ABC Nyheter

En klar og varm sommerdag lå Ingvild Flesland i hagen og solte seg. Da hun så opp mot himmelen, var lufta tettpakket av nysprungne løvetannfrø på leting etter nye plasser å slå seg til.

– Jeg tenkte at «vi kan jo ikke bekjempe dette»! Og hvorfor skal vi det, når vi kan lage mat av det og bli friske og sunne, sier Flesland fra den samme hagen flere år senere.

Nærmat

Nå var ikke løvetanndagen noe vendepunkt for familien, som alltid har latt naturens urter, også ugress, få spillerom på kjøkkenet. Her kan dagen gjerne starte med en fersk juice av brennesle, eple, gulrot og ingefær, eller en limonade med løvetannblomster når det er sesong for det.

– Å bruke ugresset i mat er lite arbeid og bare glede. Og ugresset er næringsmessig kraftigere enn mye av maten vi kjøper i butikken, hevder Flesland.

Når veien fra høsting til matfatet blir kortere, er maten også friskere.

Men er vi flinke til å utnytte de grønne plantene som spretter opp overalt? Nei, ikke i det hele tatt, mener Flesland, som sammen med mannen Olaf Rademacher har skrevet boka «Norwegian Woods», en slags hagebok med inspirasjon til et grønt liv.

– Jeg tror det henger sammen med at vi er helt rimi- og kiwi-fisert. Vi har ingen forbindelse til maten der den kommer fra, sier Rademacher.

Se også: Betaler rått for nakenmiddag

Frykten for å feile er for mange den største sperren mot å ta i bruk ugresset, tror Bente Westergaard, som driver spisestedet Hellviktangen Grønn Gourmet på Nesodden.

– Er smaken litt kraftig, gjelder det å pakke den inn. Det kan gi en intens og god smak. Og så lønner det seg å kombinere det med noe kjent og behagelig, sier Westergaard.

Våren

«If you can't beat them – eat them», blir det sagt om blant annet ugress. Løvetann, skvallerkål, brennesle og meldestokk er alle vanlige ugressplanter som også kan spises. Det er våren som er høytid for ugresset, men du kan opprettholde veksten ved å kutte det ned gjennom sesongen.

– Har du en løvetanntue, kan du ta bort bladene å la det gro opp igjen. Setter du en bøtte over, får du hvitere og mildere blader, sier Westergaard.

Les også: Hjemmelaget blomkålsuppe

Løvetannsmaken er litt skarp og bitter. Men i likhet med sjokolade, som er bittert av natur, blir det noe helt annet hvis vi tilsetter noe søtt. Et godt tips er derfor å servere løvetannretten med en søt dressing.

– Brennesle har god smak i seg selv og er en skikkelig helsebombe. Meldestokk er enda bedre og har samme bruksområder som spinat, fortsetter Westergaard.

Vær likevel obs på at plantene blir skarpere og mer trevlete sent i sesongen. Da kan det være lurt å fjerne stive stilker og kjøre ugresset i mikseren.

Ugresspesto

På kjøkkenbenken foran Flesland ligger en nyhøstet haug av løvetannblader. Snart skal bladene i morteren og bli til en ugresspesto sammen med blant annet mandler, olivenolje og hvitløk. Litt skvallerkål går også i morteren.

Løvetannen har sjelden problemer med å sprette tilbake så snart gressklipperen er parkert. Og når våte somre gjør sitt til at de andre hageplanter sliter tungt, kan kanskje det være en ekstra god grunn til å gi ugresset en sjanse?

– I år har ingenting annet fungert i hagen, sier Flesland.

Les også: Minipavlova med limekrem og bringebær

Og som for å bevise sin lyst til å vokse, har en grønn brennesletue inntatt den ubeplantede krukken ved inngangsdøra til huset.

Les mer om mat og drikke