Dietter kan gi barna dine mangelsykdommer

Mange starter det nye året med nye og sunne matvaner, og for stadig flere innebærer det å gå på en form for diett. Enten det er snakk om å gå over til lavkarbo eller å kutte ut enkelte matvarer fra kosten, som melk eller gluten, bør ikke barn gjøre dette med mindre de virkelig trenger det.

Blogger og forfatter Sara Lossius lar datteren (nå snart to år) leve utelukkende på paleo-kosthold.

– Det å utelate flere typer matvarer vil gå på bekostning av viktige næringsstoffer barna trenger. Hvis man for eksempel kutter ut melk vil barna få mindre protein, kalsium og flere vitaminer, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Hun mener det ikke er grunnlag for å sette barna på diett med mindre de har en påvist allergi eller intoleranse, og forteller at barna kan få mangelsykdommer av å gå på diett.

– Barn er mer sårbare enn voksne, derfor skal man være svært forsiktig med å sette dem på spesifikke dietter. Man har for eksempel sett at barn som har fått melkefritt kosthold kan få problemer med veksten.

Ikke lett å sette sammen

For å kompensere for dette er man avhengig av tilskudd eller å få i seg næringsstoffene via andre matvarer.

– Man er nødt til å vite hva man gjør om barna skal gå på diett, og med mindre man har den rette kompetansen kan det være skadelig for barna. De kan få ernæringsmangler. Det er ikke enkelt å sette sammen et fullverdig kosthold når viktige matvarer utelates, og de færreste har denne kompetansen, sier hun.

Imidlertid mener flere eksperter at du godt kan spise lavkarbo når du er gravid.

Øien understreker at dersom man mistenker at barna er allergiske eller intolerante må man oppsøke helsetjenesten for å få utredning, veiledning, råd og oppfølging.

Mange voksne kutter matvarer

Mange voksne går på glutenfritt kosthold uten at de har fått påvist allergi eller cøliaki. Men det er selvvalgt og dermed lettere å følge enn for barn som blir påtvunget det, mener Øien.

– I sosiale sammenhenger inngår ofte mat og drikke. Det er krevende å være den som må si nei til den maten de andre tilbys, særlig når det ikke er grunnlag for det. For de som har fått påvist en matvareallergi kan det også være vanskelig, men da kan barnet få forklart – og har kanskje erfart – at «dette kan du ikke spise, for da blir du syk».

Hun forteller at ved å følge Helsedirektoratets kostråd har man et variert og sunt kosthold som fremmer helse og forebygger sykdom.

– Det er det daglige kostholdet som bør vektlegges, som innebærer at det er rom for å ta en kakebit eller en iskrem iblant. Vi har ikke grunnlag for å anbefale dietter av ulike slag for å fremme helse hos friske barn, sier Øien.

(Saken fortsetter under bildet)

IKKE KUTT UT TING: Ekspertene mener du ikke bør kutte ut hele matgrupper, som for eksempel de som inneholder gluten. © Thinkstock

Ikke snakk om kroppsfasong

Det er heller ikke bra for barns mentale helse å bli satt på diett. De kan bli svært opptatt av hva de får i seg, spesielt om det dreier seg om sunnhet og kalorier.

– Det er bra å snakke med barna om sunn versus usunn mat, men problemet oppstår når vi skal begrunne hvorfor den ene eller andre maten er bra eller dårlig, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

– Å snakke om hull i tennene eller vondt i magen er greit nok, men når man begynner å snakke om utseende og kroppsfasong er man ute på tynn is.

Bloggeren Tante Grusom mener at ingen barn velger stangselleri istedet for godteri med mindre foreldrene påtvinger dem et i overkant sunt koshold.

Hvis de voksne er for opptatt av kropp og snakker mye om det å være slank eller å leve på diett kan det overføres til barna med negative konsekvenser.

Kan få komplekser

– Det er å gjøre barn oppmerksomme på at det ikke er likegyldig hva slags kroppsfasong du har, noe som fort er et kraftig bidrag til å utvikle komplekser for egen kropp. Om man har en slank nok kropp kan man utvikle redsel for at man skal miste fasongen og ende opp med noe som tydeligvis ikke er godt nok, sier hun.

Gerhardsen mener at barnet som får høre at spesifikk maten gjør deg tykk indirekte får vite at å være rund ikke er bra, at det er viktig å være tynn.

– Ethvert barn vil da tolke dette som at de menneskene som er runde er det noe galt med.

Vil tekkes foreldrene

– Å fokusere for sterkt på dietter i form av mengde mat gjør at barnet ikke lenger kan regulere matinntaket ut fra metthet eller sult, som fra naturen sin side er meget gode reguleringsmetoder. Barn flest vil forholde seg til dietter for å tekkes foreldrene, mer enn de faktisk tenker på egen helse, sier hun.

– Barnet lærer dermed å spise mer eller mindre av noe kun for å glede de voksne, at det å spise «feilstemplet» mat, for eksempel det venner spiser, vil gjøre de voksne skuffet, eller at man kan spise eller la være å spise for å opponere.

– Mat er allerede i mange hjem en arena for maktkamper. Et sterkt fokus på diett vil styrke denne tendensen, sier Gerhardsen.

Les også:

Anna Beate veide 150 kilo

Det har blitt status å føde barn som veier under 3100 gram

TEST: Velger du den beste eller den sunneste?