FESTLIG! Men hva ler de av? Det er avhengig av kultur, normer og selvforståelse. Den kinesiske kunstneren bak de lattermilde mennene heter i hvert fall Yue Minjun. (FOTO: Lena Anette Pedersen / NTB scanpix)
Noe å le av?
Humor på tvers av kulturer kan være et minefelt. Ikke alt oppfattes som like morsomt overalt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den mystiske humoren
Maja Løvland er humorforsker og teaterviter. Og har selv fusket i stand-up-faget. Hun mener det er flere eksempler på humor som ikke fungerer på tvers av kulturer, enn humor som gjør det.
– Ingen vet på forhånd hvilken humor som vil fungere i andre land. Det er et mysterium. Hvorfor slo akkurat Fleksnes an i Sverige, når så mye annen norsk humor mislyktes der?
Hun påpeker at fysisk humor er den mest universelle. Mens stand-up-sjangeren, som hun har studert spesielt, er minst universell.
– Stand-up fungerer best i de vestlige samfunnene. Stand-up forutsetter nemlig at vi har en viss distanse til oss selv. Den er bygd på at vi som samfunn er åpne for å «bli forsket på».
Løvland mener at selvironi har preget norsk stand-up.
– Det var veldig tydelig under de første årene med stand-up her i landet. Vi fikk besøk av amerikanske komikere som la stor vekt på å fremstå med et fantastisk selvbilde. Kontrasten var stor til de norske stand-up-komikerne, som anla det helt motsatte perspektivet: De gikk inn for å fremstå som litt håpløse nisser, sier Løvland.
Misforståtte dansker
Lita Lundquist, professor ved Handelshøyskolen i København, har forsket på hvordan utlendinger (primært franskmenn) bosatt i Danmark oppfatter den danske humoren.
Mange opplever den som veldig pågående, blant annet ved at danske kollegaer overskrider grensene for det private.
– Det utlendinger opplever som manglende selvkontroll i danskenes bruk av humor på arbeidsplassen, er for danskene sosial kontroll med henblikk på å skape likhet, tillit og fellesskap, mener Lundquist.
– Er særtrekkene for dansk humor felles for hele Skandinavia?
– Jeg tør ikke si så mye om eventuelle forskjeller innad i Skandinavia, men vil nok tro det er flere likhetspunkter mellom dansk, norsk og svensk humor enn mellom dansk og fransk. Og det har å gjøre med at sivilisasjonsprosessen i de skandinaviske landene har vært ganske lik.
Gelotofobi: Frykten for å bli ledd av
* Frykten for å bli gjenstand for latter kalles gelotofobi. Og den er ikke jevnt fordelt verden over. I 2009 ledet Universitetet i Zürich en spørreundersøkelse i 73 land, med 22.160 respondenter, og den avdekket store variasjoner.
* Dansker og nordmenn er minst plaget. Henholdsvis 1,62 % og 2,37 % av danskene og nordmennene fryktet å bli ledd av.
* 13 % av engelskmennene er gelotofobe, men det er i Asia og Midtøsten frekvensen er høyest – med mellom en seksdel og en tredel av befolkningen.
Har du hørt den om amerikaneren som fortalte en vits for sine japanske forretningspartnere? Japanerne lo lenge og godt, selv om amerikaneren visste at vitsen var ganske dårlig.
Etterpå spurte han tolken hvorfor den likevel hadde slått sånn an. Da svarte tolken: «Vitsen var upassende, så jeg oversatte den ikke. I stedet sa jeg til dem at du hadde fortalt en vits, og ba dem være så vennlige å le.»
Latterens mangfoldighet
Humor er en vanskelig øvelse. Selv de beste poenger kan falle platt til jorden om avleveringen er klønete eller settingen feil. Og humor blir ofte enda mer utfordrende når kulturer møtes.
– Folk i alle samfunn har humor. Men hvordan den uttrykkes, varierer. Man ler av forskjellige ting. Og på ulikt vis, sier sosialantropolog Anne-Katrine Brun Norbye.
– Latter og humor behandles ofte som om det er det samme, men latter trenger ikke være knyttet til humor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nå skremmer de igjen med lik i heisen
Norbye bruker Bali som eksempel. På denne indonesiske øya er det vanlig at folk ler i begravelser. Ikke fordi det er morsomt, men for å holde onde ånder på avstand.
– Det er også kulturspesifikt om det er bra å le, sier hun.
– Blant Dobu-stammen på Ny-Guinea hersker en innesluttet kultur, hvor latter blir vurdert negativt. Så der ler man helst ikke. Men det betyr ikke at de ikke har humor. De uttrykker den bare ikke med latter.
Da blir kontrasten til Mbutiene i Sentral-Afrika stor. De gir seg nemlig fullstendig hen til latteren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De er veldig opptatt av at latter kan tappe kroppen for krefter, og gir uttrykk for det ved å legge seg ned på bakken når de ler. Og da ler de visst så tårene triller og kroppen rister, humrer Norbye.
Sosial kontroll
Latter er langt fra harmløst. Den spiller en rolle som grensesetter for sosiale normer. I enkelte samfunn blir denne muligheten brukt aktivt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Japan er det vanlig at voksne og foreldre ler av barna, forteller Norbye.
– Når et barn gjør noe galt, blir det ledd ut av de voksne. Det føles jo ikke så godt, så barnet lærer å oppføre seg korrekt etter hvert.
– Japanerne har erstattet kjefting med latter?
– Det kan du godt si. For i det japanske samfunnet vil man helst ikke vise sinne.
Humor har også blitt brukt til å stabilisere samfunn, mener hun:
– Karnevalet i middelalderen er interessant! Denne ene dagen i året kunne allmuen gjøre narr av øvrigheten. Og makthaverne godtok det. Karnevalet kan forstås som et slags opprør i kontrollerte former. En sosial sikkerhetsventil for allmuen, som samtidig befestet makthaverne.
Les også: Disse bildene vil få deg til å stusse
Oss og De Andre
Humor går som regel ut på å bryte regler, snu den normale ordenen i samfunn på hodet og bryte tabuer. Om man ikke behersker de kulturelle kodene og har kontroll over virkemidlene, kan humoristiske poenger ende opp som alt annet enn morsomme.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det typiske med humor er at den har flere lag med mening. Og det kan være bare ett av disse lagene som er komisk. Andre lag kan isolert sett oppfattes svært støtende eller upassende, poengterer Norbye.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Fortsatt stiv i maska
LATTERKLUBB: Mange steder i verden er det etablert latterklubber, denne klubben ler i Bangalore, India. Latter reduserer stress, og er verdens beste og billigste medisin, mener latterklubbene. (FOTO: Jagadeesh Nv / EPA)
Til tross for alle forskjellene, mener sosialantropologen at det finnes trekk og tendenser innen humor som er nesten universelle.
– Det gjelder blant annet vitser om De Andre. Altså vitser om andre etniske grupper, eller andre som står utenfor egen tilhørighetsgruppe. Bare tenk på svenskevitsene! Eller de ulike karikaturene av byfolk og bønder, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Etter at nye etniske grupper kom til landet, er de også blitt målskive for vitsing. Men vitsene går begge veier.
– Har norsk humor noen spesielle særtrekk?
– Jeg vurderer det slik at den mest populære norske humoren spiller mye på sex og kroppsfunksjoner. Det kommer kanskje av at norsk kultur har vært litt tekkelig og puritansk, svarer Norbye.
