Celleforandringer:Dette må du vite om celleforandringer

Celleforandringer er «unormale» celler i livmorhalsen.

– Det kan være forstadier til kreft, men trenger ikke å være det, sier Maren F. Hansen, stipendat og molekylærgenetiker på Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Ulike grader

En celleprøve kan vise ulike grader av celleforandringer, som går fra lette forandringer til mer alvorlige.

– I de fleste tilfeller vil ikke celleforandringen utvikles til kreft. Det er først når celler med alvorlige forandringer trenger gjennom slimhinnen og kan spre seg via blod- og lymfeårer, at man kaller det for kreft, opplyser Hansen.

Ved å behandle forstadiene ved alvorlige celleforandringer, forebygger man utvikling til kreft.

– Celleforandringer kan også forårsakes av blant annet sopp, virus, bakterier, andre mikroorganismer, stråling og cellegift, sier Hansen.

Les også: Vi er mest redde for kreft, men flest dør av hjerte- og karsykdom

Celleprøve

I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år påminnelse om å ta en regelmessig celleprøve fra livmorhalsen; en såkalt screening eller masseundersøkelse mot livmorhalskreft, hver tredje år.

– Du må selv bestille time for å ta denne prøven, som oftest gjøres dette hos fastlegen, sier Hansen.

Prøven tas ved bruk av spatel og børste, eller en kombinasjonsbørste, slik at overflateceller fra livmorhalsen skrapes ut fra det området hvor de fleste celleforandringer oppstår. Prøven sendes så ut til cytologilaboratorium hvor den blir mikroskopisk vurdert av spesialutdannede bioingeniører.

– Celleprøven tas fra overflaten av livmorhalsen, og fra livmorhalskanalen. Målet med det er å skrape/høste celler fra de to områdene. Celleprøven blir sendt til mikroskopisk undersøkelse, der man ser på hvordan cellene ser ut i forhold til hvilket området de er høstet fra, sier gynekologspesialist Damia Al-Heeti ved Byporten Legesenter i Oslo.

Les også: Storbritannia åpner for forsøk med livmortransplantasjon

Oppfølging hos fastlegen

– Dersom det finnes unormale celler, vil bioingeniøren gi et diagnoseforslag til en patolog, som har endelig ansvar for diagnostikk og oppfølging. Laboratoriet sender resultatet tilbake til fastlegen, som har ansvaret for riktig oppfølging av kvinnen. Alle slike laboratorieresultater overføres til Kreftregisteret, opplyser Hansen.

Celleprøven skal ikke tas under menstruasjon.

– Det kan være noe ubehag ved å ta en celleprøve, det varierer fra person til person, sier Al-Heeti.

Det tar cirka tre-fire uker før man få svar på prøven.

Les også: Ny blodprøve oppdager kreft tidligere

Ingen symptomer

– Ved celleforandringer har man som oftest ingen symptomer i det hele tatt, og kvinnene føler seg friske, sier Hansen.

Slike forandringer oppdages som regel i celleprøver tatt i forbindelse med screening.

– Ved livmorhalskreft kan man få symptomer som unormal eller vedvarende blødning fra skjeden, blodig og illeluktende utflod, eller blødning etter samleie. Det vil variere fra kvinne til kvinne, og etter hvor langt sykdommen har kommet, forteller Hansen.

Hun understreker at det viktigste er å ta regelmessige celleprøver.

– Halvparten av de som har fått livmorhalskreft i Norge har ikke tatt celleprøve i løpet av de siste ti årene.

Les også: Er du redd for kreft?

Humant papillomavirus (HPV)

Ved lett grad av celleforandringer vil man undersøke om det er høyrisiko HPV ( humant papillomavirus) i den samme celleprøven.

– HPV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt, og er svært vanlig blant seksuelt aktive. Det finnes lavrisiko og høyrisiko HPV-typer, sier Hansen.

Det finnes over 100 typer av virus i familien humant papillomavirus (HPV). De ulike virusene kan gi oss mennesker ulike tilstander.

Det er noen typer av HPV som gir vorter på hender og føtter , mens andre gir kjønnsvorter , og noen andre typer igjen kan gi kreft, og da spesielt livmorhalskreft.

Les også: Bedre overvåking av prostatakreften

Vedvarende infeksjon med høyrisiko-HPV er årsaken til utvikling av livmorhalskreft.

– Dersom HPV-testen er negativ, kan kvinnen vente i tre år med å ta ny prøve. Dersom testen er positiv, betyr det at kvinnen har økt risiko for å utvikle alvorlige celleforandringer, og må ta ny celleprøve om seks til tolv måneder, forteller Hansen.

Les også: Magefedme kan øke risikoen for kreft

Behandling anbefales

Ved alvorlig grad av celleforandringer eller dersom lette celleforandringer og/eller positiv HPV-test vedvarer over tid, henvises man til gynekolog for videre undersøkelse.

Gynekologen vil utføre kolposkopi, en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinner ved hjelp av en spesialkikkert eller mikroskop.

I forbindelse med kolposkopien tar gynekologen små vevsprøver som sendes til et patologilaboratorium for mikroskopisk vurdering.

– Dersom vevsprøvene tatt hos gynekologen viser alvorlige celleforandringer, anbefales behandling. Behandlingen går ut på å fjerne områdene med celleforandringer på livmorhalsen, ved å ta bort nederste del av livmorhalsen. Dette er en såkalt konisering, forteller Hansen.

Les også: Forskning: Lavere doser cellegift kan holde kreft i sjakk

Kreftregisteret

– Ifølge Kreftregisteret er det cirka 25.000 norske kvinner som hvert år får konstatert unormale celler i livmorhalsen ved celleprøve. Av disse har 3000 celleforandringer som må behandles. Det er cirka 300 som får livmorhalskreft, og cirka 100 dør av sykdommen, opplyser Hansen.

Det finnes en vaksine mot HPV.

HPV-vaksine gir best beskyttelse mot alvorlige (høygradige) celleforandringer dersom det gjøres før fylte 17 år, ifølge en ny, stor studie fra Karolinska Institutet og Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Les også: Dette bør du spise for å unngå kreft

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les også:

Noe av det viktigste du kan gjøre er å bli kjent med brystene dine

Strøm mot hjernen demper fibromyalgi-smerter

Legene trodde Maria var gravid med tvillinger

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no