Hvordan skal vi snakke med barna når kjæledyret dør?

TA BARNA PÅ ALVOR: Når kjæledyret er det en stor sorg for alle i familien. Snakk med barna uten å dekke over sannheten. © Thinkstock
TA BARNA PÅ ALVOR: Når kjæledyret er det en stor sorg for alle i familien. Snakk med barna uten å dekke over sannheten. © Thinkstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et høyt elsket kjæledyr går bort - skal vi skåne barna eller fortelle sannheten?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke til å unngå - før eller siden dør kjæledyret, siden de aller fleste har mye kortere levetid enn oss, og for barn er dette ofte første møtet med døden. Om det er gullfisken Nemo, som ligger med buken opp, kosepusen Mons, som har blitt påkjørt eller den trofaste hunden Passopp, som har fått kreft - vi knytter oss til dyrene, og kanskje spesielt gjør barn det.

Quiz: Ser barnet ditt for mye på tv?

- Det er kjæledyr i omlag halvparten av alle norske familiers hjem, og det ligger i ordet hvorfor - vi ønsker å ha dem til å kose med og som selskap. Det er ikke tradisjonelle nyttedyr, som man har på gårder, sier dyrlege og daglig leder ved Smådyrklinikk i Stavanger, Pål Høie Abrahamsen.

- Da knyttes det også følelser til dyrene, de blir en del av familien, og alle opplever sorg og tap når et dyr de har hatt i noen år dør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn kan få skyldfølelse

Abrahamsen sier at barn ofte er med på utvelgelsen av dyret, de har kanskje funnet navn til det og hatt ansvar knyttet til fôring og stell. Da kan det fort komme dårlig samvittighet og skyldfølelse når dyret blir sykt eller dør brått.

- La barnet få være med og ta del i hele sykdomsforløpet uten å gå inn i detaljer. Vær ærlig og ikke pakk det inn. Forbered dem på hva som kommer når dere selv vet hvor alvorlig sykdommen er. Forklar dem også at det ikke er deres skyld at dyret har blitt sykt siden det alltid til syvende og sist er de voksne som har ansvaret når man kjøper et dyr, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Abrahamsen anbefaler å la barn være med til dyrlegen ved avliving, om de ønsker det. Det gjør det lettere å ta farvel og forstå hva som skjer med dyret.

- Ved avliving av dyr, som vi ved vår klinikk forøvrig kun gjør når dyret er alvorlig sykt, så får dyret først en bedøvende sprøyte slik at det sovner rolig inn før det får en dødelig overdose. På den måten kan familien ha dyret i fanget og kose med det og ta farvel de siste minuttene. Da er det viktig med god tid - både for dyrlegen og foreldrene - det blir ofte mye tårer og hulking, sier dyrlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser at dyret sovner fredelig inn

Han har aldri opplevd at noen har hatt en dårlig erfaring med dette, og sier at det også er viktig å kommunisere at det er til det beste for dyret.

- Gjenta at det ikke er dere skyld selv om de skulle passe på dyret, og si også at dette er til det beste for dyret - nå slipper det å lide mer. Alvorlig syke dyr har det ikke godt, og når de sovner fredelig inn hos dyrlegen, gjerne en som familien allerede kjenner til og stoler på, så er det fint for dyret, fortsetter han.

Også barn utvikler sterke følelser for andre

Abrahamsen påpeker at barn snakker med hverandre, og at det er bedre at de får oppleve helt konkret hva som skjer ved en avliving enn å høre alle mulige skrekkhistorier fra andre barn.

- Fantasien kan løpe løpsk hos barn, og de kan se for seg forferdelige skrekkscenarier. Etter å ha vært hos dyrlegen vet de hva som har skjedd, de har fått en viktig lærdom - at alt levende en gang vil dø, og at det ikke var vondt eller fælt for dyret, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fin måte å snakke om døden på

Psykologspesialist og forfatter av boken «Hva skjer når vi dør?», Atle Dyregrov, sier at vi som foreldre skal ta barnas følelser på alvor når kjæledyret dør.

- Det er en fin anledning og veldig fornuftig å snakke med barn om døden i en slik setting, å innlemme dem i ritualer rundt døden og på den måten forberede dem på voksenlivet - slik man også gjør med lek.

- Forklar dem helt enkelt hva som skjer når vi dør rent fysisk - hjertet stopper, vi stopper å puste, vi stopper å spise, håret og negler gror ikke lenger, vi blir kalde. Og vi våkner aldri opp igjen. På den måten legger vi grunnsteiner for at barnet skal kunne forstå, men det er en viss grad av modenhet som må til hos barnet for at det skal begripe det evige i døden, sier han.

Vanskelig å forstå evighet

Barn mellom fire og syv år kan gradvis forstå at døden er endelig, alle livsfunksjoner opphører, og noe senere at den rammer alle, men tidligere erfaringer og modenhet gjør at det er forskjeller mellom barn i forståelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et barn i førskolen kan nikke og skjønne alt du forklarer der og da, men vil allikevel forvente og tro at dyret vil våkne opp og komme tilbake om to uker. Da må man bare forsøke å forklare igjen - aldri er et vanskelig begrep å forstå for et barn, fortsetter han.

Dyregrov mener derfor at det er en god idé å la barna ha en begravelse for kjæledyret - lage en liten grav, sette et lite kors på og ta farvel - akkurat som vi gjør i voksenlivet. La barna få uttrykke seg gjennom handlinger, og ikke bare ord. Dette møtet med ritualer rundt døden forbereder dem på noe de skal igjennom flere ganger senere i livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- La barna få være med, la dem se på og ta på det døde dyret - så sant det ikke er maltraktert på grunn av en påkjørsel eller lignende. Da skal man være forsiktig slik at de ikke får for sterke inntrykk. Forklar at det puster ikke og ser ut som om det sover, men er dødt. Ikke fei virkeligheten under teppet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Barn som vokser opp på gård med dyr får med seg litt av hvert, og de takler det. De tåler å forholde seg til døden så lenge foreldrene er der og trøster.

Øvelse i å trøste seg selv

Psykologen kaller det emosjonsøving, at barna opplever en sterk følelsesintensitet, eller sorg, når kjæledyret er borte - og får trøst.

- Barna lærer seg gradvis å trøste seg selv ved at foreldrene gir dem trøst og roer dem ned i en slik situasjon. Gjennom nærhet og foreldrenes ord og eksempel lærer barn å regulere følelsene sine, og gjennom flere og flere erfaringer opplever de å mestre følelsene sine selv, sier han.

Selv har han erfaring med gullfisk i huset. Den første som døde fikk en behørig begravelse, men etter at det hadde vært en del gullfisk innom familien valgte han og kona og kaste en ut av vinduet etter at døden hadde inntruffet. Det angret de bittert på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Barnet etterspurte fisken og ble helt bestyrtet og reagerte sterkt på at gullfisken ikke fikk en verdig begravelse. Så vi lette febrilsk ute i hagen for å gjøre det hele på en riktig måte, avslutter han.

Les også:

Død, sorg og barn: De vanskelige spørsmålene om døden

Barn og skilsmisse: Hjelp barna gjennom det

Slik knytter du sterke bånd til barna

Artikkelen ble først publisert på klikk.no