Fedmeoperasjoner kan gi bivirkninger resten av livet

Overvekt er et av vår tids største helseproblemer, og kan føre til en rekke sykdommer: Diabetes, høyt blodtrykk, nedslitte hofte- og kneledd, hjerteproblemer og så videre. Levealder vil også bli forkortet.

Mange ønsker en livsstilsendring, men med så mange kilo ekstra på kroppen er det vanskelig å komme i gang. Dermed kan en fedmeoperasjon være løsningen. Det er anbefalt å gjennomføre en slik operasjon dersom man har hatt en BMI på over 40 i mange år. Det kan også være nødvendig for pasienter med lavere BMI.

Body Mass Index: Har du BMI på over 40, er det anbefalt med fedmeoperasjon.

Det er allikevel viktig å være klar over de mange bivirkningene man kan få av en slik operasjon.

– Vektreduserende kirurgi kan medføre alvorlige komplikasjoner, og spesielt langtidsbivirkningene er lite kjent, og lite forsket på, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, og seksjonsleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

Les også: For mye fokus på mat

Mange mulige bivirkninger

Skandinaviske registerdata viser at:

6,5 prosent av de 6500 som ble operert i Sverige i 2014, fikk minst én komplikasjon den første måneden etter operasjonen

2,3 prosent fikk en alvorlig komplikasjon (blødning, infeksjon, lekkasje) tidlig etter operasjonen.

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein og galleblærebetennelse. Det kan også føre til mangler på viktige vitaminer og mineraler – de fleste som blir operert må få ekstra tilskudd av dette (et multivitaminpreparat, vitamin B12, vitamin D og kalsium). Menstruerende kvinner trenger også jerntabletter.

– Nyere studier viser at beintettheten synker etter vektreduserende kirurgi og stor vektreduksjon, men det er usikkert om dette fører til økt fare for brudd, sier Hjelmesæth.

Les også: – Folk med fedme får lettere infeksjoner enn normalvektige

Må være klar over bivirkningene: Jøran Hjelmesæth sier man kan få mange plager etter en fedmeoperasjon.

Kjente plager etter fedmeoperasjon:

• Kvalme
• Magesmerter
• Forstoppelse
• Diaré

Vektreduserende kirurgi, spesielt gastrisk bypass, øker også risikoen for lavt blodsukker etter måltider (ofte milde, sjelden invalidiserende plager), og risikoen er størst hos de uten diabetes.

– Akutt inneklemming av tarm, såkalt intern herniering, sees også relativt ofte (5-10 prosent) etter gastrisk bypass, og kan opptre flere år etter overvektsoperasjonen. Tilstanden kan være forbigående og plagsom, eller irreversibel og medføre tarmslyng og behov for akutt operasjon, forklarer Hjelmesæth.

Les også: Når bør du gå ned i vekt?

Lege ved Oslo Universitetssykehus: Torgeir Thorson Søvik

68 prosent får bivirkninger etter fedmeoperasjon

En ny studie fra Aarhus Universitet viser at 68 prosent av pasientene som ble fedmeoperert, fikk bivirkninger etter operasjonen. 87 prosent sa allikevel at de hadde det bedre, eller mye bedre, enn før de ble operert.

– Etter gastrisk bypass-operasjon går pasienter vanligvis raskt ned i vekt over kort tid. Dette kan innebære store omveltninger både på det fysiske og psykiske plan for den enkelte pasienten, sier Torgeir Thorson Søvik, lege ved Oslo Universitetssykehus og leder av Norsk forening for fedmekirurgi.

Både i den umiddelbare tiden etter operasjon og på lang sikt, er fedmeoperasjon forbundet med økt risiko for en rekke medisinske tilstander og ulike bivirkninger.

– En rekke av plagene er også vanlig blant pasienter som ikke er fedmeoperert.

Les også: Blindtarmbetennelse

Vanlig med regelmessig oppfølgning

Komplikasjonene kan oppstå på kort og lang sikt. Ifølge Søvik er de mest alvorlige komplikasjonene kort tid etter operasjon tarmlekkasje og blødning i bukhulen eller fra tarmen.

– Kroniske magesmerter, tarmslyng, magesår, nyrestensykdom og såkalt dumping, et karakteristisk ubehag etter matinntak, kan inntreffe. Enkelte pasienter kan i sjeldne tilfeller utvikle alvorlig ernæringssvikt.

I det offentlige helsevesenet er det vanlig med regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten i flere år etter fedmeoperasjoner.

– Noen pasienter bør følges livslangt. Både leger, sykepleiere, psykologer og kliniske ernæringsfysiologer bidrar ofte i slik pasientoppfølging, sier Søvik.

Har du spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger her.