– Svært ærlig om økologisk landbruk

Rapporten «Økologiens bidrag til samfundsgoder» er en kartlegging av tilgjengelig kunnskap om økologisk landbruks samfunnsbidrag, med utgangspunkt i danske forhold. 75 forskere og eksperter har bidratt.

– Denne rapporten er basert på danske forhold, men det er interessant å se på konklusjonene med norske briller, sier seniorforsker ved NORSØK, Anne-Kristin Løes, til ABC Nyheter. NORSØK er en privat, selvstendig stiftelse og «et nasjonalt senter for tverrfaglig forskning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk.»

– En stor forskjell mellom Danmark og Norge er at man der har hatt store forskningsprogrammer spesifikt på økologisk jordbruk i flere år. I Norge har disse forskningsmidlene inngått i samme pott som forskning på øvrig landbruk, sier Løes.

– Danmark er suverent ledende på økologisk forbruk i Europa, og fremstår som et fyrtårn i europeisk sammenheng.

Les også: Økologiske produkter utgjør en tidel av målsettingen

Sunn mat?

Økologiens betydning for forbrukernes helse er et komplisert område å forske på, siden det er mye mer enn maten som påvirker helsa.

– Det finnes grundige forskningsartikler som hevder at økologisk mat er sunnere. Så finnes det andre som hevder at det ikke er betydelige forskjeller. Det som er sikkert er at du får i deg betydelig mindre rester av plantevernmidler ved å spise økologisk, og det er langt færre tilsetningsstoffer som er tillatt i økologisk mat, sier Løes.

– Fra mitt ståsted blir det et mas om at vi må ha «sikre bevis» for at økologisk er sunnere som en dårlig unnskyldning for å la være å kjøpe det eller støtte opp om slik produksjon.

Bilder fra økologispesialisten Røtter på St. Hanshaugen i Oslo. På landsbasis solgte dagligvarehandelen økologiske varer for 1,74 milliarder kroner i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er en kjensgjerning at økologiske produkter har lavere innhold av sprøytemidler og tilsetningsstoffer, ofte har flere mineraler og antioksidanter, samt at økologisk svinekjøtt i Danmark har lavere innhold av antibiotika, skriver Videnskab.dk.

Les også: – Listhaug styrer oss mot en økologisk katastrofe

Norske studier

Det er ikke så mange norske vitenskapelige studier som sammenligner helsebetydningen av å spise økologisk og konvensjonell mat. Mor-Barn-undersøkelsen til Folkehelseinstituttet viste i fjor at mødre som spiser mye økologisk mat sjeldnere får sønner med misdannelse i urinrørsåpningen. Mødre som spiste mye økologisk mat, hadde også mindre risiko for å få svangerskapsforgiftning. Disse resultatene var ikke presentert da Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2014 påoppdrag fra Mattilsynet gjennomgikk vitenskapelig litteratur fra inn- og utland for å beskrive forskjeller mellom økologisk og konvensjonell produksjon. Et av målene var å svare på om det var helsefremmende å spise økologisk mat. Vitenskapskomiteen konkluderte med at det «basert på forskningen som finnes i dag, ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.»

Les også: – Historien viser at kjemiske stoffer aldri er mindre giftige enn vi trodde

Miljø og energi

Men den danske rapporten tar for seg langt flere områder enn bare hvor sunn maten er å spise for mennesker, som miljø og energibruk.

Økologisk melkeproduksjon er ifølge rapporten mer positiv enn konvensjonell, blant annet på grunn av mindre utvasking av nitrogen fra dyrka mark. I økologisk svine- og hønseproduksjon forholder det seg motsatt, fordi dyra går mye ute. Samtidig får man mer ammoniakkfordampning, fordi hvert dyr har mer plass inne.

Ø-MERKET: Medlemsorganisasjonen Debio godkjenner og kontrollerer økologiske produkter i Norge. Foto: Debio / NTB Tema

– Miljø er et enormt område. Hvis man ser på sprøytemidler og jordens bærekraftighet på lang sikt er økologi positivt. Men hvis man ser på utvasking av nitrogen er det noen ganger positivt og andre ganger negativt, sier en av rapportens bidragsytere, John Erik Hermansen, til Videnskab.dk.

Han er seksjonsleder ved institutt for agroøkologi ved universitetet i Aarhus.

Økologisk jordbruk er også mer energikrevende, fordi kjemiske ugrasmidler erstattes med hyppig jordbearbeiding. Livet utendørs gjør at dyra avgir flere drivhusgasser. Men hvis man regner med det indirekte energiforbruket i konvensjonelt landbruk; fremstilling av sprøytemidler, import av fôr og fremstilling av kunstgjødsel, kan det tenkes at konvensjonelt landbruk har en mer negativ påvirkning på klimaet i sum, heter det i Videnskab.dks oppsummering.

Les også: – Historien viser at kjemiske stoffer aldri er mindre giftige enn vi trodde

Dansk-norske forskjeller

Det er forholdsvis små sammenhengende områder i Norge som egner seg for jordbruksproduksjon. Av hele landarealet er knapt 3 prosent jordbruksareal, skriver SNL.no.

– Til sammenligning er nesten hele Danmark jordbruksareal, sier Løes.

Men også i Norge, som deler av Rogaland og Østfold, har vi jordbruksområder som ligner mer på forholdene i Danmark, understreker hun.

– Landbruk i Danmark og Norge har også svært forskjellige rammebetingelser. Det konvensjonelle landbruket i Danmark er mer industrialisert sammenlignet med Norge. De har for eksempel stor svineeksport, i motsetning til oss.

– Fordi danskene har så stor på griseproduksjon er det også flere svinebønder og hønseprodusenter som driver økologisk i Danmark. I Norge har vi en del på egg, men ikke så mye på slaktekylling og gris.

I Norge handler økologisk landbruk mer om melkeproduksjon, forteller Løes.

Les også: – Mattilsynet er forbrukernes uavhengige vaktbikkje

Økt omsetning av økologiske varer

Det økologiske jordbruksarealet utgjorde ved utgangen av 2014 4,7 prosent av det samlede norske jordbruksarealet. 2.232 primærprodusenter var en del av Debios kontrollordning for økologisk landbruk i 2014.

Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 11,5 prosent fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015, målt i verdi. Dagligvarehandelen solgte økologiske varer for 1,74 milliarder kroner i 2014, en økning på nesten 30 prosent på et år.

I økologisk husdyrhold er det et mål å tilgodese dyrenes naturlige atferd og behov. Hver gård skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Det skal være balanse mellom areal og dyretall, slik at tilførsel av husdyrgjødsel står i forhold til plantenes behov og med minst mulig fare for utvasking og avrenning av næringsstoffer til omgivelsene.

Mange vil mene at dyra har det bedre i økologisk landbruk, men den danske rapporten peker også her på både fordeler og ulemper.

Risiko ved «naturlig» liv

Økologiske dyr lever mer «naturlig» med bedre plass, tilgang på grovfôr, og mulighet til å bevege seg ute i frisk luft hver dag. Men utelivet kan også gi ulemper. Blant smågriser og kalver er det høyere dødelighet i økologiske besetninger i Danmark, blant annet fordi de lettere kan pådra seg smitte. Det er også vanskeligere å holde oppsikt med smågrisene når de blir født ute i det fri.

Den norske rapporten fra 2014 så på helse for forbrukerne, dyrehelse og dyrevelferd. Den tok ikke for seg hvor bærekraftig økologisk og konvensjonell produksjon er, og vurderte heller ikke konsekvensene for miljøet av økologisk kontra konvensjonell produksjon.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge, sa leder av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Jan Alexander, ved fremleggelsen av sammenligningen i 2014.

Årsaken til at forskjellene er små er at Norge har et strengere regelverk for dyrevelferd i konvensjonell produksjon enn andre europeiske land, mente komitéen.

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep, het det i den norske rapporten.

– Ærlig fremstilling

Redaktøren for den danske rapporten, Lizzie Jespersen, mener at i sum er det flest fordeler ved økologisk landbruk. Der økologien særlig scorer høyt, skriver Videnskab.dk, er ved påvirkningen på natur og biologisk mangfold. Forskningen viser et større mangfold av dyr og planter på økologiske jorder enn de konvensjonelle.

– Jeg synes dette er en svært ærlig fremstilling av både positive og negative sider ved økologisk landbruk. Det er utfordring ved dyrehold i friluft, og man vil aldri få jordbruk som ikke har noen forurensende effekter, sier Løes i NORSØK til ABC Nyheter.

– Jeg synes for mye av debatten i Norge har dreid seg om en sammenligning av økologisk og konvensjonelt landbruk. Begge systemer forsøker hele tiden å forandre seg og lære, og ville tjene på å heller samarbeide enn å motarbeide hverandre.

16. februar legger Riksrevisjonen frem sin undersøkelse av «styresmaktenes arbeid for å nå målene om økologisk landbruk.» Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Landbruks- og matdepartementet har tilrettelagt for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk.

I Norge reguleres økologisk landbruk av økologiforskriften. Denne er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, og er basert på EU-standarden for økologisk produksjon. Denne gjelder også for danske forhold.