HEMMELIG: Hva «naturlige aromaer» betyr i Coca-Colas ingrediensliste skal være en forretningshemmelighet. Men ingen trenger uansett å oppgi aromaene sine, bortsett fra blant annet koffein. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)
– Jeg synes det er juks. Vi har rett til å vite hva vi spiser
Matvarenes ingredienslister forteller deg ikke hele sannheten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jordbær smaker jordbær. Og vanilje smaker vanilje. Likevel blir svært mange vanlige smaker fremstilt av uvanlige stoffer. Disse deklareres som «aroma» i ingredienslister.
Men matprodusentene trenger ikke fortelle deg nøyaktig hva slags aromastoffer som skjuler seg bak ordet. Ofte skriver de bare «aroma», «naturlig aroma» eller «aroma (blant annet...)».
- Jeg synes det er juks. Vi har rett til å vite hva vi spiser, sier forfatteren bak boka «Handle rett – Lure valg i ein matbransje full av juks», Siri Helle.
Les også: Dette betyr alle fremmedordene i ingredienslistene
Aroma fra beverrumpe
I boka, som kommer ut senere i høst, skriver Helle at hun helst kjøper naturellyoghurt og blander inn sine egne smaker. Også yoghurt har ofte uspesifiserte aromaer, og ett av stoffene som visstnok kan skjule seg bak «naturlig aroma» heter castoreum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenCastoreum blir brukt for å skape blant annet vanilje- og jordbærsmak, og hentes fra kjertler ved beverens anus.
- Alle aromaer har et navn. Jeg kunne tenke meg at navnet stod oppgitt, så forbrukerne kunne søkt opp bakgrunnen og sett hva vi faktisk spiser, sier Helle til Dinside.
Matgigantene Nortura, Orkla Foods og Fjordland nekter alle for at de bruker beverrumpe i sine produkter. Men i Sverige brukes stoffet, som de kaller «bävergäll» , i både sprit og øl , og bidro til at svensk bever ble utryddet. Livsmedelsverket gikk i fjor ut og sa at castoreum også kunne forekomme i annen mat.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBeveraroma har også skapt reaksjoner i USA, hvor den skal finnes i vaniljeis, og Jamie Oliver spør seg hvem som først fant rumpesmaken:
Ikke plass på pakken
Akkurat beverrumpe trenger du trolig ikke være så bekymret for å få i deg i Norge. Men Helles poeng er ganske enkelt at du skal vite hvorvidt du faktisk gjør det.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Så hvorfor trenger ikke norsk mat å fortelle oss hva som skjuler seg bak «aroma»?
- I for eksempel en jordbærsmak kan det ligge veldig mange komponenter. Hvordan skal man få plass til alle på for eksempel en pakke tyggegummi? spør jurist Ingrid Røine i Mattilsynet tilbake.
Blant annet for at det skal være praktisk gjennomførbart med ingredienslister, krever derfor ikke forskriftene at aromaer oppgis. Dessuten skal stoffene være brukt i så små mengder at det ikke anses å være vesentlig informasjon for forbrukeren.
Les også: Gjett hvor mye mangojuice det er i «Farris & Juice Mango»
Kan være 2.544 stoffer
I stedet følger vi EUs liste over godkjente aromastoffer, som nå teller 2.544 stoffer. Så lenge aromaen består av disse, trenger ikke maten vi spiser i EØS-området å oppgi dem.
Et unntak er stoffer som enkelte kan reagere på, for eksempel koffein og kinin.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Så handler du på regulerte utsalgssteder, trenger du ikke være skeptisk, mener Røine.
At oppskrifter, som Coca-Cola sin, kan være hemmelige, er ikke en årsak så langt Røine kjenner til.
Ingen krav, ingen merking
Orkla Foods står bak mat fra blant annet Stabburet, Toro, Grandiosa, Idun og Denja, og solgte mat for nærmere ti milliarder kroner i fjor.
- Oppgir dere alltid ingrediensen som skjuler seg bak ordet «aroma»?
- Nei, det gjør vi ikke. Vi er opptatt av å følge reglene for merking, og det er ikke andre krav enn å merke «aroma». Når det er sagt; dersom forbrukere ønsker å vite hva slags type aroma, skal de selvsagt få svar, sier kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag i Orkla Foods til Dinside.
Artikkelen fortsetter under annonsenGrunnen til at de ikke oppgir aromaene sine, er enkelt og greit at det ikke kreves av dem. Det samme svarer Fjordland, som blant annet lager ferdigmiddager og Yoplait-yoghurt.
Les også: I år må maten din merkes bedre, og bransjen ser ut til å grue seg
Forstår ønsket
Men Nortura, som står bak blant annet Gilde, Prior og Joika, sier at de som oftest oppgir aromaen. Som en forbrukerservice. Men ikke alltid.
- De ganger vi kun skriver «aroma» er når stoffet har vært igjennom såpass mye modifikasjoner at det ikke er noe igjen av opprinnelige sammensetningen. Da er det ikke logisk å opplyse om opprinnelse, sier kvalitetssjef Beate Furuto Folgerø i Nortura til Dinside.
- Har dere forståelse for forbrukere som gjerne alltid skulle vite nøyaktig hva «aroma» betyr?
- Ja, det har vi naturligvis.
