FRA TRE TIL VED: Det stables ved, men før man kommer så langt er det en prosess. (Foto: BRYNJULF BLIX)
Trefelling til ved - hva trengs?
Feller du trær i hagen får du brensel, men hva må gjøres?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I løpet av noen tiår kan en liten busk vokse til et stort tre, og det er ikke alltid det passer inn i en hage, spesielt ikke når det er snakk om flere busker som har blitt til en samling store trær. Trærne tar både utsikt og lys, og det er mye arbeid med å fjerne kvist, kongler, løv og annet som faller ned på bakken til en hver tid.
Samtidig er trærne fulle av hyggelig liv, både fugl og ekorn liker seg der oppe, og andre større dyr kan også komme innom og finne ly, selv i ganske bynære områder.
Men på et tidspunkt blir trærne rett og slett for store, og de må felles. Da får du både en ressurs og flere problemer servert. Du får brensel, men fra tre til passe lange, tørre og fine vedskier er det et stykke og en del arbeid.
Les også: Klar for peiskos
Felle trær selv?
Du kan uten videre kjøpe deg motorsag og sette i gang med felling av trær på egen tomt. Men det er kanskje ikke så veldig lurt, spesielt hvis det er snakk om store trær som står i nærheten av hus eller annet som kan ta skade. Det kan fort bli svært dyrt, og ikke minst livsfarlig. Hvis det ikke er snakk om mindre trær med god plass rundt, er det best å overlate jobben til en profesjonell trefeller.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke bare å lære seg å skjære styreskår og hovedskår, man må vurdere stammens vinkel, treets krone og vektfordeling sammen med vindretningen, og beregne sikkerhetsmarginer og hjelpemidler i tillegg til sagen. Slikt krever utdanning og erfaring.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I boligområder er det vanlig at en profesjonell trefeller klatrer opp i trærne, med klatreutstyr og stolpesko, og feller treet ovenfra. Toppen og grenene tas i rekkefølge, og når selve stammen står igjen i en trygg og håndterbar størrelse, først da felles stammen. Bare i ganske store hager kan fullvoksne trær felles ved å skjære nederst på stammen.
Nedlagte trær - hva nå?
Når treet er felt, på den ene eller andre måten, hva gjør du da? Du har stamme og grener som fyller store deler av hagen, enten det er snakk om et helt tre eller et tre som er felt i deler.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Og hva gjør du med greiner og blader/nåler som ikke egner seg til ved?
Flishuggeren, som er kvistkvernens storebror på steroider, tar seg av alt som ikke egner seg til ved. Som regel brukes en portabel utgave som henger på en liten lastebil. Flishuggeren har en kraftig motor og tygger selv de største grener til flis i løpet av sekunder, som blåses rett inn i lastebilen som av åpenbare grunner er utstyrt med sidelemmer og presenning.
Profesjonelle trefellere kvister treet og kapper stammen i lengder som gir mer eller mindre håndterbare kubber. Disse kan så kløyves, stables og tørkes til ved for neste års fyringssesong.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hva er egentlig håndterbart når vi snakker om vedkubber? Hva kreves for å dele en bit av trestammen til ovn- eller peisved?
Artikkelen fortsetter under annonsenHva med veden?
Vedkubber må kløyves, og det er ikke uten videre helt enkelt. Noen sverger til øks, noe som krever både styrke og teknikk i tillegg til egnet redskap. Er du uerfaren og ikke spesielt godt trent, vil du fort begynne å tenke på andre løsninger.
Les også: Vipukirves gjør vedkløyving enkelt
Vedkløyvere finnes i mange varianter, de rimeligste kløyver med en kraft på fire tonn og koster rundt 1.500 kroner. Denne egner seg fint til mindre vedkubber, men skal du kløyve store kubber fra den nederste delen av stammen, kommer en liten vedkløyver til kort. Større modeller finnes, men da må du bla opp flere tusen kroner.
En liten vedkløyver kan du fint sette på bakken, og jobbe med i knestående med et sitteunderlag for å skåne knærne. Da behøver du praktisk talt ikke løfte noe i det hele tatt, bare vippe kubbene opp på kløyveren.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe store vedkløyverne er som regel laget for å brukes i stående arbeidsstilling, og da må du løfte de store vedkubbene nesten en meter opp fra bakken.
Det er tungt.
En løsning er å kappe de største vedkubbene i to eller fire med motorsag, slik at de blir langt mer håndterbare i vedkløyveren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLønner det seg?
Når man står midt oppe i arbeidet, omringet av ved i alle fasonger og med slitne knær og armer, kan tvilen komme over en.
Når man får ferdig tørket bjerkeved til under 30 kroner for en 40 liters sekk hos visse byggevarehus, kan man begynne å lure. På en pall er det plass til drøyt 50 sekker, som man da må betale i underkant av 1,500 kroner for hvis man sørger for transporten selv.
Les også: Slik får du billigst ved
Får du nok ved fra trefellinga til å fylle tre paller, sparer du minst 4.500 kroner. Hvis du allerede har eller får låne en vedkløyver av nabo eller kollega, er det bare arbeidsinnsatsen som teller. Å kløyve og stable tre paller med ved klarer du på en helg hvis du jobber hele dagen. Hvis du i tillegg liker arbeidet kan du regne en svært lav timepris, og ende opp med nesten hundre prosent fortjeneste.
Hvis du derimot hater å holde på med slikt, blir regnestykket et annet. Trivsel er en viktig del av alle regnestykker som involverer egeninnsats.
Kanskje den viktigste.
