Det er for sent å snakke til et menneske når det ligger under kistelokk og blomsterdekorasjon, mener prost Øystein Skauge. Foto: Colourbox

- Vi kan ikke snakke til de døde

Prost oppfordrer sørgende til å omtale de døde i tredje person.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Onsdag 27.06.2012, kl. 17:43

Skriv ut 14

Prestens minneord i begravelsen blir ofte supplert med noen siste ord fra slekt og venner.

Det synes prost Øystein Skauge i Arna og Åsane prosti er en god gest, som kirken bør oppmuntre.

Men på et punkt mener han at prester bør gi rettledning, om de får sjansen: Den avdøde bør ikke tiltales i «du»-form, som om vedkommende fremdeles var i live.

Det skriver Skauge i et innlegg i Vårt Land.

- Reagerer positivt

- Mange reagerer positivt på en slik rettledning, og synes det er fornuftig. Men jeg gjør ikke noe nummer ut av det hvis noen ønsker å gjøre det likevel, sier Skauge til ABC Nyheter.

- Hvorfor bør vi ikke «snakke til» den døde?

- Om man velger å gjøre det, er det i tilfelle for de levendes skyld. Det er ingenting som tilsier at den døde kan høre oss.

Les også: Dette angrer døende på ved livets slutt

- Nært og personlig

«Noko av det alvorlege med døden er nettopp dette at døden er den grensa som ingen kan krysse for å halde fram samvær, samliv eller samtale. Det vi ikkje fekk sagt til eit menneske mens hjarta enno slo, er det for seint å seie når livet er gøymt under kistelok og blomsterdekorasjon.», skriver Skauge i Vårt Land.

Han forteller at han senest i dag var i en begravelse, der den avdøde kvinnen ble omtalt i tredje person.

- Det var så nært, personlig og gjenkjennelig som det kunne bli, sier Skauge, som understreker at han ikke ønsker å sensurere de sørgende.

- Jeg vil bare oppfordre til at man tenker gjennom disse tingene.

Les også: Slik snakker de døende om livet

Les flere nyheter

Relaterte temaer

Lesernes kommentarer

Trond Setså

27. juni 2012 - 18:22

Noe så dumt!

Hva i all verden vet nå Hr. Skauge om det? Presten har sin tro og overbevisning om hvordan ting er og så får andre ha sin egen uten at de geistlige behøver å rynke på nesen av den grunn. Når noen holder tale for en kjær avdød, så gjør vedkommende det på en slik måte som han eller hun føler for, og ikke slik som en tilfeldig prest forventer at man skal gjøre. Følelsene dine kan ingen ta i fra deg og bare du selv bør kunne velge hvordan du ønsker å uttrykke deg ved båren - selvsagt innenfor lovlige og moralske former.

Lars

27. juni 2012 - 18:42

Ikke så dumt, likevel..

Tror de fleste vet at de døde ikke lenger får med seg noe av det som skjer ifra de levendes verden. Klart at en kan si hva en vil i en begravelse den en har misten noen kjære. Men de får det ikke med seg.
Det beste er nok å fremlegge det en har på hjertet mens en fremdeles har sine kjære med seg, enn å si dem etter at de har forlatt oss.

Trond Setså

27. juni 2012 - 19:53

Jo, egentlig

Hvordan vet man hvorvidt de døde får med seg det som skjer eller ikke? Vi mennesker er så utrolig flinke til å male virkeligheten sort eller hvit. Egentlig så vet vi ikke et døyt om noe - vi bare tror at det er slik fordi noen en gang i fortiden fortalte oss at slik er det og dermed skyver vi muligheter, nyanser og svake valører bastant ned i glemselens sekk og lar det forbli der. Vitenskapen ravler og forsker i ene enden og presteskapet preker og moraliserer i den andre og så sitter vi der med vårt forvirrende kvasibilde av hvordan alt er og hvorfor. I vår virkelige verden vet vi så utrolig lite, men kanskje er det like greit at vi ikke vet?

Ole Å. Langeland

27. juni 2012 - 18:56

Lett å forstå

Synes dette hintet fra en prost er veldig lett å forstå. Han skal vel stå for noe? Han er vel noe mer enn en seremonimester som skal tenne lys og føye seg etter almuens behov og ønsker til enhver tid? Han må vel kunne si noe om hva den lutherske lære sier? Den er vel nokså streng på det at en ikke skal ha noe kontakt med de døde.

Roger Sten Snarli

27. juni 2012 - 18:58

Her er et fint dikt jeg fikk da min kone døde.

Å dø er ikke vondt
Jeg har bare gått inn i et annet rom
Kall meg med mitt navn. Snakk med meg akkurat som før
Slik du alltid har gjort det. Ikke forandre tonefallet
Bruk ikke en sørgelig tone når du snakker til meg.

La navnet mitt forbli i familien, slik jeg har vært
La det bli snakket uten at noen gjør seg til
Uten at det ligger noe mørkt i luften

Jeg er jeg, du er du, Hva enn vi betydde for hverandre
betyr vi det samme for hverandre nå også
Smil slik vi alltid gjorde av små morsomme ting vi lo av sammen
Lev, smil, tenk på meg

Livet betyr det livet har betydd
Hva er døden annet enn en fysisk hendelse ?
Hvorfor skulle jeg ikke lenger telle bare fordi du ikke ser meg nå
Det er en fortsettelse man bare må gå videre med.

Jeg er, men venter på deg
For en evig samhørighet
Et sted veldig nær.
Bare rundt hjørnet
Alt er bra !

Cannon (eng. prest) Henry Scott Holland 1847-1913

Lone

27. juni 2012 - 20:18

fint dikt

veldig fint dikt. jeg synes det skal være opp til vær enkelt menneske å sørge på sin måte. vis det hjelper å snakke så gjør det. hvem vet om vi blir hørt eller ikke.

Daniel Nergaard

27. juni 2012 - 19:11

"Snakke til døde"

Prost Skauge opphøyer seg selv til å vite sannheten?

Bjørn Eirik Gundersen

27. juni 2012 - 19:11

får jeg ikke............

får jeg ikke lov å snakke til min avdøde kone? Jeg gjorde det ikke ved kisten i kirka, men har snakket med henne uttallige ganger de vel seksten årene siden hun døde altfor tidlig. Jeg vil gjerne se den presten i hvitøyet som skal nekte meg det. Hvor denne presten har fått skråsikker beskjed fra at de døde ikke kan høre oss, eller registrere hva som skjer skulle jeg gjerne visst. La oss oppfatte livet etter døden slik vi vil, personlig synes jeg barnetroen er den beste og enkleste. Det er nok å høre på barnebarnet mitt på 9 år når hun pynter graven til mormor.

Hilde Granum

28. juni 2012 - 15:06

Les en gang til...

Les artikkelen en gang til! Det står ikke noe sted at DU Ikke får lov til å snakke med dine avdøde. Han henstiller til PRESTER om ikke å snakke i DU-form under begravelsen..... Ikke noe verre enn det.

Jan H Pedersen

27. juni 2012 - 19:17

Dette må vel

bli opp til de/den enkelte å føle hvordan de ønsker å tiltale den avdøde.
Skulle bare mangle at det skal komme en rettesnor der også!!

Johnny Jørgensen

27. juni 2012 - 20:49

Snik snak

Denne præst kan jo mene hva han vil. Og hvis man læser "teksten" så siger han jo ret ud at " han vil vejlede, og hvis den sørgene vil noget andet så vil han ikke gør noget stort nummer ud af det"Og det kan man jo kun opfordre debatanterne her inde til at gøre også. Læs teksten før du kommer med komentare.

Olaf Halsnes

27. juni 2012 - 21:06

prost Øystein Skauge

kommer med et godt og velmenende råd.

Hvorfor er det så vanskelig å skjønne at det er ment som et råd, tenker jeg.

Hvor "opphøyer han seg" eller "nekter noen noe"?

Johnny Jørgensen

27. juni 2012 - 21:28

Lige mine ord

Jeg har læst teksten igennem igen og kan ikke noget sted se han vil forbyde nogen noget. For mig at se er det vist andre som vil ophøje sig. som det ofte sker her inde.Selvhøjtidlighed og uretfærdig kretik er ofte en rød tråd her. Ofte fordi folk ikke læser hele teksten, eller komentere ukritisk kun ud fra overskriften.

Odd B Hansen

27. juni 2012 - 21:28

Kom til meg med dina blommor mens jag lever.

En ganske banal sangtekst, men allikevel......
Var så heldig å få holde en tale for min far på åttiårsdagen hans, og få fortalt ham hvor glad vi var i ham, og alt han hadde betydd for oss, og fortsatt betydde for oss.
Når han plutselig døde ikke alt for lenge etter, var det en god følelse å ha fått holdt denne talen for ham og til ham mens han levde.
Til ettertanke?