Samlivsbrudd:– Støtt opp om ditt barns andre forelder

– Det er lett å skylde på hverandre, særlig om den ene forelderen flytter vekk. Men ansvaret for at barnet skal ha et godt forhold til begge foreldrene sine, ligger hos begge to. Ved å gi plass til den andre i barnets liv, snakke positivt om den tidligere partneren sin, og støtte opp om samværet, kan barnet vedlikeholde et godt forhold til begge foreldre. Også der det er en større fysisk avstand, mener barnepsykolog Helge Holgersen.

Han synes heller ikke avstand er noen unnskyldning for lite eller manglende samvær med barn etter samlivsbrudd.

– Teknologien gjør at avstand ikke lenger er et hinder for oppfølging. Med skype, mail og telefon kan man være en del av hverdagen selv om man ikke er fysisk til stede. Og det er mye verdt om for eksempel far tar turen over, bare for å se barnet spille håndballkamp på en hverdag. Men det krever at begge foreldrene er villige til å strekke seg for barnets skyld. Og i så tilfelle må jo mor tillate et ekstra besøk, sier han.

Holgersen mener at foreldre må unngå å straffe hverandre på grunn av flytting. Gjort er gjort, og konflikten er skadelig for barnet.

Les også:

Barna føler seg sveket

Hva er "barnets beste"?

Flyttet fra alt for å være pappa

Problematisk samvær

Det er vanskelig å gi en mal for hvordan en kan bevare et nært forhold barn og foreldre imellom etter samlivsbrudd, for det avhenger av så mye. «Tina» opplever samværet mellom sønnene «Rasmus» og «Sebastian» og faren som problematisk – for parter. Guttene var bare to år gamle da foreldrene skilte lag. Tina flyttet med tvillingene tre timer bort, og fikk ny samboer. Guttenes far fikk også ny samboer, og ett år etter bruddet, fikk Rasmus og Sebastian en halvbror.

– I begynnelsen gikk samværet greit. Men etter at lillebroren kom, ble faren mindre interessert i samvær med dem, sier Tina.

Hun forteller at guttene gjerne vil være sammen med faren sin, men at de ikke kommer så godt overens med lillebroren og farens samboer. Hun hevder at lillebroren tar så mye plass, at Rasmus og Sebastian i stor grad blir overlatt til seg selv når de er hos faren.

– Det hadde vært bedre om han hadde tid sammen med dem alene. De trenger tid sammen med faren sin, mener Tina.

Guttenes far skal i utgangspunktet ha guttene annenhver helg. Det innebærer tre timer kjøring hver vei.

Les også: Vil holde kjærligheten i live med medisiner

Bedre uten samvær?

Rasmus og Sebastian går nå i tredje klasse. Og sier selv ifra.

– Nå er det sånn at guttene gruer seg i dagene før de skal til faren. De vil ikke. De trives ikke der, og reagerer også når de kommer hjem. Det går utover både humør og skolegang, forteller Tina.

Hun synes det er vanskelig å tvinge sønnene til å gjøre noe de helst ikke vil. Og er oppgitt over faren som i stedet for å prøve å løse konflikten, sier at hvis de ikke vil til ham, så får det bare være. Hun synes også det er vondt å se hvor lettet sønnene blir når faren avlyser sine samværshelger.

– Jeg vil så klart at barna skal ha det bra hos faren sin også. Men vi har prøvd alt – mekling, familiesenter… Ingenting virker. Så kanskje det er bedre for dem å slippe samværet med faren en stund, sier Tina.

Hun håper de bare er inne i en vanskelig fase, og at det kan bli bedre etter hvert. Men nå vil hun søke om 100 prosent samvær med sønnene.

– Jeg kommer aldri til å nekte barna å besøke faren hvis de vil det. Men nå er de så store at jeg synes deres meninger bør bli hørt, i stedet for å tvinge dem mot deres vilje. Vil faren komme å besøke guttene her, hadde det vært flott, sier hun.

Å flytte nærmere faren er ikke aktuelt – både Tina og sønnene har et stort nettverk, skole og fritidsaktiviteter der de bor nå. Likevel innrømmer Tina at avstanden spiller en rolle.

– Det er ikke lett når det beste for barna kanskje er at de ikke treffer faren sin, men jeg tror det blir mer ro over livene deres på den måten, sier Tina.

Les også:

– Skilsmissen forandret datteren min

Mamma annenhver uke

Eksen eller heksen?

Manglende samvær er sjelden det beste

Barnepsykolog Holgersen sier man vet lite om hva manglende samvær med begge foreldrene gjør med barn, men sier at et nært forhold krever jevnlig kontakt og deltakelse i barnets hverdag.

– Barn trenger kontakt med begge foreldrene sine. Med mindre den ene forelderen er voldelig eller lignende, er nok ikke manglende kontakt bra for barnet, mener han.

Holgersen gir begge foreldrene skylden hvis samværet blir vanskelig. Han sier at foreldrene etter samlivsbrudd ideelt burde bo innenfor samme skolekrets, slik at begge kan levere/hente i barnehagen og på skolen, og at den andre forelderen fortsatt er tilgjengelig for besøk når barnet er hos den andre.

– Mye blir enklere på denne måten. Men samvær handler også om velvilje. Det er mye man kan få til å fungere om man vil, sier Holgersen.

Les også: – Barn lider i årevis etter skillsmisse

Typen relasjon avhenger av hvor hyppig man treffes

Med begrenset samvær blir den ene forelderen ofte redusert til en «besøkspappa» eller «besøksmamma». Barnets hverdag tilhører den andre forelderen, og samværet får mer av et feriepreg.

– For å bevare forholdet til barnet slik det var før samlivsbruddet, kreves deltakelse i barnets hverdag. Jo yngre barnet er, jo oftere trenger det å treffe begge foreldrene for å bevare forholdet, sier han.

Foreldrene skaper hindringer for hverandre

Holgersen sier at det som regel er foreldrene selv som skaper problemer – og som fremstiller hvert minste hinder som en umulighet. Den tapende parten blir ofte barnet.

– Det er ofte mye galskap i konflikter mellom foreldre. Begge blir selvsentrerte og setter barnets behov til side. For barnets skyld burde man heller lære seg å inngå kompromiss. En god samværsordning krever at begge må gi noe, sier han.

Økonomi er en gjenganger i diskusjoner rundt samvær – både hvem som skal betale for hva, og barnebidrag versus samvær. Holgersen sier at mange barn etter hvert som de blir større også skjønner at økonomi blir brukt som et pressmiddel. Å vite at mengden samvær henger sammen med kroner og øre, oppleves ofte vondt.

– Når barnet blir 12-13 år gammelt har det rett til å bli hørt. Er samværet vanskelig, eller har man ikke klart å bli mer enn en besøksforelder, opphører ofte samværet da. Det verste man kan gjøre da, er å avvise eller ikke følge opp barnet, mener Holgersen.

Grunnlaget som legges mens barnet fortsatt er lite er derfor veldig viktig for veien videre.

Vanskelig å tvinge barnet til samvær

Når barn helst ikke vil besøke den andre forelderen, setter det alle sammen i en vanskelig situasjon. Samvær er en kontrakt og en rettighet, men skal man tvinge barnet?

– Dette er forferdelig vanskelig, og avhenger av flere ting. Føler barnet seg utenfor der det kommer? Hvilket forhold har de hatt tidligere? En del foreldre som holder barnet igjen fra samvær har en god grunn for det. Men da må de voksne møtes og snakke om hvordan det kan løses. Er det behov for det, gjerne med en tredjepart. Ofte er det mødrene som ønsker dialog rundt problematikken, mens fedrene trekker seg unna. Men ikke alltid, sier han.

Les også: Menn og kvinner taper like mye på samlivsbrudd

Hvem tenker mest på barnet?

Se for deg at den ene forelderen trekker barnet til seg. Den andre unnviker, fordi det ikke vil utsette barnet for en dragkamp. Hvem av disse er det da som har barnets beste i fokus? Den som tviholder på barnet – eller den som gir slipp på det?

– Mange blir moralsk indignerte når noen velger bort barnet sitt. Sånt skal man ikke gjøre. Det må være noe feil med dem som ikke kjemper for samvær med barna sine? Men i virkeligheten bruker ofte begge foreldrene barnets behov for å straffe hverandre. Deres konflikter og følelser overskygger det barnet trenger – samvær med begge foreldrene sine, sier Holgersen.

Husk at den andre forelderen er viktig

Ofte har paret seg imellom vært misfornøyde med hverandre en tid før samlivsbruddet. Og kan også være skuffet over hverandre som foreldre.

– Det kan være vanskelig å innse at den personen du ikke liker, faktisk er en viktig person for ditt barn. Det er en vanskelig kamel å svelge for mange, og krever mental trening, sier Holgersen.

Han forteller at barn er veldig lojale, og får med seg mer enn du tror. Pass derfor på hvordan du omtaler barnets andre forelder!

– Støtt heller opp om forholdet dem imellom ved å omtale den andre forelderen på en bra måte, sier Holgersen.

Kan gå helt fint!

Samvær etter samlivsbrudd trenger ikke å være konfliktfylt. Det kan gå helt fint, om begge foreldrene klarer å kommunisere greit, og holde fokus på deres felles barn.

– Heldigvis går det bra i de fleste tilfeller. Det bare virker ikke sånn, for det er ikke de vi hører mest om, mener Holgersen.

Han sier at nye familiekonstellasjoner også kan fungere bra.

– Men det er en voksenting å få slikt til å fungere. Skal barnet få et nytt søsken, må man passe på at barnet ikke bare har en plass i den gamle familien, men også er et fullverdig medlem i den nye – for eksempel sammen med far, fars samboer og en liten ny bror eller søster. Mye avhenger også av hvor flink den nye partneren er til å inkludere barnet. Så er det ikke sikkert at barnet synes det er så stas med nye familiemedlemmer i livet sitt, men kanskje blir man positivt overrasket, sier Holgersen.

Og selv om man kan like eller mislike at ens tidligere partner stifter ny familie, gjelder det å holde seg saklig.

– Den andre forelderen må for all del ikke si: «Nå som far har fått en ny familie, bryr han seg ikke om deg lenger», avslutter Holgersen.

Les også:

Krangling og kritikk – slik unngår dere å såre hverandre

Samlivsbrudd i barnehagen

Ny i bonusfamilien?