Zhongnan-fjellene i Kina (AFP): Hytta hans halvveis oppe i fjellsiden er uoppvarmet og har ingen strøm. Kostholdet hans består for det meste av kål. Men mester Hou sier han har funnet oppskriften på lykke.
– Det finnes ingen mer lykkebringende måte et menneske kan leve på denne jord, erklærer han, mens han balanserer på en hard trestol utenfor hjemmet sitt, som er konstruert av brent leire.
Eneboernes valg om å leve isolert i fjellene setter dem i kontakt med en urgammel tradisjon som overraskende nok har blitt gjenopplivet i våre dager.
Flere hundre små hytter kan ses omkring de spisse fjelltoppene i Zhongnan-kjeden i sentrum av Kina. Her har tilhengere av buddhismen og lokale taoister i flere hundre år søkt å slippe unna byens trengsel.
– Zhongnanfjellene har en særegen aura, sier Hou, som flyttet til åsene for omkring et tiår siden, mens han hyller seg inn i en lang, sort kappe. Han smiler mens vinden kjæler med trærne omkring.
Hou vokste opp i den travle kystbyen Zhuhai, nær gambling-Mekkaet Macau. Nå for tiden består dagene hans nærmest utelukkende av meditasjon, med pauser for å hugge ved og skjære opp grønnsaker.
Mester Hou avbildet utenfor hytten sin i Zhongnan-fjellene. Foto: Scanpix/AFP.
– I byene er livet urolig. Det er her man kan finne indre lykke, sier han.
– Nå er jeg glad for å være alene.
Vintertemperaturene kan krype ned under 20 minusgrader, og giftige slanger lurer under steinene. Men fjelltoppene er i ferd med å bli stadig tettere befolket ettersom flere finner ut at de mistrives med en materialistisk livsstil.
Hou ser ut til å være i 40-årene, men sier taoister ikke avslører sin alder. Nylig fikk han to lærlinger. Wang Gaofeng (26) har tynnere skjegg enn sin mester, og forteller at han sluttet i jobben som mellomleder i det enorme kinesiske jernbanesystemet for ett år siden.
– Å se fjernsyn eller spille videospill er kun midlertidige former for glede, som opium. Den form for glede forsvinner raskt, sier han mens han tygger på noe nykokt kål.
Les også: Potalapalasset er det mest anbefalte verdensarvstedet
Det er en radikalt individualistisk kontrast til de senere tiårenes kollektivistiske mantra. Men dagens eneboere beveger seg langs en veltråkket historisk sti, og eksperter kan fortelle at stillferdige mennesker har foretrukket å bo alene i fjellområder i Kina i mer enn 3000 år.
Taoismen er løselig basert på skriftene til den mytiske vismannen Lao Tsu, som levde for omkring 2500 år siden. Disse ber tilhengerne slutte opp om «Veien», som utøverne av denne filosofien lenge har tolket som det å vende tilbake til en slags naturtilstand.
Gao Ming fremsier bønner. Foto: Scanpix/AFP.
I motsetning til religiøse vestlige eneboere, som ofte unngikk samfunnet fullstendig, har Kinas fjellboere historisk sett blitt oppsøkt av politikere.
– Eneboere spilte en politisk rolle, de drev samfunnet fremover og opprettholdt gamle idealer, sier Zhang Jianfeng. Han bor deler av tiden i fjellene og har grunnlagt et magasin om taoisme.
Les også: Ville sprenge gigant-Buddah i India
Men da det offisielt ateistiske kommunistpartiet kom til makten i 1949 ble eneboernes politiske forbindelser brutt. Statens kampanjer mot religion var på sitt mest intense under perioden som begynte i 1966 og er kjent som Kulturrevolusjonen. Mange templer og helligdommer i Zhongnan-fjellene ble ødelagt, og beboerne spredd.
Likevel anslår eksperter at flere hundre eneboere overlevde denne perioden uskadd, dypt i fjellområdene. Noen av dem skal til og med ikke ha kjent til at kommunistene hadde kommet til makten.
Antallet som velger å leve slik har økt siden regjeringen begrenset den religiøse kontrollen på 80-tallet.
– For tjue år siden var det bare noen få hundre mennesker som levde i Zhongnan-fjellene. Men de siste årene har antallet økt svært raskt, sier Zhang.
Gao Ming spiser nudler utenfor hytten hennes nord i Shaanxiprovinsen i Kina. Foto: Scanpix/AFP.
– Nå er det kanskje for mange som flytter hit uten å vite hva de går til, legger han til.
– Det er episoder hvert år, der folk har spist giftig sopp eller frosset i hjel. Enkelte mangler sunn fornuft.
Les også: Tusenvis av dyr ofres i hindu-festival i Nepal
Noe av eneboertilværelsens fornyede popularitet skyldes den amerikanske skribenten Bill Porter, som i 1993 utga den første boken om fjellboerne. Den var ingen kommersiell suksess i USA, og Porter var en periode svært fattig. Men i 2006 ble boka oversatt til kinesisk, og solgte mer enn 100.000 eksemplarer.
– På 80-tallet var det ingen som brydde seg om eneboerne, fordi alle kunne tjene penger og forbedre livene sine materielt, sier den skjeggete forfatteren.
– Folk mente det var absurd å gå i motsatt retning.
Nå er det flere velutdannede, tidligere yrkesaktive blant beboerne i det Porter kaller «eremittenes himmelrike». En av eneboerne, som ville være anonym, fortalte AFP at han jobbet for myndighetene og hadde et sabbatsår.
Gao Ming tilber sine guder hjemme i hytten sin i Zhongnan-fjellene. Foto: Scanpix/AFP.
– Det er en bredere sammensetning av mennesker som er trette eller desillusjonerte i dagens økonomi og leter etter noe mer, sier Porter. «Indre fred»
Les også: Kulturvandring i gammelt hippieland
Kinas sterke økonomiske vekst de siste tiårene har skapt en betydelig middelklasse, men noen få av disse stiller nå åpent spørsmål ved materialistiske verdier. Omkring et dusin unge mennesker fra forskjellige deler av Kina bor i en ansamling trehytter som fungerer som testområde for vordende eneboere, men med strøm og DVD-spiller.
Liu Jingchong (38) flyttet inn kort tid etter at han sa opp en lukrativ stilling i byen Guangzhou sør i landet i år, og planlegger å bo helt alene.
– Jeg følte at livet var en evig runddans: finn en bedre bil, bedre jobb, bedre kjæreste, men uten å komme noen vei, sier han mens han sitter med beina i kryss på en pute.
– Når jeg er alene på fjellet behøver jeg bare ly, en potte og frøene fra furutrærne.
Mer enn halvparten av eneboerne i fjellkjeden skal være kvinner. Li Yunqi (26) tilbragte flere uker i hyttene.
– Jeg likte livet som eneboer og det å leve i fjellet. Jeg kom hit for å søke indre ro og for å unnslippe byens støy, sier hun. Hun er kledd i en rosa jakke og fingrer med en smarttelefon, mens et offroad-kjøretøy frakter henne på en gjørmete vei, ned mot sivilisasjonen.
Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.
