Metallisk hobby

– Det morsomste jeg har funnet? Det er nok en romersk denar fra år 176. Gamle myntfunn kan si noe om den tidlige kontakten mellom Norge og andre land. Og noen ganger har man måttet begynne å tenke annerledes om historien, sier Per Kristian Bjor, formann i Norges Metallsøkerforening.

Snart svinger han metallsøkeren taktfast fram og tilbake over bakken. Et lyst pip fra søkeren indikerer at han er på sporet av en metallgjenstand. Kan det være enda en mynt? Et smykke? Ellers kanskje minst like sannsynlig: en makrellboks?

– Man finner utrolig mye skrot gravd ned i jorda. Metallsøking er en hobby som krever litt tålmodighet, medgir han.

Les også: Sjekk hva du kan gjemme under trappen

Spenning

Men hva er det som får folk til å søke etter metall på fritida? For Bjor ble interessen vekket da han som guttunge fikk øye på en metallsøker i postordrekatalogen. Historier om spennende metallsøking i tegneserieblader trigget også nysgjerrigheten.

– Det handler nok litt om eventyrlyst, om håpet om å finne noe. Metallsøking er også en sosial hobby. Foreningen har samlinger, og mange liker å søke sammen, sier Bjor.

Ofte dukker det opp ting som kan glede myntsamlere eller historieinteresserte. Gjenstander fra 1700-1900-tallet er de mest populære.

– Noen bruker også metallsøkeren for å lete etter gull eller meteoritter. Da kan det bli snakk om litt verdier, forteller han.

Norges Metallsøkerforening har omkring 300 medlemmer. Foreningen hjelper gjerne til i arkeologiske prosjekter, og har blant annet bidratt i prosjektet «Slagene på Re» i Vestfold. Arbeidet avdekket et av historiens eldste slagsteder.

Det ble funnet både pilspisser og armbrøstbolter fra kamphandlinger på Re i 1163 – som beskrevet av Snorre Sturlasson.

Men ofte er det privatpersoner som trenger letehjelp og tar kontakt med foreningen. Kanskje har de mistet gifteringen eller en verdifull klokke. Det hender også at metallsøkerforeningen assisterer politiets letearbeid.

Kulturminnevern

Lover og regler regulerer hvor du kan søke med metalldetektor, og hva du kan gjøre med det du finner. Før du setter i gang, må du for eksempel spørre grunneieren om lov.

– Bruk av metalldetektor kan være et viktig verktøy for kulturminneforvaltningen, men bruken kan også være problematisk, sier Ivar Nesse-Aarrestad, fungerende seksjonssjef hos Riksantikvaren.

Det er kulturminneloven som beskytte kulturarven vår. Loven tar blant annet for seg fornminner, det vil si spor av menneskelig aktivitet før 1537.

Faste fornminner, som gravminner, er automatisk er fredet og noe privatpersoner med metallsøker skal holde seg unna. Skulle du komme borti noe du mistenker er et hittil ukjent fornminne, skal du merke deg stedet, avslutte søket og melde fra til fylkesarkeologen.

Det er i tillegg viktig å huske at du ikke kan beholde gjenstander som er fra før 1537. Og det er leveringsplikt på mynter fra før 1650, og på samiske kulturminner som er eldre enn 100 år.

Hos Riksantikvaren jobbes det for tida med å lage egne retningslinjer for bruk av metalldetektor, men arbeidet er ikke avsluttet.

Spade og probe

Metallsøkeren skaper et elektromagnetisk felt i jordsmonnet. Elektrisk ledende gjenstander og magnetiske gjenstander forstyrrer feltet og får søkeren til å pipe. Tallene i displayet gir en indikasjon på hva slags metall det er snakk om.

Du får en grei metallsøker for 4000-5000 kroner, ifølge Bjor. Selv har han en søker som skiller mellom jern og ikke-jern ved hjelp av ulike pipelyder. Gjenstandene som gir utslag, ligger som regel på 0-20 centimeters dybde.

På søketur har han også med seg spader i ulike størrelser og en probe. Proben er en finsøker som er god å ha når en gjenstand er vanskelig å få øye på.

Bjor setter spaden i bakken og vipper ut en plugg med torv. Så tar han fram proben og begynner å grave forsiktig med en mindre spade.

Dessverre er det som kommer til syne, verken romerske mynter eller noe annet som setter lokalhistorien i nytt lys. Opp fra jorda kommer derimot noe som ligner bunnen av en slags boks. Etter 10 minutter til har også et nyere kronestykke og en 50-øring igjen sett dagslys. Man kan ikke ha flaks hver gang.