli 1996 i Edinburgh i Storbritannia.
  • Kloningen ble gjennomført av Ian Wilmut, Keith H.S. Campbell og deres kolleger ved Roslin Institute.
  • Forskerne prøvde å klone 276 embryo, med bare ett vellykket resultat.
  • Dolly fødte tre lam frem til 1999.
  • Dolly ble avlivet i 2003, bare seks og et halvt år gammel, fordi den led av en alvorlig lungesykdom. I tillegg var den halt på grunn av gikt. Det førte til diskusjon om hvorvidt klonede dyr eldes raskere enn andre dyr.
  • I 2010 ble Dolly klonet til fire nye eksemplarer som var eksakte genetiske kopier av forgjengeren.
  • Dyrevernere mener både klonene og surrogatmødrene opplever store lidelser som resultat av eksperimentene.

5. juli 1996 kom det et søtt lite lam til verden i Edinburgh i Storbritannia. Det fikk navnet Dolly, hadde alle lemmer i behold og så akkurat ut som ethvert annet nyfødt lam. Men fødselen var en sensasjon og markerte en av de viktigste milepælene i vitenskapens historie.

Dolly var skapt av DNA tatt fra juret hos en hunnsau, og ført inn i en tom eggcelle. Da nyheten om det første pattedyret klonet fra en voksen celle ble sluppet i februar året etter, sendte det sjokkbølger både blant forskere og menigmann.

– Vi trodde det lå mye lenger frem i tid og plutselig var det skjedd. Frykten som ofte kommer i bioteknologisammenheng, slo inn med full kraft. Redselen for at ting skjer veldig fort, at vi ikke har kontroll på det og at det vil få uante konsekvenser, minnes Berge Solberg, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Berører frihetsaspektet

Da det første sjokket over Dollys fødsel hadde lagt seg, kom både lovgivning og internasjonale uttalelser på plass svært fort. Sauen ble trukket fram som en av de viktigste vitenskapelige gjennombruddene det siste tiåret, men utløste også en lang etisk diskusjon.

Den første og mest kjente kloningen av et dyr var i Skottland sommeren 1996, da sauen Dolly ble framstilt av sin mors jur. Foto: AP Photo/PA
Den første og mest kjente kloningen av et dyr var i Skottland sommeren 1996, da sauen Dolly ble framstilt av sin mors jur. Foto: AP Photo/PA

– UNESCO hadde for eksempel en bioetisk menneskerettighetserklæring som slo fast at kloning stred mot menneskets verdighet. Det var mye oppmerksomhet rundt dette med at selv om vi har bevist at vi kan klare det med dyr, så må vi for all del unngå at vi forsøker dette på mennesker, forteller Solberg til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva tenker du sånn ut fra et rent profesjonelt ståsted om kloning av mennesker?

Jeg synes det er veldig fornuftig å tenke at det er noe vi ikke skal gå inn på, og jeg har sans for argumentet om at kloning berører frihetsaspektet ved det å være et menneske. Jeg tror ikke et klonet individ er en kopi av et annet menneske både i tanke og sinn, men det kan være risikoer knyttet til det å oppleve seg selv som kopiert. Derfor bør vi ikke gå den veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ett skritt nærmere kloning av mennesker

Ingen garantier for mot menneskekloner

Med en tilnærming kalt kjerneoverføring med elektrofusjon, fulgte klonede kuer, kyllinger, griser og katter i Dollys kjølvann. Men 20 år etter Dolly er det så vidt vi vet ikke blitt klonet mennesker.

Sånn sett er vi på det samme stedet, men nå med et litt mer avslappet forhold til kloning fordi vi har sett at det er blitt satt et skille som sier at denne teknikken ikke skal benyttes på mennesker.

(Saken fortsetter under)

24. februar 1998 ble det sluppet et bilde av Mr. Jefferson, en klonet kalv som produsert av de samme som sto bak Dolly. Foto: AFP Photo

Hvilke garantier har vi for at det ikke bedrives kloning av mennesker et eller annet sted på kloden?

For å få til kloning av mennesker må du ha et ganske omfattende forskningsmiljø og omfattende forskningslaboratorium. Det ville vært kjent i miljøet dersom den type forskning ble satt i gang. Noen garanti har man aldri og det skjer jo forskning rundt om i verden som man ikke vet noe om. Men foreløpig er det ingen ting som tyder på at slikt foregår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forsker ser for seg kloning av neandertalere

Fortsatt tro på norsk regelverk

Kloning av husdyr med spesielt gode egenskaper forekommer i dag i en del land. I Norge er kloning strengt regulert ved lov, og det er ikke lovlig å klone virveldyr eller krepsdyr. Dispensasjon kan gis til medisinsk eller biologisk forskning, men dispensasjon gis aldri for kloning av primater. Men kan det finnes grunner til å akseptere kloning av mennesker?

Berge Solberg. Foto: Hanne Jakobsen
Berge Solberg. Foto: Hanne Jakobsen

Ja, det kan jo finnes grunner til å akseptere det og enkelte har argumentert for at det er mindre problematisk enn magefølelsen tilsier. Innenfor etikken snakkes det ofte om en spontan, følelsesmessig motreaksjon som veldig mange får når de hører ordet «kloning».

Solberg forteller at flere argumenterer med at to kloner er som to eneggede tvillinger, og at det å være enegget tvilling ikke er problematisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, det ene er forsøkene med mennesker som må til for å få utviklet teknikken. Det vil være problematisk fordi det ikke synes å rettferdiggjøres av noen ting. Det andre er at mange vil si det er en forskjell mellom spontant skapte eneggede tvillinger og kloninger, i hvert fall så fremt de har som formål å bli en kopi av noe som allerede finnes.

– Argumentene som var oppe i den gamle kloningsdebatten, var retten til en åpen fremtid. At du skulle føle du ikke hadde levd før fordi du var en kopi av et annet menneske.

Les også: Tannlege vil klone John Lennon

Emosjonelt og eksistensielt ubehag

Solberg tror vi fortsatt vil komme til å ha et strikt regelverk når det gjelder kloning. Det eneste sannsynlige scenariet han ser for seg kunne rokke ved et bastant nei, var om kloning plutselig fant sted og ble normalisert et eller flere steder i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom man kunne se at det ikke skilte seg nevneverdig fra annen form for kunstig befruktning. Men jeg tror at vi i overskuelig fremtid vil ha et tydelig forbud mot kloning. Det vil være stor oppslutning i bevisstheten til folk flest om at et slikt forbud er fornuftig, mener Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg ville det vært knyttet til et emosjonelt og eksistensielt ubehag ved tanken på å være klonet som jeg mener vi skal ta på alvor som kultur.

Les også: Utdødd dyreart klonet tilbake

Fido 2.0

Se for deg at du har et kjæledyr du er svært glad i, men dyrlegen forteller deg at det er på tide å avlive det av helserelaterte årsaker. Gjennom kloning kan du ha din firbente venn hos deg i nye tolv-tretten år. Men, vil en klone være 100 prosent lik originalen?

Vi er jo alle et produkt av arv og miljø, det er flere faktorer som spiller en rolle. Vi mennesker har i tillegg selvbevissthet. Vi kan for eksempel ha en bevissthet om at vi er et klonet menneske, som ikke ville inngått i den du er blitt klonet fra. Det gjør at du alltid vil avvike fra den personen du er blitt forsøkt kopiert som.

En hund vil ikke ha bevissthet om at den er en hund eller at den er klonet. Så i den forstand kan du si at dyret vil være mer den samme som originalen. Men samtidig åpner du for et stort filosofisk spørsmål fordi for deg vil den jo likevel ikke være den samme. Hadde de to hundene sittet ved siden av hverandre, så ville du kunne se at den ene er forskjellig fra den andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Australske forskere har forsøkt å klone pungulv fra et foster som har vært lagret i sprit. Dette har vist seg vanskelig på grunn av større DNA-skader enn forventet. Det er likevel håp om at arten en gang i fremtiden kan gjenopplives. Den siste kjente pungulven døde i 1936. Foto: Reuters/David Gray
Australske forskere har forsøkt å klone pungulv fra et foster som har vært lagret i sprit. Dette har vist seg vanskelig på grunn av større DNA-skader enn forventet. Det er likevel håp om at arten en gang i fremtiden kan gjenopplives. Den siste kjente pungulven døde i 1936. Foto: Reuters/David Gray

Men så kommer det litt kinkige spørsmålet: Hva hvis de ikke er forskjellig, hva er de da? Er det bare to dyr, eller er det noe inni hunden i form av en sjel som er forskjellig?

– Jeg tenker at det er viktig at kloningsteknikken utløser den typen spørsmål. Derfor er det kanskje litt problematisk å klone hunden, men veldig mye mer problematisk å klone deg selv. Av og til burde vi kanskje slippe å forholde oss til de spørsmålene.

Les også:

Vil klone mammut

Forskerne vil klone oss – digitalt