Norske studenter trekker til utlandet
Fakta
Lyst til å studere i utlandet?
Har du lyst til å studere i utlandet, finnes det utallige muligheter når det kommer til studiesteder og fagretninger. Du kan ta hele utdannelser eller deler av studiene utenfor Norge.
På ansa.no/sok kan du søke etter studiemuligheter i ulike land.
Skal du studere utenfor Norden, må du ha generell studiekompetanse for å få støtte fra Lånekassen.
Hvor mye støtte du får, kommer an på type utdanning, lærested, undervisningsnivå og geografi. Du kan få basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser.
(Kilder: ANSA, Lånekassen)
Velg riktig studiested
Det er lurt å gjøre research på læresteder og studier før du bestemmer deg for hvor du skal studere. Her er noen tips til hvordan du kan gå fram:
- ANSAs kontaktpersoner kan fortelle deg om landet du er interessert i.
- Sjekk nettsidene til Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) for å finne ut hvem som kan godkjenne din utenlandske utdannelse, dersom den må godkjennes i Norge. På Lånekassens nettsider ser du hvilke studier som kvalifiserer til økonomisk støtte.
- Les fagplaner og pensumlister for det du vil studere. Sett deg inn i studiestedets adgangskrav. Høye krav betyr ofte at standarden også er høy.
- Les norske læresteders pensumlister for å finne ut hvilke professorer som skiller seg ut med gode artikler. Hvor jobber de? Forhør deg i fagmiljøet om hvorvidt det utenlandske studiet eller studiestedet har god anseelse.
- Rangeringslister kan gi en pekepinn på kvaliteten ved lærestedet. Men sett deg inn i kriteriene som ligger til grunn for rangeringen.
- Enkelte utenlandske universiteter bruker agenter for å rekruttere norske studenter. Sett deg inn i hvordan ordningen fungerer.
(Kilde: ANSA)
Snakker du ...?
Kommer du til å slite med språket i ditt nye studieland? Kanskje kan et språkkurs hjelpe deg på vei.
Har du kommet inn på en utdanning som gir rett til støtte, og som ikke har undervisning på engelsk, kan du få drøye 16.700 kroner i språkstipend fra Lånekassen. Kurset må vare i minst fire uker og gi minst 15 timer undervisning hver uke. Sjekk lanekassen.no for mer informasjon.
– Menn holder opp døra for deg, selv når du er 10 meter unna. I Norge får du den heller slengt i ansiktet, sier utvekslingsstudent Edle Marie Stang (23).
– Men så er høfligheten litt slitsom også. Sier du ikke «s'il vous plaît» til kelneren, kan du glemme god service resten av kvelden, fortsetter medstudent Kristian Marø Henrichsen (24).
Mye skal læres under et utvekslingsopphold i utlandet, også sosiale koder, har de ferske pariserne Edle Marie, Kristian og Martine Wilhelmina Breivik (21) oppdaget.
Studentbyen
– Man får også mye uønsket oppmerksomhet når man er ute. Jeg har snakket med flere som merker det. Så det er ikke at jeg bare er innbilsk eller noe, smiler Martine.
Studentbyene Bergen og Trondheim er forlatt til fordel for et år i Frankrike og Paris. Nå er det studier, utforskning av verdensmetropolen og innføring i fransk språk og etikette som står på timeplanen. En del vin blir det nok også, tror studentene.
Det hardt pressede leiemarkedet i Paris gjør at billig og bra nærmest har blitt en umulig øvelse for den som må bo. Men på Norges hus, i den internasjonale studentbyen sør i Paris, er 50 hybler reservert norske studenter.
På veggen over senga på et rom som akkurat er stort nok, henger et knippe fotografier av kjente og kjære i Norge. Også en kosebamse har fått bli med i kofferten til Martine. En fransk-norsk ordbok menger seg med franske lærerbøker i politisk filosofi på pulten.
– Jeg er forberedt på at det kommer til å bli fælt i starten, at jeg ikke kommer til å trives de første månedene. Men jeg tror likevel det vil være verdt det, sier Martine.
Les også: Giske: -Norske studenter studerer for lite
Språkutfordringer
For privilegerte, norske studenter med utfartstrang er det nærmest bare å velge og vrake i universiteter verden over. Så hvorfor Paris?
En hang til Frankrike, ønsket om å oppfylle en drøm, gode studiesteder og ikke minst et sterkt ønske om å lære språket, står høyt på lista over grunner som dro dem i retning Paris, forteller studentene.
– Jeg vil gjerne jobbe i utlandet, og fransk er jo diplomatspråket, sier Martine, som studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
Edle Marie har bodd i Frankrike før og har god dreis på fransken allerede. Kristian har hoppet uti det nærmest uten forkunnskaper i fransk, men har sikret seg fag som går på engelsk. Håpet er at noen franske fraser likevel er på plass når skoleåret nærmer seg slutten.
– Franskmenn er hyggelige, pratsomme og veldig engasjerte. Men de snakker kjempefort, sier Edle Marie.
– Og fransken vi lærte på skolen, er nesten ubrukelig når vi snakker med folk på vår egen alder. Det blir så gammeldags, sier Martine.
Les også: Unge drives ikke av penger
Overraskelser
Tall fra Lånekassen viser at over 21.800 nordmenn studerte i utlandet i 2010. Tallene har aldri vært høyere, men økningen henger også sammen med at stadig flere studerer. Nærmere 550 utenlandsstudenter valgte Frankrike som studieland, ifølge ANSA, foreningen for norske studenter i utlandet.
– Utenlandsopphold gir nye perspektiver. Du lærer språk og blir kjent med en annen kultur, i tillegg til at du blir bedre i faget du studerer. Den som har studert i utlandet, blir også mer attraktiv på arbeidsmarkedet, sier Kristiane Roe Hammer, president i ANSA.
Selv om hjemlengsel, språkbarrierer og små kultursjokk kan gjøre det utfordrende i starten, er de fleste godt forberedt, tror Hammer.
– Det vil alltid dukke opp overraskelser, men som oftest er det positive overraskelser. Man lærer noe nytt, sier hun.
– Jeg er litt overrasket over hvor mye prestisje det virker som det ligger i å studere her. Alt er litt offisielt. Her har vi også mange gruppeframføringer og må snakke for oss i timene. Det tror jeg kommer til å gjøre oss mer selvsikre, sier Edle Marie.
Les også: Utdanning har mindre å si for lønna enn man har trodd
Les flere nyheter

Dette gjør barna dine godt likt
Nå vil vi ha spesialmat
Effekten av øyenbryn
Lesernes kommentarer
Tommy Ellingsen
8. januar 2012 - 10:21
høfligheten litt slitsom også?
Ja de kjenner ikke norske jenter så godt som oss, så de prøver fortsatt å være høfflige. Jeg har jo forstått for lenge siden at norske jenter vil ha vil ha vil ha vil ha vil ha vil ha ......Men gir ikke noe tilbake.
Jan Van Wageningen
8. januar 2012 - 12:51
vil ha, vil ha . . .
Hans Martin Arnesen
8. januar 2012 - 17:42
Hold stø kurs, karer!
Undertegnede tilhører den gamle skolen, så dette ligger i blodet. Å åpne døren for damen, gå til siden, plukke opp det hun mister på gulvet, etc., – det er ren refleks. Om damen ikke smiler, vil jo ikke det bestemme min oppførsel. For øvrig er det min erfaring at også norske kvinner i sin allminnelighet setter pris på at vi oppfører oss som gentlemenn, selv om vi nå er inne i en forvirret tid.
Kort sagt, hold stø kurs, karer.
Laila Petersen
8. januar 2012 - 10:49
Vet du hva Ellingsen?
Jan B-n
8. januar 2012 - 11:09
Provosert ?
Isabel Aasen
8. januar 2012 - 11:37
Oh,Please!
Laila Petersen
8. januar 2012 - 11:37
Nei Jan B
Tommy Ellingsen
8. januar 2012 - 12:09
Akk ja
Kjetil Tonning
8. januar 2012 - 11:55
Ren høflighet og vanlig folkeskikk bør være en selvfølgelighet
Julie Sanders
8. januar 2012 - 16:33
Helt enig
Isabel Aasen
8. januar 2012 - 16:49
Helt enig!
Oddbjørn Stabbforsmo
8. januar 2012 - 11:58
Å gi noe tilbake........
Norsk høflighet er et fremmedord, noe jeg synes å merke ute sammen med norske medborgere og i "rødstrømpeperioder" kan menn som utviser høflighet få seg ubehagelige overraskelser. En kvinne behøver ikke å tro at høflighet har noe med ønske om intimsamvær selv om man er innbilsk nok.
Særlig ille uten medmenneskelig høflighet kan det virke å være i hovedstaden i trengselssituasjoner, - eller er det bare slik det føles?
Laila Petersen
8. januar 2012 - 12:21
Ellingsen?
Tommy Ellingsen
8. januar 2012 - 12:28
Petersen?
Hva er din forklaring på at menn i Norge ikke er høfflige lenger?
Kjetil Tonning
8. januar 2012 - 12:35
En hustavle av Øverland, 1. strofe:
Det at du gleder en annen, det er den eneste glede"
Laila Petersen
8. januar 2012 - 12:36
Hehehe Ellingsen
Nils Tornes
8. januar 2012 - 12:38
Å få noe tilbake.
Laila Petersen
8. januar 2012 - 12:47
Det tror jeg ikke på Tornes.
8. januar 2012 - 13:38
Helt normalt.
Noen kvinner både smiler og takker om en gjør el høflighetsgest som å holde dører o.l. Spesielt voksne kvinner og kvinner med barn. Men ellers er det alt for mange unge kvinner som ikke engang viser et lite nikk eller smil, men heller lar deg vite med blikket, at hun ikke er et hjelpeløst barn. Det paradoksale er at de samme uhøflige kvinnene er dem som dreper deg med blikket, og kanskje til og med ord om en skulle overse at kanskje trengte en hjelpende hånd...
Gjermund Totland
8. januar 2012 - 13:27
utakknemlige damer
Per H Forsberg
8. januar 2012 - 13:28
UKJENTE?
Bjørn Sveheim
8. januar 2012 - 13:44
Forskjellig erfaring
Nils Tornes
8. januar 2012 - 13:44
Eventyr Laila.??
Laila Petersen
8. januar 2012 - 13:45
Jada Per
Per H Forsberg
8. januar 2012 - 14:00
Enig..
Laila Petersen
8. januar 2012 - 13:48
Og så du da Totland?
Inge Martin Aasen
8. januar 2012 - 14:00
Norske kvinner
Laila Petersen
8. januar 2012 - 14:02
Menn er menn Aasen
Inge Martin Aasen
8. januar 2012 - 15:40
Kvinner er mer egoistiske ,Petersen!
Isabel Aasen
8. januar 2012 - 17:06
twentyeth century slavery!