Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kortisol er også kjent som stresshormonet. Det har en rekke fysiologiske effekter i reguleringen av metabolisme, immunsystem, hjerte og vekst.
Kortisol er det viktigste naturlig forekommende glukokortikoidet (en klasse steroidhormoner). Det produseres i binyrebarken. Produksjonen av kortisol styres av et hormon fra hypofysen. Produksjonen er størst om morgenen, men kan tidobles ved stress av psykisk eller fysisk art.
(Kilde: Wikipedia)
Store norske leksikon definerer stress som et «mye brukt, men noe vagt definert begrep som omfatter en psykisk eller fysiologisk tilstand som er kjennetegnet ved – eller ytre hendelser eller situasjoner som fører til – en subjektiv opplevelse av å være under press i en slik grad at det oppleves som ubehagelig, belastende eller plagsomt anmassende.»
Stressbegrepet slik det brukes i dagens skolemedisin ble definert i 1936 av den kanadiske legen Hans Hugo Bruno Selye. Han kalte det for «General Adaptation Syndrome» som er den tilstanden mennesker og dyr havner i når de blir utsatt for ekstremt stressende omstendigheter.
– Kortisol er det hormonet som har størst forklaringsverdi hvis man skal måle hva som skjer når vi blir utsatt for stress, sier psykolog og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Henrik Børsting Jacobsen.
I disse dager sitter han og analyserer data fra et stort antall spyttprøver fra langtidssykmeldte. Spyttprøvene skal gi svar på om deltakernes kortisolnivåer skiller seg fra normalbefolkningen.
– Ved å utsette allerede stressede personer for stress, vil jeg finne ut om de reagerer annerledes på stresspåvirkning enn andre. Teorien min er at stress over tid kan slite ut kortisolresponsen, sier Jacobsen.
Les også: - Jobbstress kan ta livet av deg
De fleste har hørt at adrenalinet pumper når vi blir stresset, redde eller sinte. Sjeldnere hører vi at kortisolet pisker rundt i kroppen.
– Adrenalin er det hormonet som aktiviseres hurtigst, men kortisol aktiveres også veldig lett når vi blir utsatt for stress, og er nok det viktigste stresshormonet, forteller førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, Anne Marita Milde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kortisol hjelper kroppen til å mobilisere muskelenergi, og til å mobilisere kroppens organer til å flykte eller gå i kamp. Kortisol øker blodsukkeret fordi det dannes mer glukose, i tillegg gir det en økt nedbrytning av fett. Hjertet slår fortere, pusten går raskere, musklene kan stramme seg, og vi blir anspente og urolige, forklarer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår disse funksjonene prioriteres, går det på bekostning av andre, blant annet føres blod vekk fra fordøyelsesorganene og ut til viktige muskelgrupper.
– I ekstreme tilfeller kan man for eksempel tisse på seg. Andre muskelgrupper krever all energi, sier Milde.
MOLEKYL: Modell av kortisol, et hormon som produseres i binyrebarken. (FOTO: NTB scanpix)
Også noen funksjoner i hjernen blir nedprioritert fordi områder som er involvert i fryktresponser, er mer aktivert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Høye konsentrasjoner av kortisol i hjernen kan gå ut over både hukommelse og konsentrasjon, sier Milde.
Les også: Her er verdens minst stressende yrker
Kortisol skilles ut fra binyrebarken døgnet rundt, og nivået varierer med tidspunktet på dagen. Nivået er høyest om morgenen og lavest om kvelden. At nivået øker når vi blir stresset, er både nødvendig og nyttig.
– Det hjelper oss å prestere. Noen stresstopper i løpet av en dag er ikke farlig. Det er som en muskel som må trenes, litt stress kan gjøre deg rustet for de virkelig store påkjenningene, sier Milde.
Det som er farlig, er hvis kortisolnivået forblir høyt over lengre tid.
– Hos noen kan det være høyt aktivert over tid, blant annet er det vanlig hos visse pasienter med psykiske lidelser som depresjon og angst. Emosjonelt stress kan påvirke kroppens regulering av kortisol, faktisk kan man måle høye kortisolnivåer hos folk flere år etter en traumatisk hendelse, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor mye kortisol kan over tid også gå ut over immunforsvaret, og høyt kortisolnivå har vist seg å øke risikoen for å få alt fra hjerte- og karsykdommer til forkjølelse.
Les også: Mindre stressende å være sjef enn ansatt
Jacobsen håper å kunne finne mer ut av hvordan kortisolnivået påvirker kroppen over tid.
– Vi vet at kroppen kan bli utslitt av stress, men hvorfor? Det finnes forskjellige retninger innen stressforskningen. Noen mener stress kan gjøre deg syk uansett, andre mener det stress først blir sykdomsfremkallende hvis det er snakk om stress du ikke føler du kan mestre, sier han.
Jacobsen er tilhenger av den såkalte allostaseteorien, som går ut på at vi ved vedvarende stress kan slite ut kroppen, uansett hva slags type stress det er snakk om.
– Kroppens balansering av kortisolnivå skifter, vi «girer opp». Teorien min er at disse menneskene ikke vil produsere nok kortisol i stressede situasjoner, noe som kan gjøre det vanskeligere å takle stresset. En manglende kortisolrespons kan være et tegn på at kroppen er utslitt. Finner jeg en sammenheng mellom kroppens kortisolproduksjon og nedsatt evne til å takle påkjenninger, vil det være en verdensnyhet, sier han.
