Mange menn angret på at de hadde jobbet for mye, og skulle ønske de hadde brukt mer tid på familien. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette angrer døende på ved livets slutt

Det er ikke de materielle ting som opptar folk på på dødsleiet.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 24

Tekst:

Tirsdag 31.01.2012, kl. 22:38


Australske Bonnie Ware jobbet i flere år med å ta vare på pasienter som hadde få uker igjen å leve.

Erfaringene hennes resulterte i boken «The Top Five Regrets of the Dying - A Life Transformed by the Dearly Departing», som handler om hvordan hennes eget liv ble forvandlet gjennom innsikten i hva de døende angret på i livet, skriver den britiske avisen The Telegraph.

Les også: Dette bekymrer oss mest med å bli eldre

Dette er de fem sakene pasientene angret oftest på på dødsleiet:

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.

Dette var det de døende oftest angret på.

- Når folk innser at livet deres snart er over og ser klart tilbake på det, er det lett å se hvor mange drømmer de ikke har forfulgt, sier Ware.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.

Ifølge Ware var dette noe alle de mannlige pasientene sa. De skulle ønske de hadde brukt mer tid på barna og partneren. Også noen kvinner snakket om dette, men ettersom de fleste var fra den eldre generasjonen, hadde mange av dem vært hjemmeværende.

Les også: Overtid kan gjøre deg deprimert

3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.

Mange har undertrykt følelsene sine for å unngå konflikt med andre. Ifølge Ware resulterte dette både i at de aldri ble den personen de hadde potensial til å bli, og at de utviklet sykdommer knyttet til bitterheten de bar på.

4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.

- Ofte ville de ikke innse de store fordelene ved gamle venner før uken før de døde og det umulig å spore dem opp. (...) Alle savner venner når de er døende, sier Ware.

Les også: - Sladder er sunt

5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Ifølge Ware ble denne angeren uttrykt overraskende ofte.

- Mange innså ikke før slutten at lykke er et valg. De hadde fastnet i gamle mønstre og vaner. (...) Frykt for forandring fikk dem til å late som de var fornøyd, mens de dypt inne i seg lengtet etter en skikkelig latter og å ha morsomheter i livet sitt igjen.

Les flere nyheter

Lesernes kommentarer

Gunnar Larsen

31. januar 2012 - 22:49

Gjøre det man liker

Jeg har aldri hørt noen som på dødsleiet sier at de skulle ønske at de jobbet mer. Det har jeg tatt lærdom av og har i steden hørt på en eldre mann som uttalte: "jeg gjør mer av det jeg liker å gjøre". Det er det som skal til. Lytt til kroppens signaler.

Olai marton Jacobsen

1. februar 2012 - 9:06

-Lytt til dit hjerte,

for livet går ut fra det.

-La aldrig de som ikke kan ta ansvar for dit liv, få styre det.
-Gjør for andre det gode du vil at andre skal gjøre for deg.
-Kast ikke perler for svin.

Berit Oftedal

1. februar 2012 - 8:24

Vi har alltid et valg

Jeg har selv aldri vært mer lykkelig enn da jeg sa opp trygg jobb med snarlig forfremmelse, nytt hus og ekteskap nr. 1, gikk 100.000 ned i lønn og dro til et annet kontinent og kjørte lastebil fordi noe brant inni meg. Etter det har jeg aldri hatt noe papir på å være under "normalen". Fikk nylig en reaksjon fra en gammel kollega på mine yrkesvalg. Hun sa at hun selv alltid måtte ha et sikkerhetsnett. Jeg svarte at verden er mitt sikkerhetsnett. Jeg elsker livet!!!

Helge Dahl

1. februar 2012 - 8:37

Heroin

Enig Berit, denne frykten og sikkerhetsnett tenkingen kan bli for mye. Den gjør oss avhengige og feige. Skulle tro alle jobbet i statoil her, der har de en sånn tåpelig sikkerhetskultrur som skal dra tennene ut av munnen din og gjøre deg så tannløs og pregløs som mulig.

Sikkerhet er feigt. Få fingen ut og lev til det smeller.

Jann Bakkeid

1. februar 2012 - 8:26

Angrer ingen ting.

Hvorfor i all verden skal man angre på noe. Om jeg kunne leve mitt liv opp igjen, ville jeg ikke endre en dritt. Herregud kor godt eg har det.

Ass Faltum

1. februar 2012 - 11:34

Prater du bare for deg selv,

Prater du bare for deg selv, eller for hele verden?

Alf Ketil Turøy

1. februar 2012 - 9:32

Mye oppspinn

Det er ikke godt å si om dette er sanne uttalelser eller oppspinn. Jeg synes mye høres rart ut. Betegnelsen "partner", skurrer litt i mine ører, spesielt når det dreier seg om eldre. Det var heller ikke mange som var opptatt av det som kommer etter døden.

Olaf Halsnes

1. februar 2012 - 22:14

Sant Alf

mangler endel man skulle tro var døende menneskers tanker.

Roald Atle Furre

1. februar 2012 - 9:37

FOLKEHELSE ?

Mange har nok sittet på kontorstoler i alt for mange år. Noen trekker tiden ut ved å stå til de er 70 mens unge går uten arbeid. Kanskje litt dårlig samvittighet for ikke å nyte naturen - med den fysiske styrkningen det gir i alderdommen - med livet i skog - det yrende liv …..osv. Istedenfor subsidierer kommunene med TRIMSTUDIO - og annen sosial innendørsaktiviteter. På tide at folket kommer seg ut på tur - det er KUL -TUR og NA-TUR. Ingen ting har vært mer ødeleggende for Folkehelsen enn TV titting på ELITE IDRETT istedenfor å ivareta egen helse - møte mennesker i NATUREN på egne premisser til distanse og tempo. Forherligelsen og investeringene av toppidretten som jubler når de vinner og vinner og vinner Gull - gull - gull. Gavner den sunne utøveren - men ikke FOLKEHELSEN. Hadde politikerne skjønt dettte - så hadde langt flere vært på tur - for egen helse !!! Konsekvensen er at flere kommer på sykehjem i alt for tidlig alder - Elite idretten er dyr for FOLKEHELSEN.

Christian Jensen

1. februar 2012 - 21:52

Du tar feil

Aldri før er det blitt solgt så mye langrennski og sykler som de siste årene. Det kan vi takke nettopp elite-idretten for.

Grethe Jensen

1. februar 2012 - 9:45

Det er sikkert mange som vil

Det er sikkert mange som vil tenke disse tankene når vi skal dø.
Men slik er det alltid.
Når vi er syke sitter vi inne og tenker: om jeg bare hadde vært frisk så skulle jeg gått ut på tur eller besøkt familie el.
Men hadde vi gjort det ?
Når en får en alvorlig diagnose så tenker en: akkurat nå når jeg skulle gjøre slik og slik.
Men hadde vi gjort det ?
Livet labber i vei og vi holder samme duren hele veien. De færreste av oss gjør noe med det.
Slik er livet !
Men det burde ikke være slik, eller ?

Roald Atle Furre

1. februar 2012 - 10:39

Look out !

ser du ut til andre land satses det på treningsapparater i det sosiale rom. Der treffer du folk i friluft som tøyer og bøyer. Hvorfor har vi ikke investert fellesmidklene i folket ? treningsapparater for ALLE er tingen. Du ser det i Chile Middelhavslandene - over alt hvor politikerne har tenkt FOLKEHELSE. I Norge er vi mest opptatt av hvilke smurnig som "HELTENE" bruker. De andre har nok med fjernkontrollen og havner tidlig innenfor helsevesenets "beskyttelse".

T. A. G

1. februar 2012 - 14:06

Folk er forskjellige!

Hovedsaken er at du etter beste evner, forsøker stopp opp engang i blandt- spørre deg selv - Er det dette jeg vil?

Økonomisk trygghet er ofte avgjørende for andre valg du skal gjøre.

I en familiesituasjon må man veie for eller imot. Selv var jeg mye borte fra familien og barna i jobb. Dette ga oss imidlertid økonomisk og handlemessig frihet, som vi kunne sette ut i mer nærvær, når jeg var hjemme og nei til overdreven overtidsjobbing.

Eller så er det mange av oss, som er godt fornøyd med de grå hverdagene, noe man virklig ser kvaliteten av når man blir alvorlig syk.

Mange som går av savner jo jobben og det sosiale samværet.

De fleste bruker arbeidslive, til å ta ut sitt potensiale til nytte for seg selv og samfunnet.

Ved livets slutt vi det gå opp for oss, hvor kort det egentlig er og med vedmod skulle ønske man var lengre ung og kunne ta flere valg.

Men sett i perspektiv - mange har aldri fått valgene og er tvunget til en tliværelse, som gjør livet til ett"helvete". Hvor drømmer de hadde aldri ble virkelighet.

Solfrid Charlotte Vale

1. februar 2012 - 14:08

Bra sagt T. A. G

Bra sagt T. A. G

Henrik Dahlstrom

1. februar 2012 - 10:55

lykke...

....er å tilskrive øyblikkene, tidspunktene man er i - når man er i de - mening. En dag består av tusenvis av øyblikk, men klarer man å tilskrive en håndfull - kanskje enda fler - mening...vil man på slutten av dagen føle det var en meningsfull dag. Dette gjelder også livet.... Mening handler ikke nødvendigvis om maksimering av lykke - det kan også handle om lærdom, nestekjærlighet og innsikt. Det handler ikke om å leve som om hver dag var den siste, men å leve med nuet, seg selv og andre.

Britt Albertsen

1. februar 2012 - 11:40

treningsapparater

Her i Spania er det treningsapparater til bruk for alle. På strendene, og i parkene, overalt hvor folk oppholder seg. De blir brukt også.

Pål Børresen

1. februar 2012 - 13:10

Alle disse dagene som kom og gikk..

Sitat:
Alle disse dagene som kom og gikk...
...ikke visste jeg at DET var livet!

Smil oftere og du får smil og latter tilbake, vis omsorg og du vil omkranses av kjærlighet, osv...

Bjørn Johannessen

1. februar 2012 - 15:32

Hva man ikke angrer på

Sitat etter hukommelsen: "Jeg har aldri hørt noen døende beklage at de var troende på Jesus Kristus".
Min kommentar:Det er jo ikke så rart når man tror på "legemets oppstandelse og det evige liv".

Knut Didrik Hanssen

1. februar 2012 - 15:57

Fasit ?

Her var mange forskjellige tanker. Skulle ha visst hvor mange som har levd så lenge at de kan sette opp et regnskap. Behov og lengsler forandrer seg med årene. Vi vil så gjerne gå minste motstands vei, men ansvar, kultur, oppdragelse og det miljøet man lever i setter enten man vil det eller ikke visse standarder på vår væremåte. "Smil til verden og den ler av deg" lyder et ordspråk. Når slutten nærmer seg stilner latteren og man får fred. Ha en god dag.

Tuva Jensen

1. februar 2012 - 17:00

Fyf!..

Vi bør ikke være bekymret for den kommende generasjon, i hvert fall! Jeg tror neppe at de som er 12-16 år i dag, skal angre på noe av dette ved sitt livs slutt. Bare se på dem! De snakker om og lever opp til kun sine rettigheter. Ordert "plikt" finnes ikke i deres vokabular. Med andre ord kommer de ikke til å angre på at de jobbet for mye, på at de lot være å uttrykke følelsene sine, på at de ikke gjør seg selv lykkelig!
Det blir heller det motsatte av det som er beskrevet i artikkelen. Dagens ungdommer kommer til å angre på at de ikke jobbet mer, at de ikke anstrengte seg mer for å gjøre andre folk rundt seg mer lykkelig!
Denne artikkelen er bare vås...

KARL MARIUS HAFSLUND

1. februar 2012 - 17:28

for det handler om....

du er respektløs Tuva , alle skal dø ikke bare du og dine

Aage Solberg

1. februar 2012 - 18:29

Meningen med livet ?

Vi blir født, begynner på skole som 6 åringer, må ta et arbeidsvalg i 15-16 årsalderen og deretter bli foreldre med A4 trykket langt oppi stumpen. "Felleskapet" forlanger det ! Jobber oss halvt ihjel, for statusen sin skyld og rekker ikke å tenke før vi plutselig er 60 år. Mutter'n sto og snakket med en nabo engang. Jeg var ca. 16 år og mora mi sa høyt og tydelig at nå får du se til og bli voksen! Nabo'n på 84 år sa at det var det dummeste hun hadde hørt. Ha barnet og nysgjerrigheten i deg til du dør, sa hun !
Folk løper til bussen, T-banen og toget hver eneste dag ? Hvorfor ?
Mange drar på akkurat de samme stedene på ferie, år etter år !
Hvorfor? Noen liker tryggheten, men snakker de ut med sin bedre halvdel om hva den ønsker? Veldig rart hvor mange som dør rett etter de har gått av med pensjon. Det er da de skal begynne å leve livet sier de. Da kan det være forsent. Nei, gjør alt du har lyst til, hele livet, og gi blaffen i hva andre mener. Butter det imot, så snu deg rundt og gjør noe du har lyst til. Ingen har rett til å styre deg.
Sitte på et aldershjem i 10 år og angre ? Da er det ihvertfall forsent !

Janhilmo

1. februar 2012 - 22:49

Angre på ugjort

Du skal gå fra det kjente og kjære livet, over til den lange ukjente evig-
heten. Er der ikke noe som er mere nødvendig å tenke på enn dette livet som du har misslevd i alle fall. Tell dine dage menneske, så du kan få visdom i hjertet. Der er to komponenter i livet som du må av-
levere. Ditt lån fra moder jord, til hva du skal bli, og livsånden fra opp-
havet, du skal levere, rent og pent brukt, tilbake.Du har dette livet, der-
for har du også evigheten. Selv om du tror du dør som et dyr, får du
en overraskelse, men da er det for sent å angre på feile valg. Enligt
født med fri vilje til å velge på eget ansvar. Jan Hilmar Gjerstad,Narvik

Tore Tønder

2. februar 2012 - 20:57

Mitt livsmotto gir meg harmoni!

Dagen i går har vi reist i fra! Dagen i morgen har ikke kommet!

Det eneste vi har er nuet i øyeblikket!

Den som lever etter dette lar ikke traumene fra i går eller redselen for fremtiden får styre sitt liv. Da er det lite å angre, eller gjort annerledes i levd liv.