Sunt for barn å uttrykke sinne:Sinne kan være konstruktivt og helt nødvendig

SUNT Å VÆRE SINT: Både foreldre og barnehager etterstreber at barn skal være glade og blide, men å uttrykke sinne kan være både konstruktivt og nødvendig. Foto: Colourbox.com
SUNT Å VÆRE SINT: Både foreldre og barnehager etterstreber at barn skal være glade og blide, men å uttrykke sinne kan være både konstruktivt og nødvendig. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig at barn blir hørt. Det er lite fokus på at sinne kan være konstruktivt og av og til helt nødvendig.

Det sier Liv Torunn Grindheim, høyskolelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

I sitt doktorgradsprosjekt har Grindheim forsket på hvordan barn kan delta demokratisk i barnehagen.

Hun oppdaget at barna kunne reagere med sinne når de var engasjerte, men at denne formen for deltakelse virket forstyrrende i fellesskapet.

– Det passet ikke så godt, spesielt ikke i et demokratiperspektiv. For at fellesskapet i barnehagen skal nærme seg større grad av likeverd, er det viktig at urettferdighet eller overtramp kommer for en dag. Det er naturlig og nødvendig at det oppstår konflikter. Det kan lett innebære at barn som kommuniserer er sinte, sier hun.

Les også: Ti tips til en harmonisk morgenstund

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekymret for at barnet ditt mistrives i barnehagen? Her er tegnene du skal se etter.

Grindheim har fulgt barn i tre ulike barnehager fra 2008 til 2012, og har sett på hvordan barn deltar i ulike sammenhenger og relasjoner.

Undersøkelsen er knyttet til prosjektet "Barnehagen som danningsarena" ved Høgskolen i Bergen, og er finansiert av Norges forskningsråd.

Føler du stadig vekk at du må gripe inn i søskenkrangler? La dem heller krangle seg ferdig, råder ekspertene.

Les også: Må du ofte si unnskyld etter at du har vært sint?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Engasjerte barn

– Det er mye fokus på at de små skal beherske sinnet sitt, og sinne blir ofte knyttet til aggresjon. Barn rommer mange følelser, og sinne er en måte å kommunisere på når de er engasjerte og involverte. Vi hisser oss opp når noe er viktig for oss, forklarer Grindheim.

Ifølge forskeren er barnehagene veldig opptatt av at barn skal ha det bra og leve et godt liv – derfor blir de også lett bekymra når barn er mye sinte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De kan bli mer opptatt av at barn skal slutte å være sinte, i stedet for å høre på budskapet, sier høyskolelektoren.

Selv kan hun kjenne seg godt igjen i dette.

– Jeg har selv sagt til barn at de må bli ferdige med å være sinte, så skal jeg høre på det de sier, forteller hun.

Les også: Slik får du barnet til å høre på deg

Hun ser ikke barnehagene som unike på dette feltet – det er en generell tendens i vår kultur.

– Vi streber etter glade, lekende, uskyldige og lykkelige barn. Det ser ut til å være et førende syn på barn i vår kultur. Jeg har selvfølgelig ingenting imot glede, men hvis det skygger for noe som det er viktig å gripe fatt i, er det viktig å tenke seg om, mener høyskolelektoren.

– Hvordan bør voksne møte barns sinne?

– Vi alle, også barnehager, etterstreber glade barn. Men hvis vi skal få fellesskapet til å være i utbedring, må vi få uttrykke det som er negativt også – ellers kan det være vanskelig for oss å få tak i misnøye, sier Grindheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vokt dem for barna - de biter!

Rett til medvirkning

Barn har rett til å uttrykke seg på den måten som er mest egnet for dem. Grindheim viser til artikkel 13 i barnekonvensjonen der dette omtales som freedom of expression.

– Retten som barn har til medvirkning er en radikal rettighet som de har allerede som små barn – også før de kan kommunisere saklig. Barn har lov til å kommunisere det de mener på en måte som er riktig for dem og slik de får til der og da, mener forskeren.

Hun mener det er viktig at barn kan få delta på ulike måter – også gjennom å være sinte.

– Det bør applauderes at barn sier fra, bare de ikke gjør vondt på andre. Det er kanskje bra at de er sinte, så lenge det som er urettferdig kommer til overflaten. Sinne kan være konstruktivt på den måten at man får gitt beskjed og de voksne får vite om hva som skjer, mener forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel ser hun at det finnes uttrykk for sinne som ikke fungerer like konstruktivt.

– Sinne som fører til vold fører jo ikke til større grad av likeverd, og den faren er der absolutt, tilføyer hun.

Les også: Kroppen lurer deg til å bli forbanna

Grindheim understreker også at det å la barn få uttrykke seg ikke alltid innebærer at de skal få gjennomslag.

– Det er ikke sikkert barn skal få viljen sin, selv om de uttrykker noe gjennom sinne, fastslår pedagogen.

Barna i Grindheims forskningsprosjekt sier selv at de unngår barn som er sinte og at de går vekk fra leken når de er sinte selv. Likevel fortsetter de ofte leken når de opplever sinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De blir så engasjerte, og har lyst til å fortsette med leken. Dermed fungerer lek som en konfliktløsningsarena. Barn blir ofte sinte på hverandre og venner igjen ganske fort. Jeg synes det er positivt at de ikke går vekk, men blir i situasjonen for å løse problemet. Slik får de også erfaringer med å løse konflikter, sier Grindheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette er babyens ti vanskeligste perioder

Bruk for sinne

Heidi Gaupseth er privatpraktiserende gestaltterapeut som også jobber med å styrke relasjonskompetansen til ansatte i barnehager. Hun støtter Grindheim i at sinne er en viktig uttrykksform som i for stor grad dempes i norsk kultur.

– I vår kultur er sinne et uttrykk for mangel på kontroll – altså noe negativt. Jeg tenker at sinne oppstår i relasjon til noe eller noen og er en følelse som trenger å bli bekreftet og få et utrykk, sier gestaltterapeuten.

Les også: Selv små barn endrer adferd av sinte voksne

Hun mener vi har like stor bruk for sinne som for andre følelser og at sinne kan fortelle oss noe viktig om situasjonen vi er i.

– Det kan være uttrykk for mangel på mestring over noe jeg ikke får til, eller at jeg ikke får lov til å gjøre som jeg vil. Derfor er det så viktig at barnet blir møtte av en voksen som kan støtte barnet når det har det vanskelig. Det er jo en grunn til at barnet er sint og ikke vil gjøre som du sier, understreker Gaupseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn trenger ifølge gestaltterapeuten å få bekreftet hele registeret av følelse, både hjemme og i barnehagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Barn trenger også å få bekreftet sinne, sjalusi og andre følelser som vi gjerne tenker er feil eller skammer oss over. Ved å uttrykke sinne kan de også lære å regulere hvordan de gir sinnet uttrykk, men først må de få bekreftet av andre, at det faktisk er greit å bli sint. De fleste ganger klarer barn å finne ut av uoverensstemmelser med hverandre, men det er i et bekreftende samspill de kan lære å regulere måten det kommer til uttrykk på, forklarer hun.

Les også: Filmet sitt eget narkolepsi-anfall

Det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal møte kraftig sinne hos de små – også som foreldre.

– Hvordan bør vi som voksne håndtere sinne hos barn?

– Vi bør være der sammen med dem. Jeg setter meg her – så kan du komme hit hvis du trenger meg. Da viser du at du tåler sinnet og samtidig at du stoler på at barnet finner ut av sinnet sitt. Det brenner ut, men du støtter barnet ved å ikke forlate det. Barnet er jo fortvilet og mister sin selvkontroll. Da trenger det tryggheten ved en voksen tilstede, sier Gaupseth.

Les også:

Barn oppfatter at det viktigste er å være flink

Mobbing skaper fremtidens samfunnstapere

Ikke vær så sint på barna

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no