De som bor her får ikke strømregning
Passiv- og aktivhus er ord som alle håpefulle byggherrer bare må lære lære seg betydningen av.
Rett og slett fordi myndighetene ønsker at alle nye norske hus skal bli passivhus innen 2020.
Denne utviklingen mot miljøhus har pågått noen år.
Energibesparende elementer
Boligen i byggefeltet på Sandved ved Sandnes tilfredsstiller den fastsatte passivhustandarde.
Det også har en del aktive tekniske elementer som skal fungere positivt for inneklimaet.
Disse tiltakene er utviklet fordi ankepunktet mot passivhus har vært at de kan bli for tette og for varme om sommeren.
DET AKTIVE MILJØHUSET BYGGES I SENTRUM: Det hevdes at testhuset Isobo
fra Jadarhus med de store vinduene og solcellepanelene på taket er
Norges første passivhus med aktive elementer og med avtale om levering
av eventuell overskuddsenergi til andre.Huset ligger i et område med 82
andre lavenergiboliger av ulike typer. Foto: Produsenten
OVERLYSET FORSTØRRER BOLIGEN: Med blant annet overlys og flere nivåer
oppleves boligen som visuelt større enn den egentlig er. Foto: Produsenten
STORE VINDUER: Energisparende hus kan godt ha store vindusflater. Foto: Produsenten
Eksporterer energi til andre
I tillegg produserer dette Sandnes-huset energi ved hjelp av solfangere og solceller.
Og i perioder med energioverskudd kan denne ekstra solenergien leveres rett ut på strømnett til glede for andre boliger.
Den eneste med energiavtale
– Dette er den første norske boligen som har en slik avtale med en kraftleverandør, sier administerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Bonytt.no.
Han forteller også at boligbransjen nå er inne i en læreprosess med hensyn til passiv- og aktivhus.
– Den vil pågå i noen år, og det viktige er å finne riktige svar på endel tekniske utfordringer, sier Per Jæger og viser til at de blant annet har flere prøveprosjekter på gang i Rogaland.
UTSYN I MANGE RETNINGER: Det aktive passivhuset Jadarhus Isobo har mange vinduer av begrenset størrelse. Foto: Produsenten
Fremtiden avgjør hva som funker
– I dette pilotprosjektet i Sandnes satset vi på flere, til dels overlappende tiltak. Og vi overlater til fremtiden å vise hvilke av disse som er levedyktige og bærekraftige, sier prosjektleder Kurt Hobberstad i Jadarhus.
Han viser til at huset blant annet kjøles ned med datastyrte solskjermer og ditto takvinduer. De åpnes og lukkes etter input fra to utvendige værstasjoner.
Solvarme fra sør
Vinduene mot sør gjør sitt til at huset solvarmes, spesielt om sommeren, og solfangerne på taket bidrar vesentlig til varmtvannssentralen. Den forsyner huset med både tappevann og varmtvann til radiatorer.
Varmepumpe og forvarmesystem kompletterer anlegget
Resten av varmebehovet i huset dekkes av luft-til-vann varmepumpe. I tillegg forvarmes all luft til huset om vinteren i et 100 meter lagt rør som er nedgravd rett under huset.
På varme sommerdager kjøler dette systemet luften til huset noen grader.
Passivhus med fleksibel styreautomatikk
Pourya Shafizadeh bodde i dette spesielle huset i en testperiode i høst, og var godt fornøyd med å oppholde seg her.
– Jeg kunne til og med styre lys, innetemperatur og vinduer i huset fra iPaden min, enten jeg var hjemme eller på ferie, sier han til Bonytt.no
Superisolering gjør susen
Han viser også til at om du studerer vinduskarmene, spesielt ved takvinduene på loftet, så ser du hvor tykk og god isolasjonen denne hustypen har. Dette bidrar til at varmetapet fra boligen reduseres til et minimum.
ET ENERGIGJERRIG HUS: De mange mange og helt åpne nivåene og ditto
vinduer forhindrer ikke at dette er et hus med et minimalt varmetap. Foto: Produsenten
Hva er et passivhus?
Den norske passivhusstandard finnes i NS 37.000:2010 og den tilsier at et passivhus skal halvere energibehovet i forhold til en tradisjonell bolig.
Denne halveringen oppnås blant annet med ekstra isolering, tett konstruksjon, balansert ventiasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning, superisolerte vinduer og dører, samt utnyttelse av solenergien, energibesparende styringssystemer samt energieffektivt el-utstyr.
Mange veier til Rom
Guro Nereng, Bellonas fagrådgiver innen energieffektivisering er begeistret for utviklingen av passivhus og energigjerrige boliger.
Hun tror hus med sin egen energiproduksjon vil øke, og opplyser at soloppvarming av vann til radiatorer, gulvvarme og tappevann kan i mange tilfeller installeres til en overkommelig pris allerede i dag.
Hun mener det er svært viktig at passivhus oppføres på riktig måte. Erfaringer fra de fremste i bransjen viser at fokus på kvalitet i byggefasen av passivhus også reduserer antall vanlige byggefeil.
– Myndighetenes krav til nybygg vil bli strammet inn mot det som kalles passivhus-nivå, altså et svært lavt energibehov, avslutter Guro Nereng som mener at det må åpnes for flere byggemåter som fører ned til dette spesielle nivået.
TEKNIKKEN SOM SPARER ENERGI: Den såkalte jordkollektoren under huset
forvarmer om vinteren luften i det balanserte ventilasjonssystemet, og
sommerstid forkjøler den luften som slippes inn i huset. Alle tak-og
fasadevinduer mot sør har utvendig solskjerming, og alle takvinduer har
innvendig blendingsgardin. Den demper varmetapet om vinteren. Vinduer
mot øst, vest og nord har soldempende glass. Solcellepanelene på taket
gjør huset nesten selvforsynt med energi. I prinsippet sendes all strøm
ut på nettet til Lyse energi, og den avregnes mot forbruket i boligen.
Isolasjon og andre byggtekniske detaljer er utført i tråd med statens
passivhusstandard. Tegning: Produsenten
Hva blir prisen på passivhuset?
Kurt Hobberstad mener at byggekostandene på et passiv/aktivhus vil ligge cirka ti prosent over tradisjonelle bolighus.
– Tar du besparelsene som oppnås med reduserte energiutgifter i betraktning, tar det ikke lang tid før totalregnskapet for passivboligen går i balanse med vanlige hus, hevder han.
Les også:
Nå er det 50-tallet som teller
Arkitekten ga funkishuset nytt liv
Les flere nyheter her
Saken er opprinnelig skrevet for Bonytt og publisert på klikk.no.


Dette gjør barna dine godt likt
Nå vil vi ha spesialmat
Effekten av øyenbryn
Lesernes kommentarer
Odd Fredrik Nymark
5. februar 2012 - 20:44
Passiv skatt
Gunnar Celius
5. februar 2012 - 21:01
Ha ha ha!
Jeg har hatt masse kommentarer mot meg om dette her på ABC, men har omtrent blitt stemplet som en idiot hvis jeg tror at solcellepanel i Norge vil lønne seg. Jeg har selv solcellepanel, og kan ikke få fullrost det. Så værsågod grinebitere, dette er fremtiden, det er bare å gripe den først som sist. Gjelder imidlertid ikke dem som på død og liv vil kjøre alle sine penger opp i r... på strøm-mafiaen!
Jorunn Wien
5. februar 2012 - 21:18
Jeg er enig! Det blir helt
Det tror jeg ikke alle er klar over.
Jorunn Wien
5. februar 2012 - 21:19
eh.. enig med førstnevnte
Tor Atle berntsen
5. februar 2012 - 21:20
Passivhus i mur
Xella Norge har kommet med en ny blokk (ytong energy+) som muligens kommer til å bli godkjent av astma og allergiforbundet. Se www.xella.dk
Disse blokkene er fantastiske, enkelt å bygge og miljøvennlige.
Så hvis man ønsker seg et passivhus i mur er dette å anbefale.
Kåre Stenberg
5. februar 2012 - 22:45
strøm
Gunnar Larsen
5. februar 2012 - 22:42
Bare tøv
Christopher Marx
6. februar 2012 - 16:28
Svar til G. Larsen
Gunnar Celius
6. februar 2012 - 16:58
Solcellepanel
Christopher Marx
6. februar 2012 - 17:06
Enig med du
Olav Heggum
6. februar 2012 - 20:10
Er det særlig realistisk tro
Jorunn Lauvstad
5. februar 2012 - 22:53
Lønnsomt
Det gir også trygghet å beholde det meste av varmen f.eks. ved strømbrudd under storm , og det føles godt å være "herre i eget hus".
Paul Oskar Rosenquist
6. februar 2012 - 10:51
Nevnt dette før!
Snø- lav solvinkel-pluss behov for lagring av energi (batterier) slik at varmepumper og div kan funke ved overskyet vær og natten osv..... Listen på problemer kan bli laaaang som et vondt år!
Christopher Marx
6. februar 2012 - 16:39
Paul Oskar jobber visst også hos Hafslund
Det stemmer at solceller gir veldig lite strøm på vinteren, men på det sentrale østland og på sørlandet burde det ikke være et problem.
Nord for trønderlag vil det bli svært lite sol på vinteren så der ville jeg satset på noe annet. Tipper at mer enn 70% av den norske befolkningen uansett bor på sørlandet/østlandet.
Gunnar Celius
6. februar 2012 - 17:05
Flere grinebitere
Christopher Marx
6. februar 2012 - 17:14
Man kan få det enda billigere tror jeg
Om man bestiller dirkete fra Kina tror jeg man må bestille et minimums-antall også, f.eks 10-15stk 140watts paneler som et minimum. Husker ikke prisen, men tror det var et sted mellom 1500,- og 2000,- pr. panel. av den større typen (130-140w)
Paul Oskar Rosenquist
6. februar 2012 - 17:33
Prater vel forbi hverandre nå?
Jobber ikke med salg av strøm til husstander, men har arbeidet profesjonelt med batterier-ladere/solceller osv i mer enn 35 år!
Usakelig å bli kalt grinebiter og dinosaur ved å prøve og fortelle at miljøet lider selv med solceller og (elbiler for den sakens skyld!)
Jo mindre en vet om elektrokjemi og fotovoltaisk effekt, jo lettere er det å bite på medias lettvinte løsninger og fokus på små biter av en rekkefølge og ikke den totale verdikjede med totaløkonomi og total energiforbruk fra A til Å.
Paul Oskar Rosenquist
6. februar 2012 - 17:45
Litt fakta.
Ikke mange som bor på dette stedet. Med kaldt panel så nære sola blir det høyere skryteeffet!
Når en kommer ned på jorden igjen og en bor i Norge med 15grader solvinkel og et panel som fort blir varmet opp til 30grader når sola skinner, så kan en med et amperemeter og voltmeter se hva som virkelig går av effekt mellom panel og forbruker. Oms lov sier da at en skal gange strøm og spenning for å få effekten. Gjør det, så begunner en hver å grine av skuffelsen! Oppgitt drømmeeffekt og sannheten er milevis fra hverandre!!
Gunnar Celius
6. februar 2012 - 17:54
Tro meg Paul Oskar...
Paul Oskar Rosenquist
6. februar 2012 - 18:43
Virkningsgrad og ohms lov.
Legger nå dette forsøk på¨miljøargumentet på is, da jeg innser at det er liten forståelse for den!
Her skal en kun snakke om økonomi i eget sikkringsskap og det er jo en annel ballgame!
Til lykke med husoppvarmingsprosjektet og håper det blir varm kaffi og varmt vann uten gass i tillegg:)
Gunnar Celius
6. februar 2012 - 19:12
Installasjon
Jeg regner med at du har evnen til å trekke paralleller til dette med eksempelet om å eie egen bolig fremfor å leie av privatperson. Med egen bolig betaler men for sin egen eiendom. Ved å leie, bidrar man til å øke husvertens gods. (Blir det mer negativt nå, så gubbedre meg. Tror det handler om forskjellen mellom å ville forstå og kunne forstå her...)
Paul Oskar Rosenquist
6. februar 2012 - 19:57
Fortsatt bare snakk om penger!!!!
Det er KUN MILJØ ASPEKTET jeg har snakket om og KUN DET!!!!
Er det helt umulig å lese hva jeg skriver og oppfatte min vinkling? Altså en gang til!!
Du/dere snakker kun om penger!!
Jeg snakker kun om miljø og total virkningsgrad på krystallinsk silisium paneler!!! Det være seg multi eller monokrystaller! Over og ut!
Frank R Pettersen
6. februar 2012 - 9:53
Til innformasjon
Les denne agiftøkningen.
Hans Petter Grimstad
6. februar 2012 - 10:27
Noen som vet hvordan man graver ned inntaket av luft
Vi har ribbet ned til bærende konstruksjoner og har ca 2.70 under taket. Jeg sitter i disse dager å plukker energibesparende komponenter og har funnet et godt ventilasjonssystem som gjennvinner opp mot 90% av energien, men den har ingen kjølende egenskaper om sommeren. Vi legger inn vannbåren varme i gulv, som jobber mot mantlet vedovn og varmepumpe. men dette med å grave ned luftinntaket er nytt for meg. Hvor kan jeg lese mer om hvordan og hvilken effekt det gir?
Olav Heggum
6. februar 2012 - 11:55
10% fordyrende? Det høres ut
Christopher Marx
6. februar 2012 - 16:09
Svært stygge hus...men
Solcellepaneler vil være mer enn nok til f.eks belysning og andre ting som trekker mindre strøm.
Megda
6. februar 2012 - 17:32
Marx
Christopher Marx
6. februar 2012 - 22:59
Joda, solceller funker det
Olav Heggum
7. februar 2012 - 9:20
Investeringskostnaden spiller
Christopher Marx
7. februar 2012 - 11:42
Man må selvfølgelig ha et lite aggregat
En pellets-vannvarmer kan f.eks også brukes til f.eks vannbåren gulv-varme og sentralfyr (radiatorer o.l) Skal man investere såpass mange omfattende ting (solceller, pelletsovn til vannbåren varme) blir det sikkert svindyrt, men da blir man også mer selvberget og på sikt vil det bli billigere.