Interaktiv grafikk:De mest populære navnene fra 1995-2014 for hvert fylke

Grafikken er nå oppdatert med de siste toppnavnene for 2014!

Emma hadde vært et veldig populært navn i Sverige lenge. Det var et motenavn i hele Europa, i Danmark og Finland lå det allerede på topplistene.

Bare ikke i Norge. I alle fall fram til 2002.

En liten del av forklaringen kan være at siden ingen i Bærum ville bruke det navnet på grunn av en lokal spesialskole, så tok det lenger tid før demningen brast. Bærum og Oslo har vært trendsettere for mange av de store navnetrendene.

I tv-serien «Friends» kom det en liten baby med navnet «Emma». Det var dråpen som fikk deminingen til å briste i Norge ifølge SSB-forsker Jørgen Ouren. Foto: NBC.

Men så skjedde det. Rollefiguren til Jennifer Aniston, Rachel Green, i tv-serien «Friends» som hadde vært populær siden midten av 90-tallet, får en datter og gir henne navnet «Emma».

Emma-eksplosjon

– Det var som om en dam brast. Det var helt voldsomt! Bare i løpet av tre måneder på våren 2002 gikk bruken av Emma fra 1,6 til 3,2 prosent, forteller en engasjert rådgiver ved SSB, Jørgen Ouren, til ABC Nyheter.

Han har rotet i gamle papirer på et helt nyinnflytta kontor og gitt oss datagrunnlaget som gjør at dere kan se den fylkesvise utviklingen av toppnavnene i Norge.

For å se eksplosjonen av Emma’er. Så gjør du slik:

1. Rull deg opp til toppen av sida

2. Velg Jente

3. Dra årsvelgeren til 2002

4. Klikk deg fram 2003, 2004 og 2005 og se hvordan Emma tar over hele landet.

(I 2008 er det Linnea som slår tilbake Emma’ene, men det er bare midlertidig.)

5. Du kan zoome inn ved å klikke på + og – øverst til venstre i kartene, velg år og navn og klikk på kartet eller boblene for å se de siste årenes utvikling for akkurat det navnet.

6. Du kan dele grafikken og da vil dine valg være det folk ser når de klikker seg inn.

Har du et populært navn? Se hvor det er mest brukt lenger nede i saken.

Flest på 30 år og så økte det

I 2003 nådde Emma den høyeste populariteten et jentenavn hadde hatt i Norge på 30 år . Og så økte det.

Men legg også merke til at det i Bærum bare var toppnavn i 2004.

Også i boken «Hva er et navn?» av navneforsker Ivar Utne skriver han om Emma-motstanden i Bærum. I boken siterer han bærumskvinnen Birgit:

– For oss som er oppvokst her forbinder vi det med spesialskolen Emma Hjorth.

Ruller du deg ned og titter på den interaktive grafikken under kan du også se at Emma har holdt seg også etter 2004. Det er først de små som nå vokser opp med tre Emma’er i hver klasse som kommer til å kutte ned på Emma-bruken.

Denne lille karen kunne vel hett Jan? Foto: Colourbox.

– Når svært mange har et navn blir det utslitt og forsvinner gjerne litt ut av bruk en stund. Noen kommer tilbake og noen gjør ikke det. Emma var i bruk i Norge på slutten av 1800-tallet også. Det var først når det kom en ny generasjon som ikke kjente noen gamle tanter som het Emma, at navnet ble populært igjen, sier Ouren.

Noen navn dominerte i tiår om gangen

Slik var det ikke om man ser det hele i et lenger perspektiv. I tidligere år så lå de samme navnene på toppen av listene i tiår.

– Anna og Anne og Jan dominerte navnestatistikkene. Da hadde Anne seks prosent på landsbasis. Nå trengs det ikke mer enn to prosent for å nå toppen av listene, forteller Ouren.

– Ja, Anne, Anna og Jan var virkelig suverene. Jo lenger tilbake i tid man går, jo tydeligere ser du denne tendensen. Nå er det ingen massemønstring rundt navnene lenger, sier Utne.

Ouren påpeker at en større innvandrerbefolkning gir et større mangfold av navn, særlig i de store byene og i Oslo.

Du kan se Mohammad ta eierskap over Oslo-toppen:

1. Rull deg opp til toppen av sida

2. Velg Gutt

3. Dra årsvelgeren til 2007

4. Zoom deg inn på Oslo ved å klikke på + øverst i venstre hjørne. (Du drar deg rundt i kartene ved å klikke og holde inne og så dra kartet dit du vil.)

5. Klikk deg framover og se Mohammad holde stand.

Dermed ser det ut til at det er færre som velger navn som ligger på topplista. Kanskje man er mer kreative?

Distriktene starter sine egne trender

Men det er også lokale variasjoner. Ivar Utne har kikket på oversiktene og trekker fram Tomine.

Du kan selv finne navnet i grafikken lenger nede i saken:

1. Bare skriv inn navnet du vil sjekke eller velg fra nedtrekkslisten (de ligger alfabetisk).

2. Da får du opp utbredelsen i kartet under.

Les også: Barnets navn avslører foreldrenes alder

Dette sier barnet navn om deg

I oversikten under kan du også se den store forskjellen på utbredelsen av Aleksander med k og Alexander med x. Alexander er mest populær, særlig på Østlandet, men i Nordland ser det nesten ut som de foretrekker Aleksander.

– Ulrik er også et eksempel på et navn som er populært i Bergens-området, men ikke i resten av landet. Og selv om de fleste navnene som blir veldig populære begynner i Oslo og Bærum, så ser jeg flere eksempler her på navn som har startet utenfor og som nå er på vei oppover, sier Utne.

Og han nevner Theo, som er stigende og ser ut til å ha startet i nord og Ola som også er stigende og har startet i innlandet. (Sjekk selv under.)

Men Utne tror ikke de gamle norske navnene, som Ola, vil dominere i tiden framover.

Navnet er ikke så norsk som du tror

Den store internasjonale og nasjonale trenden de senere årene har vært å hente fram igjen gamle navn fra Bibelen, Romerriket og antikkens Hellas. Selv om trenden også har ført til at man har hentet fram noen gode, gamle, norske navn, så er tendensen heller motsatt: nemlig at de gamle internasjonale navnene fortrenger de gamle norske.

– Mange av de internasjonale motenavnene har også vært i bruk i Norge før, så vi oppfatter dem som norske, selv om røttene deres er helt andre steder, forklarer Utne.

Han nevner toppnavnene Alexander, Sofie og Sofia, Karoline og Julie som eksempler på romerske navn som vi oppfatter som norske. Mens de norske navnene Gerd, Liv og Tormod har gått ut av bruk. Og de norske navna som har kanskje fått drahjelp av trenden er eksempelvis Trym og Idun.

Men i tillegg til at det hipt å velge historiske navn så er klangen i navnet svært viktig.

– Toppnavna er korte, har gjerne a til slutt, har mye vokaler og de klangfulle konsonantene L, M og N, spår Utne.

Høres det kjent ut? Det er bare å ta en titt på oversiktene og du vil se det.

Les også: Dette blir trendnavnene i 2014: Ella, Maja, Jakob og Liam blir nykommerne. Se hele listen til Utne.

Men vi nøyer oss ikke med det: Disse navnene blir hotte i 2020.

Men Jørgen Ouren vil ikke spå, for det har han dårlig erfaring med.

– Fordi det er færre som vil ha toppnavn, så faller navna med en gang jeg spår at de kommer, sier han.

Vær som alle andre ved å være unik

Og hvis du er helt trendy og derfor ikke ønsker deg et motenavn, hva gjør du da?

Ouren råder deg til å sjekke flere kilder.

– Finn de gamle navnebøkene, se på slekta og så lager du en liste med 100 navn. Da kan du sjekke statistikken for de navnene. Hvis grafen er stigende bør du passe på, erfaringsmessig kan den stige i 40 år og da sitter du plutselig der med et toppnavn likevel, sier han.

Utne mener det er trygt å velge de norske navnene og de som har lange tradisjoner som holder seg stabile.

– Marie og Lars er veldig stabile. Det er mange som heter det, men de når aldri navnetoppen og dermed går de heller aldri helt ut av bruk, nevner Utne.

– Ola og Ole og Kristian og Solveig og Ragnhild er også eksempler på slike navn.

Marie, Lars, Ola, Ole og Kristian ligger inne på våre topplister, så dem kan du sjekke.

Les også: Disse navnene kan du ha i 100 år