Forsvant sporløst fra sykehus - ble aldri funnet
Rundt 1000 demente blir meldt savnet i Norge hvert år. Faren til Trond Ingebretsen var en av dem som aldri ble funnet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Demens:
Demens er en samlebetegnelse på symptomer som kan forårsakes av en rekke ulike sykdommer. Felles for disse er at de er sykdommer som fører til endringer i hjernen, og dermed i personens hukommelse, personlighet, språkferdigheter og orienteringsevne. De ulike underliggende sykdommene kan ramme forskjellige områder i ulik grad.
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens, og man regner med at rundt 60 prosent av de som har en demenslidelse har Alzheimer.
Den nest vanligste årsaken til demens er det som kalles for vaskulær demens. I tillegg finner vi blant annet demens med lewy legemer (lewy Body demens) og frontotemporal demens.
Det finnes også en lang rekke mindre vanlige sykdommer som gir demenssymptomer. Også Parkinsons sykdom vil for de fleste pasientene medføre demenssymptomer etter hvert i sykdomsforløpet.
Kilde: Norsk Folkehjelp
Ifølge tall fra Oslo Politidistrikt ble 150 personer med demens meldt savnet i Oslo i 2012.
– Det er rimelig å tro at det er snakk om over 1000 demenspasienter på landsbasis som forsvinner årlig bare fra sykehjemsinstitusjonene, sier Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp til ABC Nyheter.
De aller fleste blir funnet igjen etter få timer enten av drosjer, forbipasserende eller politipatruljer. Langt fra alle blir funnet i god behold.
Også er det dem som aldri blir funnet.
Forsvant fra Diakonhjemmet sykehus
Sommeren 1990 reiser Trond Ingebretsen (41) til Spania med familien på ferie. Hjemme i Oslo skal faren hans, Trygve Ingebretsen (82), en uke til utredning for demens på Diakonhjemmet sykehus. Han har hatt problemer med hukommelsen lenge, og på sykehuset skal de finne ut av hva som feiler ham.
Etter to dager ringer Trond hjem til Norge for å høre hvordan det går med faren. Da får han sjokkbeskjeden: «Faren din har forsvunnet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De fortalte meg at faren min hadde vært ute i hagen for å lufte seg litt sammen med noen andre pasienter. Han ville være ute litt lenger, men så kom han aldri inn. Og det er det siste noen har sett av ham, sier Trond.
Se den sterke historien i videoen øverst i saken.
Trond fikk ikke beskjed om forsvinningen før han selv ringer for å sjekke status på sykehuset. Det har heller ikke blitt satt i gang noen større leteaksjon.
Sint og redd setter Trond seg på første fly hjem for å lete etter faren sin. Da har familie og venner hjemme i Norge fått satt i gang et større søk, men til ingen nytte. Trygve Ingebretsen blir aldri funnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Viktige nye Alzheimers-funn
Satt i gang leting etter tre døgn
Da Trygve Ingebretsen forsvant for 24 år siden, ble det sendt ut etterlysning i avis og radio ganske raskt. Det tok imidlertid hele tre døgn før det ble satt i gang et organisert søk av politi og hjelpeorganisasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tiden som går fra en dement blir borte til vedkommende blir funnet, er avgjørende for overlevelse. Dem man finner i løpet av det første døgnet overlever som regel. Etter det, er det mange som dør av nedkjøling og dehydrering. De er rett og slett utendørs for lenge, sier Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp til ABC Nyheter.
Han arbeider med fagutvikling av redningstjenesten, og har skrevet en veileder til redning av personer med demens.
Aarsæther påpeker at demente kan komme seg ganske langt unna stedet de forsvant, spesielt i byer der kollektivnettet er utbredt. Han har selv deltatt på en leteaksjon som startet i Bærum, og endte i Stockholm. Det hender også at demente forviller seg inn i «rare» steder som tette kratt og busker.
Det er derfor sannsynlig at faren til Trond hadde omkommet allerede da leteaksjonen startet, dersom han hadde oppholdt seg utendørs alene hele tiden. Han kan også ha forvillet seg langt vekk eller til steder det var vanskelig å finne han.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Alzheimers-pasienter mangler gen som beskytter hjernen
– For dårlige rutiner
BEDRE RUTINER: Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp etterlyser bedre rutiner ved norske sykehjem når pasienter forsvinner. Foto: Norsk Folkehjelp
Trond Ingebretsen sitter igjen med en vond følelse av at Diakonhjemmet sykehus ikke gjorde nok da faren hans forsvant.
Diakonhjemmet er et sykehus der pasienter kan komme til utredning for demens, og ikke et sykehjem der eldre kan bo fast.
Det som skjedde på Diakonhjemmet sykehus i 1990, skjer ofte på sykehjem for eldre den dag i dag. Da er det viktig å ha gode rutiner.
Aarsæther i Norsk Folkehjelp tror noen sykehjem har for dårlige rutiner på hva de skal gjøre når en demenspasient forsvinner.
– Det er store forskjeller på rutinene i Norge og i andre land. I Nederland har sykehjemmene blitt kjørt ganske hardt på det der. Hvis de mangler en pasient skal de kontakte politiet etter 20 minutter. I Norge har noen sykehjem som rutine at de skal ringe politiet først når en pasient har vært savnet i opptil 8 timer, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenAarsæther tror mange rutineplaner låses vekk i en skuff på et kontor, utilgjengelig og usynlig. Dersom det er vikarer på jobb, kan det fort ta lang tid før det blir satt i gang riktige tiltak når demente forsvinner.
– Kan vandre til de stuper
Demente forsvinner ofte. Det er ikke gjort så mye norsk forskning på området, men tall fra American Alzheimers Association viser at 6 av 10 Alzheimers-pasienter vil gå seg vill i løpet av sykdomsforløpet.
Det er en sykdomstilstand som gir orienteringsproblemer, og det er veldig fort gjort å gå seg bort. Spesielt fordi vandring er en del av symptomene hos mange demente.
Artikkelen fortsetter under annonsenVandring er et symptom som forekommer hos 1 av 5 personer med mild demens, og hos halvparten som har kraftig demens.
– Det er en hvileløs vandring som kan pågå i timevis. Det kan dreie seg om opp til 19 timer på en uke. De kan vandre til de stuper, det er ikke nødvendigvis et behov for fysisk aktivitet, det er mer et symptom på angst eller et tegn på at de ikke har det bra, sa Tone Sæther Kvamme om demens på Radio Nova tidligere denne uken.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun har en doktorgrad i musikkterapi, der hun har forsket på adferden til demente før og etter de har fikk behandling med musikk.
Les også: – Alzheimers-pasienter husker bedre etter livsstilsendring
Var gode venner
Faren til Trond vandret vekk fra Diakonhjemmet sykehus for 24 år siden, og ble aldri funnet. Det var et stort tap for Trond. Han var enebarn og hadde et nært og godt forhold til faren sin Trygve, som brant for idretten mer enn noe annet. Han tok med seg Trond på fotballkamper, skiturer og idrettsstevner på Bislet jevnlig.
– Han var faren min, men samtidig var vi gode venner. Jeg gikk ikke for lut og kaldt vann, for å si det sånn, sier Trond.
Det har vært vanskelig for han at han aldri fikk tatt farvel med faren sin.
– Jeg har båret på en sorgfølelse i forhold til at jeg aldri fikk avsluttet og tatt farvel med han. Det er jo et eller annet jeg aldri har fått svar på.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Håper han fant ro i skogen
I dag er Trond Ingebretsen (65) vokalist og frontfigur i bandet Bjølsen Valsemølle. Han har skrevet sangen «Hvor blei det av deg?» der han reflekterer rundt tapet og hva som skjedde med faren hans. Dette er et utdrag fra teksten:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Når jeg søker stillhet i skauen, kan jeg kjenne at du er nær. Du løper så vakkert av gårde, mellom skinnende trær. Du la ingen spor tilbake, forsvant langs en ukjent vei. Fra fortvilelse og mørke: Hvor blei det av deg?»
Det tok mange år før Trond sluttet å lete etter faren sin. «Hvor blei det av deg» kom først ut i 2009, 19 år etter at Trygve forsvant. Trond forteller at han pleide å tenke fryktelig mye på saken.
– Jeg har jo drevet og lurt og lurt da. Han må jo ha gått ut i skogen og falt om og blitt liggende et sted, har jeg tenkt. Men samtidig er det så rart at han da aldri har blitt funnet.
