Språkprofessor avslår norsk «hen»:– Et slag i lufta fra ivrige nyfeminister
Det kjønnsnøytrale «hen» kommer nå inn i den svenske ordboken. – Har ikke sjans til å slå gjennom, mener den norske språkprofessoren, Finn-Erik Vinje.
Svenskene har nå tre muligheter når de omtaler en person når det kjønnsløse pronomenet «hen» offisielt blir en del av det svenske språket.
Ordet tas inn i den 14. utgaven av den svenske ordboken Svenska Akademiens Ordlista, som kommer ut neste uke.
«Hen» kan erstatte han eller hun hvis kjønnet på personen som omtales er ukjent. Det kan også brukes om en tvekjønnet person.
Første gang ordet så dagens lys var i 1966 da Rolf Dunås foreslo et kjønnsnøytralt pronomen i Upsala Nya Tidning.
Inspirasjonen kom fra det finske språket, der uttrykket «hän» kan brukes om både hann- og hunnkjønn.
Debatten om det kjønnsnøytrale pronomenet skjøt for alvor fart da den svenske barnehagen Egalia i 2011 avskaffet kjønnsroller og konsekvent begynte å bruke «hen» istedenfor han eller hun.
Kilde: Ritzau
Ordet blir tatt inn i den neste utgaven av den svenske ordboken Svenska Akademiens Ordlista, som kommer ut neste uke.
– Vi har fulgt ordets utvikling i fem år, og det er ingen døgnflue. Det blir bare mer og mer etablert, sa sjefredaktøren for den svenske ordboken, Sven-Göran Malmgren, som også er professor i svensk ved universitetet i Göteborg.
Det uttalte han i fjor sommer da det ble kjent at «hen» skulle tas med i ordboken, ifølge NTB.
– Det er klart at det er et argument, hvis man får overtalt flere og flere til å bruke ordet, også i dagligtalen. Hvis man klarer det, er det ikke noe i veien for at «hen» får en plass i språket vårt, sier språkforsker Finn-Erik Vinje til ABC Nyheter.
Les også: 300 millioner brukes på å forklare offentlig språk
Ikke sjans til å slå gjennom
Vinje er professor emeritus i moderne nordiske språk, og har blant annet skrevet om mulig bruka av ulike kjønnsnøytrale ord i boka «Riktig norsk».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPersonlig tror han ikke at ordet har det minste sjanse for å slå gjennom.
– Dette er et slag i lufta fra ivrige nyfeminister som tror at det skal bidra til å bedre situasjonen for kvinner sånn reelt sett i samfunnet. Det er et altfor ambisiøst prosjekt. Man endrer ikke samfunnsgruppers stilling ved å manipulerer med pronomener, sier han.
Skaper språkproblemer
Professoren peker på et språklig problem som kan oppstå ved innføringen av ordet hen, fordi personlig pronomen er den eneste ordklassen som har kasusbøying på norsk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis det er et objekt i setningen, skal man da si «Jeg traff hen i byen»? Det går jo ikke, det gramatiske riktige blir «Jeg traff henne i byen», men det blir jo en ren feminin form. Det har også vært diskutert om man kan bruke ordet «høn» eller bare de to bokstavene «hn» med valgfri uttale av ordet, sier Vinje til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenBruken av ordet hen – i stedet for han eller hun – har vært omstridt og skapt stor debatt i Sverige.
Dersom ordet skal komme inn den norske ordboka, mener Vinje folk må ha en større interesse for å bruke det først. For det er ikke noe i veien for å innføre ord som er populære og blir mye brukt.
– Språket er vår felles eiendom og vi kan gjøre som vi vil med det.