SELVBERGET MED ENERGI. Alle vinduer mot sør har utvendig solblending. Merk de store solfangerne på taket. De bidrar til å gjøre boligen nesten selvforsynt med energi. Dette huset på 180 kvm er isolert og laget slik at det får et minimum varmetap. Foto: Produsenten
Passiv- og aktivhus

De som bor her får ikke strømregning

Testhuset i Sandnes forsyner seg selv med energien det trenger.

Passiv- og aktivhus er ord som alle håpefulle byggherrer bare må lære lære seg betydningen av.

Rett og slett fordi myndighetene ønsker at alle nye norske hus skal bli passivhus innen 2020.

Denne utviklingen mot miljøhus har pågått noen år.

Energibesparende elementer

Boligen i byggefeltet på Sandved ved Sandnes tilfredsstiller den fastsatte passivhustandarde.

Det også har en del aktive tekniske elementer som skal fungere positivt for inneklimaet.

Disse tiltakene er utviklet fordi ankepunktet mot passivhus har vært at de kan bli for tette og for varme om sommeren.

Det første aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=DET AKTIVE MILJØHUSET BYGGES I SENTRUM: Det hevdes at testhuset Isobo fra Jadarhus med de store vinduene og solcellepanelene på taket er Norges første passivhus med aktive elementer og med avtale om levering av eventuell overskuddsenergi til andre.Huset ligger i et område med 82 andre lavenergiboliger av ulike typer. Foto: Produsenten

Det første aktive passivhuset Jadarhus Isobo=OVERLYSET FORSTØRRER BOLIGEN: Med blant annet overlys og flere nivåer oppleves boligen som visuelt større enn den egentlig er. Foto: Produsenten

Aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=STORE VINDUER: Energisparende hus kan godt ha store vindusflater. Foto: Produsenten

Eksporterer energi til andre

I tillegg produserer dette Sandnes-huset energi ved hjelp av solfangere og solceller.

Og i perioder med energioverskudd kan denne ekstra solenergien leveres rett ut på strømnett til glede for andre boliger.

Den eneste med energiavtale

– Dette er den første norske boligen som har en slik avtale med en kraftleverandør, sier administerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Bonytt.no.

Han forteller også at boligbransjen nå er inne i en læreprosess med hensyn til passiv- og aktivhus.

– Den vil pågå i noen år, og det viktige er å finne riktige svar på endel tekniske utfordringer, sier Per Jæger og viser til at de blant annet har flere prøveprosjekter på gang i Rogaland.

Nye bilder . Det aktive passivhuset Jadarhus Isobo=UTSYN I MANGE RETNINGER: Det aktive passivhuset Jadarhus Isobo har mange vinduer av begrenset størrelse. Foto: Produsenten

Fremtiden avgjør hva som funker

– I dette pilotprosjektet i Sandnes satset vi på flere, til dels overlappende tiltak. Og vi overlater til fremtiden å vise hvilke av disse som er levedyktige og bærekraftige, sier prosjektleder Kurt Hobberstad i Jadarhus.

Han viser til at huset blant annet kjøles ned med datastyrte solskjermer og ditto takvinduer. De åpnes og lukkes etter input fra to utvendige værstasjoner.

Solvarme fra sør

Vinduene mot sør gjør sitt til at huset solvarmes, spesielt om sommeren, og solfangerne på taket bidrar vesentlig til varmtvannssentralen. Den forsyner huset med både tappevann og varmtvann til radiatorer.

Varmepumpe og forvarmesystem kompletterer anlegget

Resten av varmebehovet i huset dekkes av luft-til-vann varmepumpe. I tillegg forvarmes all luft til huset om vinteren i et 100 meter lagt rør som er nedgravd rett under huset.

På varme sommerdager kjøler dette systemet luften til huset noen grader.

Passivhus med fleksibel styreautomatikk

Pourya Shafizadeh bodde i dette spesielle huset i en testperiode i høst, og var godt fornøyd med å oppholde seg her.

– Jeg kunne til og med styre lys, innetemperatur og vinduer i huset fra iPaden min, enten jeg var hjemme eller på ferie, sier han til Bonytt.no

Superisolering gjør susen

Han viser også til at om du studerer vinduskarmene, spesielt ved takvinduene på loftet, så ser du hvor tykk og god isolasjonen denne hustypen har. Dette bidrar til at varmetapet fra boligen reduseres til et minimum.

NDet første aktive passivhuset Jadarhus Isobo=ET ENERGIGJERRIG HUS: De mange mange og helt åpne nivåene og ditto vinduer forhindrer ikke at dette er et hus med et minimalt varmetap. Foto: Produsenten

Hva er et passivhus?

Den norske passivhusstandard finnes i NS 37.000:2010 og den tilsier at et passivhus skal halvere energibehovet i forhold til en tradisjonell bolig.

Denne halveringen oppnås blant annet med ekstra isolering, tett konstruksjon, balansert ventiasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning, superisolerte vinduer og dører, samt utnyttelse av solenergien, energibesparende styringssystemer samt energieffektivt el-utstyr.

Mange veier til Rom

Guro Nereng, Bellonas fagrådgiver innen energieffektivisering er begeistret for utviklingen av passivhus og energigjerrige boliger.

Hun tror hus med sin egen energiproduksjon vil øke, og opplyser at soloppvarming av vann til radiatorer, gulvvarme og tappevann kan i mange tilfeller installeres til en overkommelig pris allerede i dag.

Hun mener det er svært viktig at passivhus oppføres på riktig måte. Erfaringer fra de fremste i bransjen viser at fokus på kvalitet i byggefasen av passivhus også reduserer antall vanlige byggefeil.

– Myndighetenes krav til nybygg vil bli strammet inn mot det som kalles passivhus-nivå, altså et svært lavt energibehov, avslutter Guro Nereng som mener at det må åpnes for flere byggemåter som fører ned til dette spesielle nivået.

Aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=TEKNIKKEN SOM SPARER ENERGI: Den såkalte jordkollektoren under huset forvarmer om vinteren luften i det balanserte ventilasjonssystemet, og sommerstid forkjøler den luften som slippes inn i huset. Alle tak-og fasadevinduer mot sør har utvendig solskjerming, og alle takvinduer har innvendig blendingsgardin. Den demper varmetapet om vinteren. Vinduer mot øst, vest og nord har soldempende glass. Solcellepanelene på taket gjør huset nesten selvforsynt med energi. I prinsippet sendes all strøm ut på nettet til Lyse energi, og den avregnes mot forbruket i boligen. Isolasjon og andre byggtekniske detaljer er utført i tråd med statens passivhusstandard. Tegning: Produsenten

Hva blir prisen på passivhuset?

Kurt Hobberstad mener at byggekostandene på et passiv/aktivhus vil ligge cirka ti prosent over tradisjonelle bolighus.

– Tar du besparelsene som oppnås med reduserte energiutgifter i betraktning, tar det ikke lang tid før totalregnskapet for passivboligen går i balanse med vanlige hus, hevder han.

Les også:

Se kremen av norske møbler

Disse garasjene er helt syke

Nå er det 50-tallet som teller

Arkitekten ga funkishuset nytt liv

 

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig skrevet for Bonytt og publisert på klikk.no.

Lesernes kommentarer

Passiv skatt

Nei, dette er ikke bra. Hvordan skal det gå med el -leverandørene hvis de fleste hus blir selvforsynt med strøm. For ikke å snakke om Stat og Kommune som grafser til seg med en grådighet som ikke kjenner grenser. Nei, la oss innføre passivskatten, like gjerne først som sist, slik at de som sparer blir skattelagt ekstra. Det er jo grovt skattesnyteri det oppfordres til. Fysj!

Ha ha ha!

Nå venter jeg spent på alle de negative grinebiterne med sine svartmalte dommedagsprofetier om solcelleanlegg og fornybar energi.

Jeg har hatt masse kommentarer mot meg om dette her på ABC, men har omtrent blitt stemplet som en idiot hvis jeg tror at solcellepanel i Norge vil lønne seg. Jeg har selv solcellepanel, og kan ikke få fullrost det. Så værsågod grinebitere, dette er fremtiden, det er bare å gripe den først som sist. Gjelder imidlertid ikke dem som på død og liv vil kjøre alle sine penger opp i r... på strøm-mafiaen!

Jeg er enig! Det blir helt

Jeg er enig! Det blir helt sikkert en kraftig avgift på dette, det er jo staten som tar ut vanvittig utbytte av det vi betaler for netteleie.
Det tror jeg ikke alle er klar over.

eh.. enig med førstnevnte

eh.. enig med førstnevnte taler..

Passivhus i mur

Kjempebra at det bygges passivhus.
Xella Norge har kommet med en ny blokk (ytong energy+) som muligens kommer til å bli godkjent av astma og allergiforbundet. Se www.xella.dk
Disse blokkene er fantastiske, enkelt å bygge og miljøvennlige.
Så hvis man ønsker seg et passivhus i mur er dette å anbefale.

strøm

Titt ekstra godt på neste strømregning så ser du at det er kommet et beløp ekstra der som ikke var der før,staten vil ha mer,men ingen har opplyst om den nye avgiften.

Bare tøv

Her kommer den første grinebiteren. Å fremstille solcellepaneler krever enormt mye energi og er helt tøvete med mindre man skal bruke det på en hytte der man ikke kan få strøm. Dessuten å ha det på taket i et land der taket er dekket med snø flere måneder av året, er helt uegnet. I Norge er vi heldige som har vannkraft og vannet følger et kretsløp for de av dere som ikke visste dette og er i aller høyeste grad fornybar energi.

Svar til G. Larsen

Hei Gunnar, jobber du tilfeldigvis hos Hafslund eller lignende? At solceller er bare tøv er iallefall bare tøv. Jeg har regnet på dette mange ganger og det stemmer at solceller bare lager ca 10% av mulig kapasitet fra november til januar. Det man gjør for å få regnestykket til å gå opp da er å plusse på antall solcellepaneler for å få ønsket strøm-mengde. Altså man må ha 3-4 ganger så mange paneler som man behøver på sommeren eller i ei lita hytte. Det kan selvfølgelig være lurt å ikke bruke solceller til oppvarming, til dette bruker man andre løsninger. At snø kan bli liggende på tak med liten/slak takvinkel kan bli et problem, men med mer enn 45 graders takvinkel vil snøen garantert skli av da disse panelene er av glass og svært glatte. Har man mye snø kan man også montere disse i en meget skrå vinkel f.eks på en side av garasjen hvor det ikke gjør noe om det raser av litt snø.

Solcellepanel

Jeg er sikker på at det er mange som sniker seg unna nyansene kun for å bite seg fast i negativiteter og god gammeldags inngrodd skepsis. I dag kan man også få dataprogrammerte, motorstyrte paneler som følger eksakt solbane for maksimal utnyttelse hele året. Programmene er selvfølgelig også utarbeidet på en slik måte at panelene tiltes i loddrett stilling for å frigjøre snømengder.

Enig med du

Mange dinosaurer eller Hafslund-ansatte her. Jeg har selv en i familien som jobber som elektro-ingeinør og han mener solceller er håpløst og alt for dyrt. Når jeg spør; - Hva om nettleien og strøm-prisen fortsetter å stige? Da blir han svar skyldig, for jeg har et godt poeng i at man kan spare tusenvis av kroner hvert år på nettleie man ikke vil ha behov for å betale hvis man kobler seg helt av nettet.

Er det særlig realistisk tro

Er det særlig realistisk tro at man skal kunne drive vaskemaskiner og oppvaskmaskiner med 12 VDC, 140 W solcellepanel da?

Lønnsomt

Når de ti prosent i ekstra byggekostnader kan tjenes inn på få år, så er det vel ikke lenger et spørsmål om å ha råd til dette, men om å ha råd til å la være-.
Det gir også trygghet å beholde det meste av varmen f.eks. ved strømbrudd under storm , og det føles godt å være "herre i eget hus".

Nevnt dette før!

Solceller er tøv! Les litt om produksjonen på Wikipedia, så får du et bitte lite innblik i den MEGET energikrevende produksjonen, pluss enorme fraktkostnader av kvarts og i tillegg ditto med energiforbruk ved denne frakt! Må over Alanteren med skip fra Butte og Moses Lake i USA. Lokaler og ansatte med transport til og fra produksjonstedet+++, gjør at solcella er og blir en blindvei! Materialene og innventaret i et hus, bruker også enormt med energi i produksjon pluss frakt til byggeplass. Drøm søtt Jorunn og lytt litt til Gunnar også. Virker som også han har fagelig bakgrunn for å være jordnær ang. krystallinsk silisium! Nullenergihus finnes ikke og passer nærmere ekvator!
Snø- lav solvinkel-pluss behov for lagring av energi (batterier) slik at varmepumper og div kan funke ved overskyet vær og natten osv..... Listen på problemer kan bli laaaang som et vondt år!

Paul Oskar jobber visst også hos Hafslund

Stemmer at det er dyrt å produsere&frakte mange av råvarene til solceller. Jeg har også hørt at mange av råvarende finnes i norge men at norge ikke har råd til å utvinne dem og norske politikere mener at det meste er billigere å få gjort i Kina. Skal man tenke sånn kan man like godt legge seg ned å dø med en gang. Nei sats på norske arbeidsplasser og norske lønninger selv om det er litt dyrere.
Det stemmer at solceller gir veldig lite strøm på vinteren, men på det sentrale østland og på sørlandet burde det ikke være et problem.
Nord for trønderlag vil det bli svært lite sol på vinteren så der ville jeg satset på noe annet. Tipper at mer enn 70% av den norske befolkningen uansett bor på sørlandet/østlandet.

Flere grinebitere

Paul Oskar er også en av dem. Han kan ikke ha fått med seg at solcellepanel stadig går ned i pris. For tre år siden kjøpte jeg 140 watt panel fra "Spaerlys AS" for 6.995 kroner. Det samme panelet selges nå fra samme leverandør for 4.000 kroner. Lenge leve pessimismen!

Man kan få det enda billigere tror jeg

Husker ikke hvor, men tror det var et sted i Danmark som solgte 130w eller 135w panel for mellom 3500,- og 4000,- pr. stk. Man kan også bestille det direkte fra Kina på alibaba.com, men der bør man være litt obs når man bestiller og undersøke hvor mye toll osv først.
Om man bestiller dirkete fra Kina tror jeg man må bestille et minimums-antall også, f.eks 10-15stk 140watts paneler som et minimum. Husker ikke prisen, men tror det var et sted mellom 1500,- og 2000,- pr. panel. av den større typen (130-140w)

Prater vel forbi hverandre nå?

Dere prater om pris og jeg om virkningsgrad og miljø på solceller! Den beste boligen lages av tømmer fra egen tomt og fyring med ved! Så skal en vaske klærne uten maskin og koke kaffi på ovnen og ikke trakter osv.
Jobber ikke med salg av strøm til husstander, men har arbeidet profesjonelt med batterier-ladere/solceller osv i mer enn 35 år!
Usakelig å bli kalt grinebiter og dinosaur ved å prøve og fortelle at miljøet lider selv med solceller og (elbiler for den sakens skyld!)
Jo mindre en vet om elektrokjemi og fotovoltaisk effekt, jo lettere er det å bite på medias lettvinte løsninger og fokus på små biter av en rekkefølge og ikke den totale verdikjede med totaløkonomi og total energiforbruk fra A til Å.

Litt fakta.

Når det prates om effekt på celler , så er målenormen laget slik: det måles ved ekvator- sola i cenit- 2ooometer over havet og 0 grader celsius.
Ikke mange som bor på dette stedet. Med kaldt panel så nære sola blir det høyere skryteeffet!
Når en kommer ned på jorden igjen og en bor i Norge med 15grader solvinkel og et panel som fort blir varmet opp til 30grader når sola skinner, så kan en med et amperemeter og voltmeter se hva som virkelig går av effekt mellom panel og forbruker. Oms lov sier da at en skal gange strøm og spenning for å få effekten. Gjør det, så begunner en hver å grine av skuffelsen! Oppgitt drømmeeffekt og sannheten er milevis fra hverandre!!

Tro meg Paul Oskar...

Jeg har svakstrømsutdannelse og vet hvordan man regner det mest grunnleggende, Ohms lov! Og jeg har funnet at virkningsgraden fra solcellepanel er optimal. Med solen som energikilde, vil man aldri få virkningsgrad under 1, så lenge man ikke tilkobler noe som trekker mer strøm enn det panelet klarer å produsere. Derfor må man gjøre som Christpher Marx sier, å bygge ut kapasiteten etter behovet. Ikke vanskelig regnestykke dette.

Virkningsgrad og ohms lov.

Elektro og solceller er to verdner! Med virkningsgrad mener jeg det faktum at en må ta med seg HELE ENERGIKJEDEN fra panelet starter sin produksjon og fram til det begynner å levere strøm.
Legger nå dette forsøk på¨miljøargumentet på is, da jeg innser at det er liten forståelse for den!
Her skal en kun snakke om økonomi i eget sikkringsskap og det er jo en annel ballgame!
Til lykke med husoppvarmingsprosjektet og håper det blir varm kaffi og varmt vann uten gass i tillegg:)

Installasjon

All elektrisk installasjon koster penger, til og med den kablen som du må trekke inn til huset ditt for å få strøm fra en kraftleverandør. I tillegg til kabelen, betaler du jo også for leia for linjestrekket som kraftleverandøren eier, for å føre strømmen frem til huset ditt. På toppen av dette kommer moms til staten. Med solcellepanel, er du din egen leverandør og betaler alle disse omkostninger til deg selv.

Jeg regner med at du har evnen til å trekke paralleller til dette med eksempelet om å eie egen bolig fremfor å leie av privatperson. Med egen bolig betaler men for sin egen eiendom. Ved å leie, bidrar man til å øke husvertens gods. (Blir det mer negativt nå, så gubbedre meg. Tror det handler om forskjellen mellom å ville forstå og kunne forstå her...)

Fortsatt bare snakk om penger!!!!

Du snakker også om å betale til seg selv eller andre. Samme hva du gjør med økonomien for meg!
Det er KUN MILJØ ASPEKTET jeg har snakket om og KUN DET!!!!
Er det helt umulig å lese hva jeg skriver og oppfatte min vinkling? Altså en gang til!!
Du/dere snakker kun om penger!!
Jeg snakker kun om miljø og total virkningsgrad på krystallinsk silisium paneler!!! Det være seg multi eller monokrystaller! Over og ut!

Til innformasjon

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/oekonomi/2012/02/05/ny-avgift-stroemkunder

Les denne agiftøkningen.

Noen som vet hvordan man graver ned inntaket av luft

Vi skal akkorat fornye huset.
Vi har ribbet ned til bærende konstruksjoner og har ca 2.70 under taket. Jeg sitter i disse dager å plukker energibesparende komponenter og har funnet et godt ventilasjonssystem som gjennvinner opp mot 90% av energien, men den har ingen kjølende egenskaper om sommeren. Vi legger inn vannbåren varme i gulv, som jobber mot mantlet vedovn og varmepumpe. men dette med å grave ned luftinntaket er nytt for meg. Hvor kan jeg lese mer om hvordan og hvilken effekt det gir?

10% fordyrende? Det høres ut

10% fordyrende? Det høres ut som en beregning fra Statsbygg for å få startet en byggeprosess.

Svært stygge hus...men

Box og kasse stilen rider igjen... Jeg begynner å lure på om norske arkitekter og entrepenører går på sterke narkotiske stoffer, for makan til fæle hus skal man lete lenge etter. Når det er sagt vil vil jeg skryte av måten selve huset er bygd på dvs. som et passivhus. Slike hus er laget på en måte med ekstra tykk isolasjon og fornuftig ventilasjon som gjør at det knapt nok trenger strøm til oppvarming. Har man en liten varmepumpe eller f.eks solfangere på taket vil disse dekke varmebehovet. Har man vedfyring i tillegg når det blir ekstremkulde så trenger man ikke å være tilknyttet strømnettet i det hele tatt.
Solcellepaneler vil være mer enn nok til f.eks belysning og andre ting som trekker mindre strøm.

Marx

Ække bare husa som er stygge ,arkitekter og kunstnere er ett eget folkeslag med en merkelig smak , er mye bra med solseller men komfyr vaskemarskin ,osv bruker en del strømm . men det var en som mente att innen ett par år ville han ha klart å lage solceller som man bare kunne spaie på glatte flater , da blir det gunstig . om det lykkes

Joda, solceller funker det

Solceller funker som fy det, men man må regne med en investerings-kostnad på mellom 50 og 70 tusen bare på panelene alene om man skal få noe med litt futt i i januar/desember. I tillegg kommer jo omformere, diverse regulatorer og sist men ikke minst batterier som også fort vekk kan koste 15-20 tusen.

Investeringskostnaden spiller

Investeringskostnaden spiller vel ingen rolle, det er jo ikke mer enn 10% fordyrende :-)

Man må selvfølgelig ha et lite aggregat

Man bør ha et lite dieselaggregat som man kan starte opp 1-2 ganger i uka hvis man skal vaske klær og gjøre ting som krever mye strøm. Til matlaging bruker man gass-komfyr/topp. Jeg brukte ca1 stk 11kg gass flaske/dunk til en grill-sesong, og da grillet jeg møøøøe. Jeg antar at man vil bruke 4-5 11kg dunker for hele året og disse koster det mellom 190 og 250,- å fylle opp. Får man installert en større gass-tank, kan man få en bil til å fylle opp denne 1 gang i året og da blir nok gassen mye billigere. Man bruker også gass til oppvarming av varmtvann, dette er en type brenner/varmer som kun varmer det vannet man bruker der og da. Det er også mulig å innstallere en saktebrennede pelletsovn til vannvarme. Denne er forholdsvis dyr og man bør ha et egnet rom/stor tørr tank for lagring av pellets/sagflis.
En pellets-vannvarmer kan f.eks også brukes til f.eks vannbåren gulv-varme og sentralfyr (radiatorer o.l) Skal man investere såpass mange omfattende ting (solceller, pelletsovn til vannbåren varme) blir det sikkert svindyrt, men da blir man også mer selvberget og på sikt vil det bli billigere.