ABC Nyheter

Fort uti og fort opp igjen. Det oser stor besluttsomhet av søndagsbadet til Siv Kerstin Bakke, Eva Beenfeldt, Jorun Andersen og Sidsel Hauff.

– Fem grader, anslår Hauff.

– Det er iallfall ikke to grader, slik det var forrige uke.

At snøen ligger hvit og tykk på bakken og i trærne, er ingen hindring for badegjengen, som kaller seg Istappen. Tvert imot. Hver søndag i vinterhalvåret møtes de for trimtur og en frisk dukkert i Oslofjorden.

Les også: - Alle tisser i bassenget

Frisk glød

Det finnes hardføre badegjenger i hele landet, fra nord til sør. Istappen starter badeturen med en halv times kjapp gange fra Son til Kjøvangen brygge i Vestby.

– Når vi har gått oss varme, er det godt å ta en dukkert. Det gir en helt annen følelse enn å bade når du er varm etter å ha solt deg om sommeren, sier Andersen.

Tilbake på land kommer ullklærne fort på. Fra innerst til ytterst.

– Det herlige nå er å få på seg ulltrusa, stråler Beenfeldt.

– Se, nå begynner huden å få en ny glød, sier Andersen.

Den vinterbleke huden takker for badet med å flamme opp i en frisk rødfarge.

Når man utsettes for kaldt vann, trekker blodkarene seg sammen, og endorfiner og adrenalin pumpes ut i kroppen. Men helseeffekten av de kalde badene er omdiskutert. Mens noen isbadere hevder badingen gjør dem friske, mener andre at helse og isbading ikke har noen direkte sammenheng.

Les også: Kom i toppform på tredemølla

Kort sommer

Er det kanskje slik at spesielt friske mennesker vinterbader oftere enn dem med skrantende helse? Det tror den ivrige vinterbaderen Leendert Combee, som også er leder i Asker og Bærum Naturistforening.

– Mange mener det er sunt, men det merker ikke jeg noe til. Jeg er fremdeles forkjølet en gang i året. De som hevder det er sunt, har nok god helse i utgangspunktet, humrer Combee.

Mens begrepet isbading egentlig er forbeholdt bading der en først må hogge seg gjennom isen, rommer begrepet vinterbading bading utendørs fra oktober til slutten av mars. Men begrepene brukes gjerne om hverandre, forklarer Combee. Han kommer opprinnelig fra Nederland og ble vinterbader fordi han var lei av den korte og uforutsigbare norske sommeren.

– Det er lett å like det sosiale ved vinterbading. Og det gir en følelse av å klare en utfordring, en følelse av å gjøre noe litt ekstremt, sier han.

Les også: Yoga som gir energi

For de friske

Om man er forkjølet, er heller ikke vinterbading måten å kurere det på, forklarer Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø.

– Skal man isbade, bør man være frisk og ikke ha noen pågående infeksjoner eller alvorlige sykdommer. Jeg vet ikke hvor sunt isbading er, men er du frisk og ikke er for lenge uti vannet, er det heller ikke farlig, sier Løchen.

Det iskalde vannet er en stor påkjenning for kroppen, og for personer med hjertesykdom kan det i verste fall utløse et hjerteinfarkt, forteller professoren.

VARMT I KOPPEN: Etter badet blir det tid til en kopp med noe varmt, og av og til også noe sterkt. I dag er det te og sjokolade. (FOTO: Fredrik Varfjell / Scanpix)

Og selv om isbading for den friske i utgangspunktet er helt ufarlig, kan den ekstreme opplevelsen gjøre at noen besvimer.

– Så det er dumt å prøve det alene. Det kalde vannet er et stort sjokk og en ekstremhandling som kan gjøre at du besvimer hvis kroppen ikke er forberedt på det som kommer, sier Løchen.

På Kjøvangen brygge blir ukas friske bad avsluttet med sjokolade og te fra termos.

– Det er ikke så ille som det ser ut som. Alle kan klare det. Alt sitter her, sier Bakke og peker på sitt luekledde hode.

Les også: Den perfekte stranda er nærmere enn du tror

Les flere livet-saker