Ut av komfortsonen - eller ikke?

Det snakkes mye om at vi må ut av komfortsonen for å utvikle oss. Å jevnlig utfordre sin komfortsone er den eneste sannhet for mange mennesker. De digger å holde en tale de egentlig ikke tør eller kaste seg ut på jordomseiling med familien.

Men hva med alle oss som liker å sitte i sofaen med en kopp te og får nok adrenalin av å se på 71 grader nord? Skal vi virkelig tvinge oss til å gå ut av døren og leve på grensen?

Kan man gå for langt ut av komfortsonen – slik at det har motsatt effekt?

Ikke for alle

- Det er viktig å være klar over, og akseptere, at vi er ulike, sier psykoterapeut Bianca Schmidt.

- Derfor gjelder ingen absolutt fasit for alle. Det er misforstått at alle bør utfordre komfortsonen sin for enhver pris. Personlig elsker jeg det! Jeg kjenner at jeg får energi av å leve litt på grensen av hva jeg tør. Andre derimot, har ikke dette behovet. De elsker sitt trygge, vante liv. Og hvorfor skal vi fortelle dem at de bør leve annerledes?

Schmidt mener det viktigste er at vi lærer oss å lytte til oss selv.

- Spør deg selv: Er livet mitt spennende nok slik det er i dag? Er jeg fornøyd? Hvis svaret er ja, er det bare tull å presse seg til å gjøre noe annet. Mange kvier seg derimot for å utfordre komfortsonen, selv om de gjerne vil, fordi det er ubehagelig. Og det er noe annet.

Trygghet og variasjon

For det er ubehagelig å gå ut av komfortsonen. Hva vi opplever som ubehagelig derimot, er helt individuelt.

- Det som trigger deg, trigger ikke nødvendigvis meg. Vi har ulike komfortsoner. Grunnleggende for alle mennesker er at vi trenger både trygghet og variasjon. Hvor store doser vi trenger av hver enkelt derimot, er forskjellig. Noen er fra naturens side født mer stillferdige og forsiktige – de er gjerne mer trygghetssøkende. Andre elsker å få de store adrenalinkickene – de kjeder seg hvis det blir for trygt.

Ulike komfortsoner

Psykoterapeuten sier vi også kan ha ulike komfortsoner ut fra hvor vi befinner oss – og med hvem.

- Du kan være oppvokst på et lite sted i Norge, med de samme vennene og miljøet hele livet. Da er du kjempetøff i dette miljøet, som er trygt og kjent for deg. Hvis du kommer til New York derimot, i noe helt nytt og ukjent, kan du bli en annen. Lukket og usikker. Du er ute av komfortsonen din - og det er ubehagelig, sier hun.

- Ubehaget oppstår fordi du mister kontrollen, fordi det er fremmed og uvant og du ikke vet hvordan du skal håndtere det. Det kan være svært skummelt for mange. Når du mestrer det derimot, kan det gi en utrolig følelse av mestring. Så tør du kanskje å bryte en grense til – og en god sirkel er født. Du utvikler deg gradvis som menneske.

Nivåer av komfortsonen

Ifølge Schmidt er det ulike nivåer av komfortsonen. Og det er akkurat i grenselandet, der du føler man tøyer komfortsonen uten at strikken sprekker, at du kan lære noe. Der du føler at du står støtt og samtidig kjenner vinden rundt ørene.

Dette punktet befinner seg et eller annet sted i skjæringspunktet mellom frykt og trygt. Der kan du kjenne på spenning og beruselse, og samtidig på det litt skumle og dirrende.

- Det er ingen fordel å gå for langt, sier psykoterapeuten.

- Da kommer du inn i panikksonen. Der lærer du ingenting, der er det bare skummelt og du blir redd og fokuset er på å overleve. Etterpå må du ofte krympe deg sammen for å trygge deg igjen. Og det kan ta lang tid før du eventuelt tør å utfordre komfortsonen igjen.

Tøy litt og litt

Det beste du kan gjøre for å utvikle deg er å tøye komfortsonen litt og litt.

- Et menneske som kontinuerlig tøyer komfortsonen blir gradvis tryggere. Husk at utfordringene ikke kommer dalende ned i fanget på deg. Du må ut og oppsøke dem selv. Du trenger ikke legge lista så høyt. Har du lyst til å bli bedre på å flørte? Det er ikke nødvendig å ta på seg miniskjørt og gå på disco med en gang. Kanskje du heller skal gå på et kokkekurs? Slik gjør du noe praktisk samtidig som du kan øve deg på å flørte litt med de andre deltakerne. Og blir det ubehagelig, så husk at utvikling er ubehagelig. Det er smertefullt å vokse. Belønningen er at du som regel får et rikere liv, sier Schmidt.

Bli kjent med deg selv

Psykolog Grethe Nordhelle er ikke så opptatt av om noe er komfortabelt eller ikke – og mener det ikke bør være det sentrale fokuset vårt i livet.

- Det viktige er å bli kjent med seg selv - å bli mer og mer klar over hvem man egentlig er, dypest sett, enten det er komfortabelt eller ikke komfortabelt. Mange tar seg ikke tid til å kjenne etter.

Nordhelle sier at når man blir mer kjent med seg selv og sitt unike vesen, så gir det en forpliktelse å handle i samsvar med dette.

- Hvorvidt det oppleves som positivt, stimulerende og behagelig eller skremmende, må ikke hindre deg i å gjøre det du dypest sett vet er riktig. Den indre rettesnoren du får når du blir kjent med deg selv, gir en visshet og en kraft til å gjennomføre viktige endringer i eget liv. Nettopp derfor er det viktig å ta seg tid til å gå innover i seg selv. Slik blir man et mer harmonisk menneske, rett og slett, med mer å gi til andre, sier Nordhelle.

Les også:

- Hva tenker de om meg?

Derfor er det så viktig at du er positiv

Derfor skal du gjøre ting du ikke liker

Denne saken ble først publisert hos Klikk.no