SOMMERSØVN: Det heter seg at man ikke skal sove bort sommernatten, men vi trenger nesten like mye søvn om sommeren som om vinteren. (FOTO: Terje Rakke/Nordic Life/NTB scanpix)
Bør du «sova bort sumarnatta»?Kom deg i seng selv om det er sommer
Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Råd for varme netter
* Mange som faktisk ønsker å sove om sommeren får nattesøvnen ødelagt av varmen. Det kan jo la seg løses med vifter eller air condition. Men det finnes også andre gode råd, for eksempel å sove i det kaldeste soverommet.
* Ta et lunkent bad eller dusj før du legger deg. Da blir det lettere for kroppen å kjøle seg ned den ene graden den trenger for å sovne inn. Men unngå kalde bad!
* Dropp pysjamasen.
* Bruk et laken som dyne.
* Skru av lyset, og bruk gardiner som ikke slipper gjennom lys.
* Bytt sengetøy hyppig. Og bruk sengetøy av krepp.
* Gå til anskaffelse av en ny overmadrass. Nye madrasser suger til seg svette bedre enn gamle.
* Sov utendørs om det fungerer for deg. Slå opp telt i hagen hvis du kan.
Gikk 11 døgn uten søvn
Amerikaneren Randy Gardner innehar verdensrekorden i å holde seg våken lengst. I det minste hva gjelder godt dokumenterte, vitenskapelige forsøk.
Da han var 18 år gammel, i 1965, klarte Gardner å gå 264 timer uten søvn. Han holdt seg altså våken i 11 døgn.
Prestasjonen ga ham en oppføring i Guinness rekordbok. Han blir neppe fratatt rekorden. På grunn av helsefaren knyttet til langvarig søvnmangel nekter nemlig Guinness å godkjenne nye rekordforsøk i denne kategorien.
Gardner opplevde blant annet hallusinasjoner og utviklet paranoia i løpet av rekordforsøket.
Gamle dagers søvnmønster
En ting er at det blir lysere om sommeren. Noe annet er at vi omgir oss med så mye kunstig lys. Derfor omfatter gode søvnråd i våre dager tips om å skru av TV-en eller PC-en i god tid før du har tenkt å sove.
Slikt trengte ikke folk å bekymre seg for i gamle dager, før elektrisiteten lyste opp veier, byer og hjem. I den førmoderne tiden var natten mørk – helt naturlig. Men sov folk bedre før? Og sov de annerledes?
Historikeren Roger Ekirch har studert dette, og oppdaget noe interessant om søvnvanene til folk før den industrielle revolusjonen gjorde sin entré for 200 år siden. I boka «At Day's Close: Night in Times Past» gjør Ekirch rede for hva han fant ut. Det var vanlig å legge seg når solen gikk ned. Ingen overraskelse så langt. Så sov man gjerne i fire-fem timer, før man «tok en pause» fra søvnen og gikk over i en våken, men gjerne meditativ fase. Den varte kanskje én time eller to, og så la folk seg til å sove igjen – denne gangen helt fram til soloppgang.
Folk sov altså i to omganger i løpet av natten.
«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert mange med lakenskrekk sommerstid.
Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?
Vi spør professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Hordaland sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.
Les også: – Lær barn om ernæring, så spiser de mer grønnsaker
Påvirkes av lyset
– Ja, mange trenger litt mindre søvn om sommeren. Eller, slik mange ser det, de trenger mer søvn om vinteren på grunn av mørketiden. Lys virker oppkvikkende, noe som forklarer forskjellen mellom sommer og vinter. Men for de fleste er nok forskjellen relativt liten, og noen vil nok føle at søvnbehovet er relativt likt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHarald Hrubos-Strøm, ansvarlig lege ved Oslo Søvnsenter, utdyper:
– Søvnbehov kan forenklet forklares med den mengden søvn som gir en følelse av å være uthvilt på dagtid. Hvis man føler seg uthvilt med færre timer søvn om sommeren enn om vinteren, er svaret ja. Men jeg kjenner ikke til studier som systematisk har sett på årstidsvariasjon av søvnbehov.
– Det forskning derimot har vist er at morgenlyset om sommeren kan bidra til å fremskynde døgnrytmen vår slik at personer disponert for forsinket døgnfasesyndrom sovner raskere om kvelden og våkner lettere om morgenen om sommeren, sier Hrubos-Strøm.
Les også: Pasienter tatt av hiv-medisin etter benmargstransplantasjon
Helsefarlig nattevåk
Sommer, sol og lyse netter påvirker altså søvnen vår, i alle fall til en viss grad. Men dette faktum er ikke noe argument for kutte altfor hardt i den tiden du tilbringer i drømmeland. Vi trenger å sove. Får vi får lite søvn går det ut over helsa, kan professor Bjorvatn opplyse:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Lite søvn over tid er assosiert til negativ helse, blant annet med økt risiko for psykiske lidelser. Men også for fysiske lidelser, som økt risiko for vektøkning, diabetes, hjerte-kar-lidelser og økt dødelighet. Og, selvsagt, lite søvn kan gjøre at sovner bak bilrattet, med de konsekvensene dét kan gi!
– Hvor mye eller lite skal til for å pådra seg helsemessige skader?
– Forskningsmessig definerer vi gjerne «kort søvn» som mindre enn fem-seks timer søvn per natt. En stor, sammenlignende studie har vist at både kort søvn og lang søvn – definert som mer enn åtte-ni timer per natt – gir økt risiko for hjerte- karsykdom og tidlig død, forteller Hrubos-Strøm.
– Men her er det også store individuelle forskjeller, legger Bjorvatn til.
– Er man uthvilt neste dag har man fått nok søvn. Men er man hele tiden trett og må kompensere med mye koffein, har man søvnunderskudd. Det er viktig å prøve å få nok søvn hver dag.
