ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true livet kart,påske,trening,Livet,Reise
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no

Slik lærer du kart og kompass til påsken

Kart og kompass er fremdeles de viktigste hjelpemidlene for å finne fram i skog og fjell. Enkelte finner også veien til kurs for å knekke kartkoden.

Slik går du etter kompasset

• Finn ut hvor du er på kartet (A), og hvor du skal (B).

• Plasser kompasset oppå kartet. Legg kanten på kompasset fra det stedet du er, til det punktet du skal. Vær nøye. Marsjretningspila må peke den veien du skal (ikke bry deg om kompassnåla).

• Drei kompasshuset slik at nordpilen og hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord– sør linjene på kartet.

• Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset. Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

 

Hva slags kompass bør du velge?

• Til bruk på fjellturer er det først og fremst kompass med linjal som er egnet.

• Kompasset bør ha størst mulig linjal og stort kompasshus med lettleste markeringer.

• Kompasset bør være så stort at det kan brukes med votter på.

• Tallene bør være tydelige og lette å se i mørket og dårlig vær.

• Speilkompass øker nøyaktigheten når du sikter ut kursen videre i terrenget, og når du skal krysspeile.

• Armbåndskompass, tommelkompass og peilekompass er upraktiske til turbruk.

• Noen speilkompass er utrustet med klinometer. Det er en pendel som viser hellingsvinkelen på for eksempel fjellsider, noe som er nyttig når du skal vurdere skredfaren.

 

 

Andre orienteringshjelpemidler

GPS (satelittnavigator): GPS har kommet for fullt de siste årene siden pris og vekt har gått nedover. Dette er et instrument som ved hjelp av krysspeiling mot satellitter kan gi deg posisjonen din med svært stor nøyaktighet, vanligvis bedre enn du kan med kart og kompass. Du bør likevel ikke basere deg på bare GPS siden den kan gå tom for strøm, bli ødelagt eller ha problemer med signalmottaket.

Høydemåler: Angir høyde ut fra lufttrykk. Det betyr at du må stille inn høydemåleren på et sted der høyden er angitt på kartet, for senere å se hva høyden er andre steder.

Karttriller: Et lite instrument som måler avstander på kart ved hjelp av et lite hjul som triller strekningen du skal ha målt. I tillegg må du legge til den avstanden høydeforskjeller gir.

Skritteller: En mer direkte metode for å finne ut av avstanden. Instrumentet festes i beltet, og en liten pendel registrerer antall skritt.

(Kilde: Den Norske Turistforening)

– Rekk opp hånden de som synes de kan mye om bruk av kart og kompass, sier kursleder Anne-Britt Nilsen, og ser utover Den Norske Turistforenings fulle kurslokale.

Ingen av de fremmøtte våger seg opp med hånden.

– Hvem av dere er det som kan litt? fortsetter hun, og får spredte hender i været til svar. Flere av kursdeltakerne innrømmer imidlertid at de ikke kan noe.

– Alle skal ha lært bruk av kart og kompass på skolen, forteller Nilsen i pausen.

– Men hvor god undervisningen er, varierer, og det er synd. Orientering er ved siden av svømming den eneste overlevingsidretten man har, påpeker hun. For selv om nyere oppfinnelser som GPS og mobiltelefon er nyttige, kan ingenting foreløpig erstatte kart og kompass. Mange henvender seg til DNT for å friske opp rustne ferdigheter.

– Det er hyggelig at pågangen i det siste har vært så stor at vi har måttet sette opp ekstrakurs, sier Nilsen.

Over stokk og stein

Første punkt på DNTs kursprogram er å lære hva kartets farger og tegn betyr. Nilsen har mange huskeregler.

– Svart er hardt, altså hus, steiner, kraftlinjer osv. Blått er vått, slik som myr, vann og bekker. Mens brunt har med terrengformasjoner å gjøre. Gult er åpent område, og grønt er skog – jo mørkere grønn, jo vanskeligere å komme seg gjennom, advarer Nilsen.

Neste kartfenomen å lære seg, er målestokk. Målestokken forteller hvor mye én centimeter på kartet tilsvarer i centimeter ute i naturen.

– Ta vekk de to siste nullene, så har du distansen i meter. Man opererer jo ikke med distanser i centimeter når man går tur, sier Nilsen. Ekvidistansen forteller hvor stor høydeforskjell i terrenget det er mellom to høydekurver på kartet. Går ruta du har valgt, mye opp og ned, vil distansen bli ganske mye lengre enn den du beregner fra A til B på et flatt kart.

Mange urutinerte kartlesere har dessuten smertelig fått erfare at tette kurver betyr bratt terreng.

– Den raskeste veien mellom to punkter er slett ikke alltid en rett linje. Med god kartkunnskap kan du legge opp den beste ruta på forhånd, sier Nilsen, og får deltakerne til å lage ruteforslag fra den ene turisthytta til den andre på et fjellkart over Finse.

Gode holdepunkter

Ikke bare er det lurt å se på kartet på forhånd, man bør også følge med underveis.

– Finn holdepunkter underveis for å forsikre deg om at du er på det stedet du tror du er. Det kan være en elv som krysser stien, en hus, et gjerde og så videre, tipser Nilsen.

Kompasset er også viktig, ikke minst for å holde kartet riktig vei.

– Den røde pila på kompasset peker alltid mot nord, og opp på kartet er også alltid mot nord, sier Nilsen, før hun går over til det hun mener er det vanskeligste punktet på kveldens program: Å lære å ta ut kompasskursen.

Les også: Husker du fjellvettreglene?

– Hvis man bare skal følge oppmerket sti på sommeren trenger man kanskje ikke å kunne gå etter kompasset, men det gjør en langt friere til å velge sin egen rute. Og bedre rustet om været er dårlig, sier Nilsen.

Annicken Tvenge og Arne O'Donoghue er to av dem som har meldt seg på kurs med påsketur for øyet.

– Vi har planer om å gå fra hytte til hytte i påsken. Vi holder oss nok til merkede ruter, men det er greit å kunne litt i tilfelle, sier Tvenge.

Etter påske arrangerer DNT oppfølgingskurs med kart- og kompassbruk i praksis. For som kursleder Nilsen avslutter kvelden med:

– Dette er som bilkjøring. Man lærer ikke å kjøre bil ved å sitte inne og lese teori. Å øve seg med turorientering i godvær om sommeren gjør en godt forberedt på de situasjonene der uværet er ute eller merkingen dårlig.

Les alt og tur og trening

Les også:

- Måneskinnsturer blir som å vandre i et industriområde

Samler på historien

Reis til Hawaii på et blunk

Kommersielt samarbeid med

Reisesøk