Slik blir fremtidens skole
Fakta om NDLA
• Nasjonal digital læringsarena (NDLA) ble opprettet som et samarbeid mellom 18 fylkeskommuner i 2007. Oslo var den eneste kommunen som ikke ble med. Politikerne i Akershus bestemte nylig at de trekker seg ut av NDLA-samarbeidet.
• NDLAs hovedoppgave er å kjøpe og legge til rette læringsressurser som bidrar til best mulig læring for eleven. Lærere med kompetanse innen data og andre digitale verktøy brukes som ressurspersoner innen NDLA. Disse lærerne, såkalte «digitale innovatører», holder blant annet kurs for å styrke den digitale kompetansen blant alle lærere.
• En medvirkende årsak til at NDLA ble opprettet, er at digital kompetanse ble innlemmet som en av de grunnleggende ferdighetene en elev skal få gjennom skolesystemet. De andre ferdighetene er å kunne snakke, lese, skrive og regne.
• NDLA driftes med midler fra fylkeskommunene, som eier samarbeidet. Kunnskapsdepartementet (KD) bidro med oppstartsmidler i 2007.
• Den norske Forleggerforeningen mente det var i strid med EØS-avtalen at KD støttet NDLA, og meldte KD inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Klagen ble avvist av ESA i november i fjor. I tilbakemelding fra ESA heter det at utvikling av digitale læremidler faller inn under definisjonen av offentlig utdanning, som er det offentliges ansvar.
• NDLA ble i 2011 vurdert som innovasjon på høyt nivå av EU, i forbindelse med en prisutdeling for beste innovasjon innen offentlig sektor. NDLA var den eneste utenfor EU-samarbeidet som nådde til finalen, og konkurrerte med 116 andre søkere i sin kategori; Smart Public Service Delivery in a Cold Economic Climate.
Det tror i hvert fall Henning Lund, lektor ved Eikeli videregående skole i Bærum.
– Jeg tipper at nettbrett har tatt over for PC om noen få år. De er enklere å ta med seg i sekken, og de blir sannsynligvis billigere. Interaktive tavler har vi ikke hatt råd til ennå her hos oss, men med tiden blir sikkert også disse billigere, sier Lund.
PC-ene er allerede en del av undervisningen ved alle videregående skoler, men bruken av dem og andre digitale verktøy er fortsatt bare i sin spede startfase i skolesammenheng.
Det bekrefter også Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som er fylkeskommunenes felles innsats for å øke bruken av digitale læremidler i den videregående opplæringen.
– Vi er i en tidlig fase av en utvikling som vil endre vårt syn på kunnskapsformidling og lærerens rolle i klasserommet. Tiden er nok på hell for skolesekker fylt med tunge lærebøker, sier Trine Merethe Paulsen, fagredaktør i NDLA.
Må fungere i undervisningen
Både Paulsen og Lund tviler på at læreboka i papir forsvinner helt med det første, men de tror forlagene som selger lærebøker vil møte nye konkurrenter de neste årene.
Konkurransen kommer blant annet fra Apple, som nylig kunngjorde at de vil satse stort på e-bøker for elever og studenter. Ved hjelp av en gratis applikasjon til iPad kan man laste ned faglitteratur til en billig penge.
– I tillegg ble applikasjonen «iBooks Author» lansert nå i januar. Den gjør at hvem som helst kan skrive en lærebok og distribuere den via Apples nettbokhandel, forteller Lund.
Han er genuint opptatt av å bruke digitale verktøy i undervisningen.
– Bruk av PC og andre digitale verktøy er viktig, men det viktigste er hvordan de brukes i undervisningen, understreker lektoren.
Kjemielevene hans er enige.
– Det er krav om at PC-en skal brukes i alle fag, men noen lærere hadde sikkert undervist bedre uten. Andre lærere bruker derimot dataprogrammer på en variert og lærerik måte som hjelper oss til å forstå stoffet bedre, sier 18-åringen Jakob Prydz.
Se video fra lanseringen av iBooks 2: Apple vil inn i læreverket
Leter etter åpne ressurser
Det er fortsatt nytt, men bruk av digitale verktøy er blitt en langt mer synlig del av undervisningen i norske skoler i løpet av de siste tre– fire årene. Det henger blant annet sammen med at regjeringen i 2007 besluttet at elever i videregående skole skal ha gratis læremidler og gratis utstyr, inkludert hver sin PC.
Det er imidlertid fortsatt i stor grad opp til hver enkelt skole og hver enkelt lærer hvordan disse verktøyene brukes.
Noen lærere går i front, de er ildsjeler som bruker mye av fritiden på å lete etter digitale ressurser. Via Twitter og blogger utveksler de blant annet tips om hvor man kan finne gode dataprogrammer som er åpne, altså programvare som det ikke koster noe å bruke.
– Lærerens oppgave blir å finne ut hvilke digitale verktøy – og hvilke digitale ressurser, som for eksempel et dataprogram – som fungerer best i de fagene de underviser i. Teknologien er der allerede. Etter hvert tror jeg forlagene som trykker lærebøker, kommer enda sterkere på banen med flere heldigitale ressurser, samt betalingsløsninger som fungerer bedre. I dag er forlagenes digitale hjelpemidler stort sett bare et tillegg til læreboka, mener Henning Lund, som av NDLA er utnevnt som en av fem digitale innovatører i sitt hjemfylke.
Les også: Bruker iPaden mot kolikk
Forandrer undervisningen
Andre fylker har også sine «digitale ildsjeler». I Telemark har Rune Mathisen undervisning som er 100 prosent papirfri.
– I noen av de yrkesrettede fagene foregår alt via dataskjermen, forteller Mathisen, lektor ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.
Han gjennomfører anonyme brukerundersøkelser blant elevene for å finne ut hva de mener om undervisningen. De er entydig positive, ifølge lektoren.
– Jeg er overbevist om at den digitale skolen er framtiden, og det er definitivt håp for lærere med krittallergi, sier lektoren.
På Eikeli videregående skole har elevene fått nye og strengere retningslinjer for bruk av PC-en, blant annet at den ikke skal åpnes før læreren sier fra. Det er elevene egentlig fornøyd med.
– Bruk av PC i undervisningen stiller krav til hver enkelt elev – at vi ikke bruker den til andre ting enn det som har med undervisningen å gjøre. Læreren har jo ingen sjanse til å følge med på om vi er inne på Facebook eller andre private nettsider, sier Thomas Brantsæter.
– Tradisjonell tavleundervisning er vanskelig å kombinere med at elevene har hver sin PC. Da må man prøve litt, feile litt og endre undervisningsformen til det bedre, mener Hennig Lund.
Les også: Facebook er viktigere enn å treffe venner
Lærer med simulator
SIMULATOR: Dette er et skjermbilde av en interaktiv simulator hvor elevene blant annet lærer om trykk og temperatur. PHET ved University of Colorado i Boulder, lager mange ulike simulatorer som er gratis for alle. (FOTO: PHET)
Lektoren bruker mange ulike interaktive animasjoner og mer avanserte digitale simulatorer. Begge deler er programmer med praktiske oppgaver for elevene.
– Simulatorene er bedre og mer engasjerende, fordi de gir elevene større utfordringer. Disse ligner på teknologien man kjenner fra spill. Man utfører et konkret oppdrag, for eksempel å styre en del av en fabrikk. Det gir elevene nyttig innsikt i den virkeligheten de etter hvert skal ut i. Samtidig gjør det ingenting om de feiler. Man lærer mye av å prøve og feile, sier Mathisen, som også er koordinator for den pedagogiske IKT-satsingen i Telemark fylkeskommune.
Se video:- iPad bra for babyer
Dette gjør barna dine godt likt
Nå vil vi ha spesialmat
Effekten av øyenbryn