Bente trengte bare å se på leiligheten på Tøyen i tre minutter før hun var solgt

Da Bente Helenesdatter Pettersen (57) så den lyse hjørneleiligheten som var til salgs i Lille Tøyen Hageby i 1997, var hun solgt.

- Jeg ble helt forelsket. Det var inngangen fra hagen, de store trærne og den lyse og luftige leiligheten hadde lys fra tre kanter ... Her skulle endelig datteren min få hage!

Bente smiler over minnet.

- Jeg tror jeg så på den i tre minutter, og så bød jeg.

Hodejegeren, som også er fotograf og kunstmaler, var langt fra den eneste leiligheten hadde hatt en amorøs effekt på. Selgeren var nemlig en kvinne som hadde leid ut et av rommene sine til en mann, og søt musikk hadde oppstått mellom dem. I den gode karmaen flyttet Bente og datteren inn i nabolaget, der gamle damer steker vafler til det lokale fotballoppgjøret på søndager, og der man alltid er velkommen inn til naboer som griller i hagen.

Den avslappede, sosiale atmosfæren i hagebyen er noe Bente også har brakt med seg inn hjemmet sitt. Så fort du kommer innenfor døren høres knitrelyder fra ildstedet på kjøkkenet.

Ulike hvite nyanser har selskap av mørkt treverk og luftige lamper, og på veggene henger store fotografier og malerier – de fleste fra Bentes egen produksjon. Leiligheten er full av personlige detaljer som Bente har samlet gjennom årene.

Les også: Dette må du huske når du legger tapet

Søker etter motsetninger

- Hjemmet mitt kommer aldri til å se ut som dem du ser i interiørkataloger, for jeg synes det er viktig å skape noe personlig. Og aller best liker jeg det som ikke passer helt inn, smiler Bente, og viser vei ned i leilighetens underetasje.

Der henger en diger lampe ned, midt i rommet. En lampe Bente har stanget i utallige ganger, men som like fullt henger akkurat der den må henge, ifølge eieren. For når Bente jobber med interiøret i et rom, så er det ikke harmoni hun leter etter. Det er heller motsetninger.

- Jeg synes det er kult å sette ting sammen som egentlig ikke passer sammen. Jeg vil for eksempel aldri ha bare varme farger, jeg må alltid blande med noe kaldt. Strukturen i bildene mine eller interiøret kan godt være hard, men da må det være noe i nærheten som er mykt også. Og hvis konsistensen på noe er tungt, er det fint å kombinere det med noe lett.

Det lette og luftige er den største luksusen et hjem har, mener Bente. Derfor lever hun etter en regel som sier at hun aldri skal ha ting fremme som hun ikke virkelig må ha fremme. Noe som er en utfordring når man er såpass sentimental som 57-åringen.

Les også: Har du tenkt å kjøpe leilighet i første etasje?

Utfordring å kvitte seg med ting

- Jeg har nesten to-tre barndomshjem gjemt i kjelleren. Jeg tror alle her på Lille Tøyen synes det er den største utfordringen ved å bo her – vi har flere etasjer som innbyr til å ha for mye stæsj!

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Så Bente rydder unna, men beholder noen av de forstyrrende elementene. De som ofte finner sin plass helt tilfeldig, fordi hun har satt dem fra seg mens hun holder på å finne ut hvor hun skal ha dem.

- Det bidrar til at jeg får en hjemmefølelse. Antageligvis fordi det er sånn jeg har vokst opp hos besteforeldrene mine. I et skikkelig arbeiderhjem, der vi hadde falsk panel i palisander og bjørk, samt en million duppeditter, fordi de tok vare på alle gaver de fikk og alt vi lagde som barn. Men for et koselig hjem! Jeg tror mye av arven derfra er det jeg har ønsket å ta med meg inn hit. Det skal være rolig, ikke mas, ingen prestasjon.

Hun setter seg ned ved det store fiberbetongbordet på kjøkkenet, der gjestene kan sitte så lenge de vil, og der materialet tåler sølet både fra malestunder med barnebarnet Bob, og vinkvelder.

- Ofte sitter vi her, men noen ganger har vi sofaselskap, og da ringer jeg og bestiller pizza. Da skjer det ofte at noen sovner på sofaen. Og da vet jeg at jeg har lyktes!

Les også: Slik lykkes du med hekk

Artikkelen er opprinnelig publisert på Klikk.no.