- Sladder er sunt

HEVDER SLADDER ER BRA FOR HELSA: Ifølge forskere ved Universitetet i California kan du innlede samtalen «pssst, har du hørt at?», med god samvittighet neste gang. Illustrasjonsfoto: Colourbox
HEVDER SLADDER ER BRA FOR HELSA: Ifølge forskere ved Universitetet i California kan du innlede samtalen «pssst, har du hørt at?», med god samvittighet neste gang. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sladder har et ufortjent dårlig rykte, ifølge ny studie. Forskere mener sladring faktisk kan være terapi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om du ikke har noe positivt å si, bør du si det likevel. Det mener i alle fall forskere fra Universitet i California, som har forsket på sladder.

- Sladder har et dårlig rykte, men vi har funnet ut at sladring spiller en avgjørende rolle for å opprettholde sosial orden, sier Robb Willer, en av forskere bak studien som er publisert i Journal of Personality and Social Psychology, i en pressemelding fra universitetet.

Sladder defineres som å spre negativ informasjon om noen som ikke selv deltar i samtalen. Denne type kommunikasjon blir vanligvis sett på som ondsinnet skravling som bryter ned tillit.

Stressnivået sank

Men ifølge studien har sladring flere positive effekter, blant annet ved at det motvirker stress og hindrer folk i å utnytte hverandre.

Forskerne gjennomførte flere eksperimenter på testpersonene. Blant annet ble personene koblet opp til en hjertemonitor mens de observerte et spill der en av personene jukset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien viste at hjerteraten til testpersonene økte når de så juksemakeren i aksjon, men at stressnivået sank så snart personene fikk muligheten til å advare de andre spillerne mot jukseren. Dette beviser at sladder har en terapeutisk effekt, ifølge forskerne.

Les også: Syke av sladder

Avgrenset studie

- Når personene fikk spre informasjon om personen som oppførte seg dårlig, rapporterte de at de følte seg bedre. Sladder fikk bort frustrasjonen deres og de følte seg bedre, sier Willer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Testpersonene var til og med villig til å betale penger for å la andre folk få vite om bedrageren i spillet.

Studien er avgrenset ved at den bare har fokusert på sladder som har en funksjon ved at den varsler andre om dårlig oppførsel. Forskningen sier således ingenting om helseeffekten av annen ryktespredning, for eksempel spekulasjoner rundt kongelige graviditeter eller hvor mye en kjendis har gått opp eller ned i vekt.

- Ønske om å hjelpe

- Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å sladre hvis vi kan hjelpe andre mot å bli lurt, sier Matthew Feinberg, en annen av forskerne bak studien.

Han mener mye av det vi vanligvis kaller sladring egentlig er et ønske om å hjelpe andre.

Les flere nyheter