INGENTING EKSTRA: - Datteren min har ikke så mange skift med klær, og det hender jeg vasker om kvelden for at hun må ha på den samme strømpebuksa eller genseren også neste dag. Vi lider ingen direkte nød, vi har alltid noe mat. Men vi har sjelden noe ekstra godt og kan ikke unne oss kafebesøk, kino eller ferie, sier Trine Lise. © Illustrasjonsfoto: MARC OLLIVIER
Flere fattige barn

Hedda (5) får ikke gå i bursdag eller reise på ferie

Hedda (5) og mammaen er fattige. De teller kronene og skjuler sin nød. Barnehagejenta fra Oslo er ett av nærmere 100 000 barn som lever i fattigdom.

Økt med 50 prosent

  • Det finnes ingen offisielt fastsatt fattigdomsgrense i Norge. Et barn blir definert som fattig dersom familiens inntekt, justert for familiestørrelse, er 50 eller 60 prosent av inntekten som er vanlig i samfunnet.
  • Ca. 360 000 personer i Norge lever under lavinntektsgrensen, som er satt til 357 000 kroner for en husholdning med to voksne og to barn, 221 000 kroner for en enslig forsørger med ett barn og 142 000 kroner for en enslig uten barn.
  • I vestlige land definerer mange fattigdom som mangel på ressurser og svekket mulighet for å fungere sosialt. Barns mulighet til å delta i de samme aktivitetene som sine jevnaldrende er et sentralt punkt i offisielle handlingsplaner mot barnefattigdom.
  • Barnefamilier utgjør 35 prosent av alle med vedvarende lavinntekt. Andelen barn i denne gruppa har økt fra 50 000 i 2000, til nærmere 80 000 i 2009.
  • Norge har lav barnefattigdom. Tall fra Unicef viser at 1,9 barn av 100 ikke får oppfylt to eller flere basisbehov daglig. Island og Sverige har færre fattige barn enn oss.
  • I løpet av 2000-årene skjedde det en dobling i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, viser tall fra SSB. Rekrutteringen skjedde først og fremst blant enslige forsørgere, barn i store familier, barn i familier med svak yrkestilknytning og barn med innvandrerbakgrunn.

Kilde: Boka Barnefattigdom, Gyldendal

Barnetrygd og andre stønader til barn har ikke økt i takt med lønnsutviklingen. Det har bidratt til at andelen fattige barnefamilier i Norge har økt betydelig de siste 10 årene, viser ny forskning.

Det har 5 år gamle Hedda og mammaen hennes fått merke på kroppen. I går spiste de billige fiskekaker til middag. I dag er det fiskepinner og pasta - igjen. Nudler fra First Price og mais er fast tilbehør. Rundt en gang i måneden får de poser med mat fra Fattighuset i Oslo, og da er det fest hjemme - så lenge innholdet varer, smiler mamma Trine Lise.

Den lille familien er en av stadig flere barnefamilier som sakker akterut i verdens rikeste land. Verdens rikeste land har ikke færrest fattige barn i verden. Luksus som barnebursdager, Tusenfryd, ny sykkel til Hedda og ferie må mor og datter på Sagene i Oslo se langt etter.

Ingen penger igjen

Av hensyn til Hedda, som begynner på skolen i bydel Sagene i Oslo denne høsten, bruker vi ikke etternavn på familien i denne artikkelen. For at datteren ikke skal bli mobbet, vil heller ikke mammaen at vi skal ta bilde av dem. I hverdagen skjuler de sin fattigdom så langt det lar seg gjøre. Kun den nærmeste familien og vennene vet at kontoen til alenemammaen Trine Lise (25), som jobber deltid i butikk, nesten alltid er tom når måneden går over i neste. Og sånn har det vært siden datteren ble født og Trine Lise fremdeles var tenåring.

Eksperter mener det kan være lurt å snakke med barn om økonomi.

Flere fattige barn enn pensjonister

I Norge er andelen fattige barnefamilier økende, mens andelen fattige pensjonister er synkende, sier forsker.

Norge får stadig færre minstepensjonister, samtidig som minstepensjonen har økt de siste årene. Ifølge EU-definisjonen av fattigdom, er det en synkende andel eldre i Norge som kan kategoriseres som fattige.

– Det har vært en positiv utvikling av pensjonisters inntektsnivå de siste ti årene, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

For barnefamilier har det siden 2001 derimot vært en økende andel fattige.

– I de skandinaviske landene var andelen fattige blant barnefamilier lavere enn blant befolkningen generelt. Nå er dette på vei til å endre seg, ifølge forskeren.

6500 flere

Trine Lises datter Hedda har nå følge av over 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sammenlignet med treårsperioden 2004 til 2006 er antall barn økt med 6500. Tilsammen 13 millioner barn i EU, Norge og Island får ikke dekket to eller flere basisbehov, som for eksempel tre måltider om dagen, viser nye tall fra Unicef.

Andelen fattige barnefamilier stiger årlig - også i Norge. Det sier professor Knut Halvorsen ved Sosialforsk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Og Trine Lise er ikke alene.

-Vi har dårlig råd, men vi er lykkelige med lite penger og rike fordi vi har to barn. Barn lever i nuet, og er ikke kjent med vår tankegang om penger og pent hjem, skriver en mamma i forumet vårt.

– På 1990-tallet gikk barnefattigdommen ned i Norge fordi politikerne økte en rekke stønadsordninger som var rettet mot barnefamilier. På 2000-tallet gikk myndighetene motsatt vei, og det ser vi resultatet av nå. Da ble stønadene redusert, og barnefattigdommen har siden den gang økt, sier Halvorsen.

Sammen med en forskergruppe ved HiOA har Halvorsen skrevet rapporten «Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge».

Halvparten av alle foreldre bruker barnetrygden på bleier, melk og brød, mens tre av ti foreldrepar sparer hele eller deler av den.

Fra hånd til munn

Trine Lise ble mamma til Hedda rett etter videregående. Noen videre utdanning har hun ikke hatt tid, råd eller overskudd til. Hele tiden har det vært bare de to, og de har levd sparsomt i leid leilighet sentralt i et gammelt arbeiderstrøk i Oslo. Hun har uføretrygdede foreldre som ikke kan hjelpe henne økonomisk eller med barnepass. Heldigvis har hun søsken som stiller opp som barnevakt når hun må jobbe kveldsskift.

A child sitting on a windowsill and looking through the window on a rainy day=

MODERNE FATTIG: Hedda (5) og mammaen bor på Sagene i Oslo. De har ikke PC, reiser ikke på ferie og unngår barnebursdager. - Jeg er mest redd for at Hedda skal bli mobbet når hun begynner på skolen til høsten, sier alenemammaen. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.om

- Jeg jobber så mye jeg kan i en dagligvarekjede i nærmiljøet. På sikt kan jeg kanskje få en heltidsstilling, bli butikksjef og gå opp i lønn. Inntil videre bruker jeg alt jeg tjener til å betale husleie, barnehage og løpende utgifter. Men mobiltelefon har jeg kjøpt meg. Klær arver vi mye og vi spiser veldig billig, oppsummerer Trine Lise. Ved første øyekast er det ikke mulig å se at hun og datteren nærmest lever fra hånd til munn. De ser velkledde og fornøyde ut. Oslofamilien er et eksempel på en «moderne fattig familie», som ikke kan delta på sosiale arenaer fordi kontoen er bunnskrapt.

Ingen pynt på veggene

- Hedda har ikke så mange skift med klær, og det hender jeg vasker om kvelden for at hun må ha på den samme strømpebuksa eller genseren også neste dag. Vi lider ingen direkte nød, vi har alltid noe mat, men vi har sjelden noe ekstra godt eller kan unne oss kafebesøk, kino eller utenlandsferie, sier Trine Lise.

Hun kikker langt etter en kurv med jordbær som naboparet på kafeen på Sagene spiser.

- Det er det lenge siden vi har spist, sier hun. Hun legger til at Hedda ikke kjenner til noen annen hverdag og er et trygt og harmonisk barn som ikke maser om nye klær og mange leker - foreløpig. Moren gruer seg til datteren begynner på skolen, trenger flere bøker, blir bedt i mange bursdager og vil være med på fritidsaktiviteter.

- Jeg har ikke råd til å bruke 100 kroner på gaver til andre barn, eller 1000 kroner på dansekurs. Det blir vanskelig å forklare for Hedda jo eldre hun blir at hun faktisk ikke har råd til det samme som andre familier, sier Trine Lise.

Moren sier at de helst unngår å invitere hjem datterens venninner. For det første har de ikke så mye ekstra mat, og hun er redd for at barna og deres foreldre lett skal skjønne at de er fattige. Hun innrømmer at det er vanskelig og stigmatiserende å være «moderne fattig» i Norge i 2012. Den 25 år gamle mammaen har så lyst til å være ufornuftig fra tid til annen. Ta en øl med venner og spise ute. Det er nesten utelukket.

I den lille, leide 2-romsleiligheten sover mammaen på sovesova i stua. Datteren Hedda har sitt eget lille rom på 7 kvadratmeter. Alle møblene er kjøpt på Ikea, på loppemarked eller gitt av venner.

- Vi har ingen PC hjemme, på klesstativet i gangen henger det få ytterklær. Vi har lite pynt på veggene og friske blomster i vaser, sier hun rolig.

- Jeg har jo vært hjemme hos andre småbarnsfamilier her i strøket, så jeg vet hvordan de har det. Det likner ikke mye på vårt hjem!, sier hun uten misunnelse.

Etterlyser økte ytelser

Fratrukket inflasjon er barnetrygden redusert med 17 prosent for første barn fra 1996 til 2008.

Professor Knut Halvorsen ved HIOA mener økt barnetrygd og oppjustering av barnetilleggene i trygdeordninger er blant tiltakene som kan forbedre fattige barns situasjon. Barnetrygden er ikke satt opp eller kostnadsjustert siden 1996, og på disse årene har vi hatt en høy inntektsvekst.

- Barnetilleggene i trygdeordninger har stagnert. I 2001 ble søskentillegget i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt fjernet. Senere ble det slutt på småbarnstillegget.  

Undersøkelser viser at hvis barnefamilier midt på 2000-tallet hadde mottatt like mye barnetrygd som ti år tidligere, ville vi hatt 10 000 færre fattige barn i Norge i dag, sier han.

Halvorsen sier at disse foreldrene på ulike måter prøver å skjerme barna.

- De skjærer trolig ned på eget forbruk, samtidig som en kutter ut forbruk som ikke er strengt tatt nødvendig slik som feriereiser og utflukter, utsetter større anskaffelser og tar opp gjeld.

Barn vet mer om penger og kort enn vi foreldre tror.

Henger ikke med

Knut Halvorsen sier at det heller ikke er foretatt økning i velferdsordninger som kan sikre barnefamilier god økonomi når foreldrene ikke har inntektsgivende arbeid.

I rapporten foreslås et helt batteri av forslag til hvordan barnefattigdommen i Norge kan reduseres:

- Vi foreslår økte kontantytelser (oppjustering av barnetrygden), høyere barnetillegg til trygder (uføretrygd, dagpenger under arbeidsløshet m.v.) og høyere sosialhjelpssatser.

I tillegg foreslås en rekke tiltak rettet direkte mot alle barn – fattige eller ikke fattige, slik som gratis fritids- og kulturtilbud, gratis bruk av idrettsanlegg, gratis kjernetid i barnehager, etablering av ungdomssentre, rett til sommerjobb for 16-18 åringer (minst tre uker betalt av kommunen), gratis skolemåltider, gratis (eller rimelig) skoleuniform, gratis skoleutflukter og gratis leksehjelp, oppsummerer Halvorsen.

Ond spiral

Alenemamma Trine Lise lovpriser det norske velferdssamfunnet som gjør at hun og Hedda ikke trenger å sulte, fryse eller bo på gata selv om de er fattige i norsk målestokk. Trine Lise tjener rett over 220 000 kroner. Som eneforsørger mottar hun bostøtte, dobbel barnetrygd og bidragsforskudd fra staten. Å leie leilighet i Oslo er dyrt, men det er her hun har jobb, har sitt nettverk og barnehage.

- Jeg kommer selv fra en fattig familie med foreldre som har vært syke hele livet mitt. Jeg fikk liten støtte og oppbacking hjemmefra til å ta kloke valg. Men jeg er faktisk stolt av at jeg tar hånd om datteren min på en god måte, og verken barnevernet eller barnehagen har noe å utsette på hvordan jeg oppdrar henne.

Det er mange enslige forsørgere blant de fattigste, men veksten i fattige barnefamilier siden 2004 er spesielt sterk blant ikke-vestlige innvandrere. Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og at få er i jobb. I familier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia lever opp mot 7 av 10 barn i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge EUs definisjon.

Store forskjeller i barnetillegg

Forskergruppen, som består av blant andre vitenskapelig assistent Hege Larsen og prosjektleder og førsteamanuensis Sissel Seim ved Sosialforsk, er kritiske til at barnetilleggene i trygdeordninger varierer mellom 4420 kroner for arbeidsløse og 31 686 kroner per år for foreldre som er uføretrygdet.

– Vi har ikke funnet noen forklaring på hvorfor disse barnetilleggene er så ulike. Det er ingen logikk bak summene, sier HiOA-forsker Sissel Seim.

Prosjektgruppen anbefaler at det videre lages en ny handlingsplan som blant annet omfatter en gjennomgang av velferdsordninger, og hvor barn og unge tas med i utvikling av forskning og tiltak.

14 tips som gir deg og familien bedre økonomi.

Klarer oss

- Vi skal klare oss. Hedda skal få de mulighetene jeg ikke fikk. Jeg skal sørge for at hun tar en lang utdanning og håper at hun ikke får barn like tidlig om meg eller min mor. Det gjør det ikke lett å komme seg ovenpå økonomisk, sier Trine Lise. Nå skal datteren tilbake i barnehagen og Trine Lise på kveldsskift. Det står et par tusenlapper igjen på kontoen og det er enda to uker igjen til neste lønning.

I risikosonen

5 grupper barn er utsatt for stor risiko for å vokse opp med vedvarende fattigdom:

  • Barn i familier der ingen foreldre er i arbeid og familien er avhengig av trygdeytelser eller sosialhjelp, for eksempel på grunn av arbeidsledighet eller helseproblemer.
  • Barn i familier med mange barn.
  • Barn av enslige foreldre.
  • Barn i familier med innvandrerbakgrunn, spesielt ikke-vestlig bakgrunn.
  • Unge på 18 år ved etablering i voksenlivet.

Les også:

Barnet ditt koster 1,4 millioner kroner

Velg riktig barneforsikring

Rådene som gir deg bedre økonomi

Oppdrar du barne alene? Her er tipsene fra andre i samme situasjon.

 

Denne saken er fra Klikk.no

 

Les mer om Familien på ABC Nyheter

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Lesernes kommentarer

Fattig??????

Om det å tjene minst kr 25000 pr mnd er å være fattig, ja da er alle vanlige arbeidere i Norge fattige.......

Torill westerby..

snakker du om 25000,- brutto eller netto..? 25000,- utbetalt i mnd er ikke mye hvis du har barn og andre utgifter som husleie,strøm,komm utgifter,telefon,internett osv.. De STIVE prisene i Norge som vi har gjør jo at en vanlig mnd lønn ikke rekker.

Vet hva Rune, Torill har rett!

Nå sitter jeg her å lurer på hva fattigdom egentlig er. Har ikke dette barnet og mamman råd til bursdager en gang? Det er å sette hele saken på spissen. At det er fattige barn i vårt land hersker det ingen tvil om, men vi må bare ha de rette perspektiver på hva fattigdom er. Jeg var enslig - og de har mye av de sammen utgifter. Jobbet en del år i det private hvor det ikke var noen pensjonsordning - kun folketrygden - med sine 40 år! Jobbet 18 år i staten, og ville gå av da jeg var 64, nokså sliten. Jeg fikk ca 15. 000,- brutto å klare meg på, tross betalt skatt i mange, mange år. Jeg sto på i to år til. Kanskje et dårlig eksempel uten små barn å ta vare på da, men allikevel. Ikke råd til en bursdag?? Hun har mer i lønn og støtte enn det jeg og mange pensjonister har i dag, men jeg har råd til bursdagspresang til barnebarn. Jeg får bare ikke helt perspektiv over hva fattigdom er i dag, men dårlig råd er noe annet. Ofte må man ta et grep selv, kanskje ved å ikke bo i Norges dyreste by. Det er billigere å bo i f.eks Vestby, og det går tog derifra.

Er vel ikke det som det er snakk om..

Det er jo snakk om at barnet snart skal begynne på skolen og derfor kommer til å bli bedt i masse bursdager der det er vanlig å gi 100kr i gave. Det er vide forskjeller på hva en voksen kan klare seg uten enn et barn.Ja det er klart de ikke sulter ihjel,men det er snakk om utgifter så dette barnet ikke skal føle seg utenfor på skolen.Det er svært smertefullt for både mor og barn at ikke barnet har råd til det alle andre har: feire egen bursdag med klassekamerater, reise i bursdager,kinoturer,fotballklubber, dansetimer,skoleturer osv. Det er et utrolig stort press på barna og henger de ikke med i sosiale ting så har de lett for å bli holdt utenfor,bli stigmatisert. Hadde disse 2 bodd et sted der alle var like fattige hadde ikke barnet merket forskjell på seg selv og de andre,men her i Norge har de fleste råd til litt av hvert av slike ting.
Hvordan tror du det er for et lite barn og være den eneste som ikke kan være med på ting alle de andre kan? eller noen gang ha vanlige ting som alle andre har som sykkel,leker og annet?

Hallo!

"Trine Lise tjener rett over 220 000 kroner. Som eneforsørger mottar hun bostøtte, dobbel barnetrygd og bidragsforskudd fra staten." Og det er i tillegg til lønna! Så fattig er hun ikke, når en tenker på en minstepensjonist/uførtrygdet med lav trygd, har 120- 135000,- brutto i året, hun skal ikke klage så høyt! Med 25000,- i mnd., skulle jeg jamen hatt det kjempeflott, skulle storkost meg i lag med min sønn!!!

25000 pr mnd?

Hvor i all verden fikk du dette tallet fra???

I artikkelen oppgis en årsinntekt på kr. 220 000,- Såvidt jeg har erfart er det vanlig å oppgi brutto-inntekt. Det vil si en inntekt på drøye 18 000 pr. mnd. - før skatt.

Tror nok Jensemann betaler langt mer i skatt enn det Trine Lise tjener brutto.......

220000+++

Hun tjener 220 000 + dobbel barnetrygd+ bostøtte+ barnetillegg, så da blir det sikkert mere enn 25 000, og det er en lønn mange i dette land har..

Dårlig gjort av deg

å tillegge Trine Lise inntekter utover det som er oppgitt! Hun har oppgitt at hun har 220000 i inntekt pr år - selvsagt inklusive tryrgder som også regnes som inntekt (jeg vil tro det er rimelig å anta at hun har dokumentert sin økonomi overfor journalisten - som ellers ikke ville framstilt reportasjen på den måten det er gjort).

Hun sliter veldig tungt med å få hjulene til å gå rundt - og det skyldes hennes svake økonomi og den svake støtten vårt velferdssamfunn gir til de som tjener dårlig.

Jeg er fristet til å si at staten sørger langt bedre for våre innvandrere enn sine egne landsmenn hvis jeg skal tro rykteflommen vedrørende dette temaet. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men støtter meg til ordtaket "Ingen røk uten ild". et ordtak som i all hovedsak viser seg å ha noe for seg når de innerste fakta blir utlagt....... Forstår godt at våre folkevalgte vil benekte slike forhold da de ser seg selv som ufeilbarlige og ergo nekter å tro slike rykter. Jeg er redd våre folkevalgte tror de er supermennesker fordi de har valgt å gå veien til Stortinget. Sannheten er nok ikke så vel, dessverre......

Det er ikke lett å få å få bostøtte må du tro - jeg skjønner at du ikke har søkt det selv! Forhåpentligvis får hun barnetillegg, ikke sikkert det engang.....

Du bør være mer forsiktig med å slenge ut dine tanker og fremstille de som sannheter. Media er et sterkt virkemiddel og de fleste som leser ditt bastante innlegg tror du fremstiller den virkelige sannhet.

Øyne som ikke vil se.

Hverken Torill Westerby eller våre "folkevalgte" har øyne som ønsker å se den økte fattigdommen i Norge. Med dagens huspriser er 25000 i måneden som en dråpe i havet, og langt fra nok for at en voksen og ett barn skal kunne leve et normalt liv. Den kan prøve den som vil!

Fattigdom?

Nå ligger vel satsene for sosialtrygd litt over 8000 i de fleste kommuner. Inkludert bolig og strøm.
Da bør det ikke være så vanskelig å klare seg på 22000 i måneden.

22000 pr mnd?

Hvor i all verden har du fått dette tallet fra?

I artikkelen oppgis da visserlig brutto inntekt til å være 220000 pr år. Altså drøye 18000 pr. mnd.

Forslag til dere som tjener greit nok og liker å kritisere andres evne til å greie seg med lite. Sett opp et budsjett der du har en brutto-inntekt på kr. 18500 pr. mnd. Trekk fra skatt og andre nødvendige utgifter du har og se hva du sitter igjen med. Så kan du komme tilbake og kritisere Trine Lise. Husk også at hun har en 5-åring som sjkal tas hensyn til.....

I mine øyne er det intet mindre enn en prestasjon at Trine Lise får hjulene til å gå rundt. Undres på om noen av stortingspolitikerne ville være i stand til det samme........

Ikke øyner å se????

25 000, en dråpe i havet?? Er det mulig...Jeg har selv hatt mindre enn dette i mange år og de fleste vanlige dødelige har ikke mere i måneden i brutto..

Hvor har du dette fra

Med dagens huspriser er 25000 i måneden. Bare ett spørsmål ? Er dette kun Husleie eller ? Hva tenker du her med 25.000,- pr. mnd

Til alle dere som sliter!

Gjør som Jens og gutta: vis moderasjon!

Sørgelig

Dette er nok lite å klare seg på i Oslo.
Men man velger selv hvor man vil bo, og kan ikke se det er statens oppgave å finansiere hushaier i Oslo.
Nettverk skaffer man seg raskt på et nytt sted.
Og jobb er som regel også enkelt å skaffe seg.

Regjeringens har spilt falitt.

Når det i verdens rikeste land befinner seg flere hundrede tusen fattige,som våre myndigheter ikke virker å bry seg med, er det en skandale.
Så lenge 80%av befolkningen lever i sus og dus gir våre styrende politikere blaffen i de 20% som lider i fattigdom i Norge.
SV og Kristin Halvorsen skulle avskaffe fattigdom med et pennestrøk,lovet hun for noen år siden.
Siden da har det bare blitt flere og flere fattige i Norge.Er det rart at vi får avmakt og forakt for våre styrende myndigheter.Hvor er det blitt av solidariteten i dette landet vårt.
Er den kun myntet på EU og våre nye landsmenn,samt korrupte regimer rundt i verden..Jeg bare spør.

Prioritering er tingen

Jeg føler empati for Hedda og hennes mor, men samtidig skjønner jeg ikke hvordan de får til å leve begrenset med den inntekten man får opplyst i artikkelen. Det er kanskje ikke sammenligningsgrunnlag mellom Oslo by og et tettstrøk, men jeg kan ikke la være å mene at 25.000,- for 1 voksen og 1 barn burde være tilstrekkelig. Vi er en familie som bor landlig. Vi har en eldre bil og daglig kjørelengde på over 50 km, altså bruker vi mye penger på drivstoff og vedlikehold. Han er arbeidsledig uten opptjent rett til dagpenger, jeg tjener såvidt 10.000,- netto i måneden, vi mottar bostøtte på 3.600,- og vi får barnetrygd for fem barn, kontantstøtte for 1 barn og barnebidrag (minstesats) på 2.120,- for 2 barn. Vi får ikke sosialstøtte, fordi man mener vi klarer oss... Og vi gjør jo det. 2 voksne, 5 barn i alderen 1 - 15 år pluss 1 barn hver helg og i ferier, skal dele ca. 22.500,- i måneden! Ingen av oss spiser mindre enn normalt, vi har som regel sunn mat i huset, får ikke tilbud om gratis mat fra kommunen, men vi får heldigvis kommunal støtte til barnepass. Vi har ikke vært på familieferie til utlandet siden 2004, men ungene forlanger det ikke. De har klær så det holder (mye arvetøy men også nye klær), deltar på idrett og annet, og vi har ikke stått over et eneste bursdagsselskap. Klart at vi voksne burde også hatt anledning til å hygge oss litt ekstra iblant, men økonomien vår tillater det ikke på nåværende tidspunkt. Det får vi bare leve med - vi har selv valgt å danne en stor familie.

Moderne fattigdom

Å lese om Hedda og moren hennes, er som å lese om min og min families liv under og etter krigen. Vi ble etterhvert 6 barn, og levekårene endret seg ikke før de eldste av oss begynte i arbeid etter endt skolegang (10 år) og kunne betale for oss hjemme. Det var et spenn på ca 20 år fra den eldste og den yngste av oss barna, og mor og far hadde barn boende hjemme til de var over 60, slik at de var godt voksne før de var barnefri. Da begynte barnebarna å gjøre sin entre, men det er en helt annen historie.
Skulle tro at venstresiden med AP i spissen hadde klart å gjøre slutt på den slags fattigdom i løpet av så mange år, jeg er nå 70, så derfor stiller jeg de samme spørsmålene som Atle Jacobsen gjør.Jeg og mine søsken kom oss ut av fattigdommen ved hjelp av hardt arbeid og nøysomt levesett, og vi har klart oss godt alle sammen. Ingen av oss har noensinne vært nødt til å benytte oss av trygdesystemet for å opprettholde livet. Likevel er det rart å lese om mennesker her i landet som må leve nesten fra hånd til munn, til tross for egen inntekt og støtteordninger fra det offentlige.

Behovsprøva barnetrygd

burde vi hatt. Dei som er fattige, burde fått meir barnetrygd enn dei som er økonomisk ovenpå.

GODT FORSLAG!

Skjønner ikke hvorfor våres millionærer/milliardærer skal ha den samme retten!

Behovsprøvd barnetrygd

Du har rett Niri, det spm ble også reist av oss som jobbet med barnebidrag. Den gang var statens forskuttering kr 470,- pr barn. Men vi måtte også forstå at fattigdom er en sak som skal ha verdighet over seg. Dvs man gjør et skarpt skille mellom hvem som får barnetrygd og hvem som ikke får. Det var en gang man fikk en rekvisisjon fra kommunen til kjøp av klær, det var ikke lett å levere den rekvisisjonen! Kutt ut barnetrygden, for stort sett ingen trenger den i dag. De som får støtte fra kommunen i andre former, får den slik at ikke alle ser det! Stolthet heter det.

Vet du

Hvor mye penger jensemann lovet bort i dag for å redde verden? Svar 500 mill til dere som er så regnekyndige på dette forumet. ikke rart det går galt. regjringen surrer mange rundt fingeren på matematikk.

Sparing av barnetryggd.

Jeg blir like opprørd kver gang jeg leser oppfordring fra banken etc. om å spare barnetrygden, kan den spares så kan ikke familien ha behov for disse pengene. I stedet blir det som ungene får en gratis gave fra staten i form av en fet konto når de fyller 18 år. Vi andre har spist opp pengene for lenge siden..

Hva brukes oljepengene til?

Jeg forstår ikke hva oljepengene våre brukes til? Tydeligvis ikke til å avhjelpe den situasjonen som artikkelen beskriver. Men de brukes heller ikke på veg og samferdsel? Eller til å opprettholde helse- og omsorgstilbud lokalt? Hva brukes alle disse milliardene til, som det sies befinner seg på bok? Skal de spares til fremtidig bruk? Til hvilke formål? Masse spørsmål, ingen svar...

Oljepenger.

Det er da enkelt å svare på Nils, det er alt hva våre genialt selverklærte pompøse oppblåste politikere bruker til å ødsle rundt seg slik at du og jeg kan få pensjon, gratis sykehus, gode velferds ordninger. Drypper vel litt i en og annen regnskog også, er vel litt slutt på det nå når Solheimèn har rulla in årene. Det er klart når stat og kommune skal kjøpe noe eller skal ut og få anbuder etc for å få ting utført, vel da tar det fullstendig av, det er så ridgid at selv en statoil spesifikasjon blir som et Donald blad å regne. Vel hva kan vi gjøre, sikkert ikke mye, vi må nok desverre syte for oss selv, som stakkars Hedda og flere med henne er det dei som blir taperne uansett om har 220K eller 180K

Til dere som hakker ned på Trine Lise

Trine Lise er en eksemplarisk samfunnsdeltager!
Dere har ingen anelse hvordan hennes situasjon er, der dere sitter i deres gode sofa og leser og kommenterer ABC nyheter.
Selv i hennes situasjon så klager hun ikke og gjør det beste ut av det med håp om å få en bedre hverdag.

Jepp!

Helt enig. Det kan virke som om enkelte nyter å sitte foran PCen og rakke ned på folk, mens de ser på seg selv som feilfrie mønsterborgere.

Selv i hennes situasjon så klager hun ikke.

Bare tull. Hadde hun ikke klaget så hadde ikke saken hvert her på ABC Nyheter. Og etter det jeg leser. Så er ikke hun mye fattig. Jeg og min kone + ett barn + gjeld på 1,6Mil + andre utgifter. Vi har ca like mye som henne pr mnd/år. Men vi har råd til å send vårt barn i bursdager også. Og med gave til 100 - 200 kr. Men vi er ikke på ABC Nyheter eller andre steder og klager. Kanskje vi skal begyne å klage vi også. Kanskje vi kommer på nyheter vi også. Men, Nei takk. Så PR kåte er vi ikke.

Fattig i et rikt land - hvordan er det ?

Tenker Norges fattige barn trenger en ambassadør som taler deres sak her i Norge. Det er nok spesielt vanskelig å vekse opp som et fattig barn i Norge, med de synlige forskjellene som ligger så godt i dagen her. Hverken denne eller den forrige regjering har gjort noe for å endre på fattigdommen. Tvert om så er det en politikk i dette landet som sier at de som har lite skal klare seg med enda mindre. Det kan en vise til vedr. endringen av barnetrygden på 2000 tallet, fjærning av barnetillegget og skatte rettigheter. Dette var ment for de som hadde nok fra før å leve av, men hvem rammet det mest.?Vi har ikke hatt en regjering på lenge som har vist at de på noen måte ivaretar barn i dette landet. Barn veks opp på foreldrenes premisser. Når foreldre har dårlig økonomi pga. ulike årsaker. Nei da skal disse frataes enda mere verdighet og trygghet, forde noen økonomer vet bedre. Høyrehanda vet ikke hva venstrehånden gjør... slik er det politiske Norge. Stoltenberg regjeringen vil innføre fri cannabis for rusmisbrukerne - vel og bra, men for hvem og til hvilken pris og hvilket liv. Når ett fattig menneskeliv ikke betyr noe i dette landet i dag, da vet regjeringen at disse menneskene om mulig er en av det økende antall rusmisbruker i vårt samfunn om x antall år. Forebygging bryr ikke de bevilgende myndigheter seg om, det er bedre med brannslukking, det oppleves bedre utad for en regjering og skjuler derved ens neglisjering av de fattige over lang tid. Satt på spissen så har de frivillige organisasjonene skjult denne voksende fattigdommen i mange år, men heldigvis for at de fortsatt finnes, for slik får Trine Lise noen sikkre måltid i månden til seg og sin lille datter. En må jo fortsatt ha lov å spørre om de som styrer dette landet i regelen gir blaffen eller er så hodeløse at de ikke vet hvordan det er å være fattig i et rikt land? Og nåtid vil de gjøre noe for å rette opp denne uretten?