Åpent brev til min eks-manns nye kjæreste

Brevet er skrevet av Tina Plantamura og ble opprinnelig publisert på App.com. Det er oversatt med tillatelse.

«Det kan godt hende det vrenger seg inni deg når du leser dette. Du tror kanskje at jeg skal lære deg hvordan du skal behandle den nye kjæresten din. Og du tenker kanskje at jeg skal komme med noen regler om hvordan du skal behandle barna mine. Dette brevet handler ikke om dét i det hele tatt. Jeg har lyst til å ønske deg velkommen. Ønske deg velkommen til denne «bonusfamiliens» unike dynamikk. Velkommen til måten vi tar dette forholdet og livet for øvrig på! Ja, jeg sa forhold, men tenker ikke på standarddefinisjonen.

Les også: Samlivsbrudd: – Støtt opp om ditt barns andre forelder

Eksen eller heksen?

Barna binder oss sammen

På grunn av barna er vi i et forhold, nesten på samme måte som jobben din gjør at du har et forhold til sjefen din. Dersom målet er suksess, enten det er på jobb eller i å være forelder, er forholdet mellom de som jobber for dette viktig. Jeg vil ikke fylle dette brevet med masse råd av typen «Jeg vet det ikke er min business, men…» - om hvordan du skal behandle en mann jeg har kjent siden jeg var 20 år. Jeg vil ikke fortelle deg noe som er personlig om ham. Hva han velger å dele, er det opp til ham, og mellom dere to. Jeg kommer ikke til å fortelle deg noe om hvorfor det ikke fungerte mellom oss. Alt jeg vil si om det emnet, er det jeg sier til alle: Jeg synes han er en flott fyr – for noen andre.

Barna vil se en ny side av faren

Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg er så begeistret for deg. Sønnene mine vil se en side av faren sin som de kanskje ikke engang visste at de savnet. De vil være vitne til lykken som blomstrer med spenningen, gleden og mystikken som kommer med et nytt forhold. De vil se faren sin stråle av håp. De vil høre ham le (for mye og for høyt, har de fortalt oss) og snakke med en ny sjarm i stemmen. Og fordi de elsker ham og ser opp til ham, vil alle disse tingene gjøre dem lykkeligere også.

Les også: – Skilsmissen forandret datteren min

Hva er "barnets beste"?

Mamma annenhver uke

Vær deg selv

Jeg vil du skal vite at det er veldig viktig at du er deg selv sammen med oss. Jeg håper du klarer å ikke føle deg truet, skremt eller malplassert når vi er sammen. Akkurat som deg, famler ungene og jeg oss også fram – det er nytt å ha deg i livene våre. Vi stoler på at dersom du er god nok for ham, så er du god nok for oss også. Vi forventer at også du har innfall, feil og særegenheter som fra tid til annen kanskje vil få oss til å klø oss i hodet. Og vi vil ikke at du skal forandre på noe som helst. Aldri føl at du ikke kan snakke med meg, min (nye) mann eller noen av guttene. Si hva som helst. Eller ikke si noe. Bare vær deg selv.

Du kommer til å se oss (for det meste barna, men også mannen min og meg) ganske ofte. Du kommer til å sitte sammen med oss på konserter, teater, kamper, skolefester og mange andre arrangementer. Det vil kanskje føles rart i starten, men jeg håper det forandrer seg fort. Selv om barna vet veldig godt at faren deres og jeg er skilt og ferdige med hverandre, trenger de å vite at vi er sammen om å støtte dem. Og dette er en av mange måter vi vil vise støtten på, uten å komme med unnskyldninger.

Når du er klar

Jeg ønsker at de skal kunne stå på scenen og se ut over salen, og se at vi alle følger med dem – stolte og spente. Mange av vennene mine har spurt meg om det føles rart å sitte mellom deres far og stefar. Jeg har gjort merkeligere ting for å oppmuntre, lære og bygge opp sønnene mine. (Synge tåpelige sanger om pottetrening, er det første jeg kommer på).

Dette er ikke noe stress. Jeg ber deg om å slå deg sammen med oss (når du er klar for det) og bli en del av den samla gjengen som støtter guttene betingelsesløst. Kanskje vil du oppleve å sitte og høre på samtaler mellom ham og meg. Vær så snill å forstå at vi trenger å kommunisere for å drive den suksessfulle «businessen» det er å oppdra fantastiske mennesker. Noen ganger må vi gjøre det ofte. Og sammen med tilliten jeg snakket om i forrige avsnitt, stoler vi på at du vil kjenne når det er riktig å blande deg inn. Skulle du noen gang føle deg ukomfortabel eller ubetydelig i slike situasjoner, ber jeg deg om å se det i den store sammenhengen - og huske at vår kommunikasjon utenom det som har med barna våre å gjøre – nesten er ikke-eksisterende.

Han vil aldri ringe for å spørre meg om råd innen mote. (Dette er bra, for jeg har ikke peiling!) Han kommer ikke til å ringe til meg for å snakke om et tv-program han liker. Han kommer ikke til å ringe meg for å klage over arbeidsdagen sin. Vårt forhold dreier seg om tre voksende gutter. Selv om andre tema kan dukke opp mens vi er sammen over en litt lengre tidsperiode, vit at min rolle i hans liv er som «mor til hans barn». Ingenting mer.

Bli godt kjent med guttene - hver for seg

Jeg vil gi deg kred for å ta fatt på et forhold med en far som har tenåringsgutter! Dette er nytt for dem også, og de har ingen anelse om hva de skal si eller gjøre rundt deg. De er tenåringer med sine egne liv, håp, drømmer og intensjoner, og de vil ikke alltid vise seg fra sine beste sider.

Etter hvert som du er mer til stede i livene deres, ber jeg deg om å bli kjent med dem hver for seg. Etter hvert som tiden går, og du er mye sammen med dem, håper jeg at du vil få et unikt forhold til hver og en av dem. Det vil kreve bevisst arbeid og innsats. Noen ganger vil det ikke være enkelt, akkurat som med alt annet som betyr noe. Jeg håper at dette brevet ikke skremmer deg bort.

Jeg tror du forstår at jeg ikke på noen måte kunne komme med alt dette da jeg møtte deg for første gang, og lurte på om jeg på en merkelig måte skulle håndhilse på deg.

Forsiktig, og med respekt, ønsker jeg deg velkommen.

Tina»

– Krevende med stefamilier – selv der viljen er god

Det kan bli mange ulike relasjoner i en utvidet familie. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Såkalt stefamilieproblematikk er krevende for alle involverte parter, sier parterapeut Petter Forsberg.

Forsberg, som er parterapeut ved Parterapeut.no, sier forfatteren av brevet tilsynelatende har en forbilledlig innstilling til relasjonene etter bruddet. – Det er så idyllisk at jeg nesten får en følelse av at dette kan være skrevet for å vekke oss til ettertanke, sier han.

Forsberg påpeker at det normalt er mer komplisert enn vi får inntrykk av her.

– Det framgår forutsetningsvis flere steder at eksene har planer om utstrakt samarbeid og samvær med barna. Allerede dette er sjelden kost. Det er vanlig at minst én av partene går fra et brudd med dårlige følelser. Samarbeidet kan være krevende, sier han.

Mange ulike ønsker og behov

Forsberg sier samarbeidet er krevende, også om viljen er god.

– Med det tidspresset vi lever under, stiller et brudd med barn store krav til logistikk og organisering. Det tærer lett på kreftene. Man har ofte ulike ønsker og planer for avvikling av ferier, høytider og deltakelse på familiearrangementer. Barna får plutselig fire «foreldre» med familier på hver side, alle med ulike ønsker og behov. Dette er konfliktstoff, sier han.

Les også: Skill dere med verdighet

Ikke én løsning

Også psykolog og parterapeut Eva Tryti sier det er veldig vanskelig med stefamilier. – Det er ikke én måte å løse dette på, påpeker hun. Tryti sier det er mange relasjoner i slike nye familier, og at det er veldig mye som kan gå galt.

– Det er vanskelig med mine, dine og våre barn. Jeg møter personer som søker hjelp alene, fordi de ikke vet om det nye forholdet er verdt alt strevet. Det er nesten dobbelt så mange brudd hos gjengifte, sier hun.

Flere faktorer spiller inn

Det er flere ting som virker inn på hvor godt samarbeid mellom eksene fungerer etter et samlivsbrudd.

– Spørsmål vi kan stille er for eksempel om en av partene ble forlatt, hvor lenge er det siden bruddet, var det mange konflikter og hvor små var barna? Det kan være et mål at selve samarbeidet bør gå så konfliktfritt som mulig, men det er kanskje det eneste målet en kan ha, sier hun.

Tryti sier at mange må ta tiden til hjelp før de igjen kan klare å ha en viss omgang med eksen. For å unngå konflikter, holdes kontakten nede på et minimum.

– Det er også viktig at samværet føles riktig for barna. Ikke minst når det kommer nye partnere inn i bildet. Ofte forutsetter et bra samarbeid at de nye ikke blander seg for mye inn, sier Tryti.

Les også: Ny i bonusfamilien?

Samlivsbrudd i barnehagen

Minimum av respekt

Forsberg mener at der det ikke nytter å fortsette som par, er det nest beste et godt samarbeid – eller minimum at foreldrene klarer å respektere hverandre og ha en konstruktiv dialog.

– Utfordringen er at det altfor ofte ikke er slik. Det er krevende å få det til, dersom det fortsatt er sårede følelser. Det var tross alt grunner til at det ikke gikk. De grunnene har i ettertid lett for å fortsette å vise seg i samarbeidet om barna. Da er der nødvendig at man ser realistisk på hva som er mulig å få til, sier han.

Vær forberedt på utfordringer

Eva Tryti sier det er familier som får til løsninger som fungerer.

– Men jeg tror det kan være viktig å advare litt. Folk går ofte litt naivt inn i nye forhold. Og dersom en av partene ikke har barn, skjønner de kanskje ikke helt hva de går til. Det kan bli vanskelig. Og ingen kan trylle. Ofte er det også mer utfordrende å være stemor enn stefar, sier Tryti.

Alle kan ikke være med på alt

Ifølge Forsberg anbefales det at den som har samvær med barna bestemmer rammene for samværet.

– Når barna er hos pappa, er det denne nye familien som bestemmer hva de skal gjøre sammen. Den nye partneren må også få en stemme. Det må mamma respektere. På samme måte som mamma rådfører seg med sin nye mann og bestemmer hva som skal skje når barna er hos henne. Så er det selvsagt fint om hver av partene kan invitere eksen av og til, når barna vil det. Konsekvensene av et brudd er at det lages nye familierelasjoner, og det betyr at ikke alle er med i alle sammenhenger, sier han.