ENSOM JUL: Julen skal være en tid for glede og hygge, men for mange barn byr julen først og fremst på ensomhet. Foto: Colourbox.com
Ensomme barn:

Ikke alle barn gleder seg til jul

Noen barn tilbringer julen nesten uten å snakke med noen. Slik kan du hjelpe dem.

Det finnes mange barn som er ensomme i julen, sier Eli Rygg og sukker litt.

Hun er forfatter, foredragsholder og jobber i barnevernet – men aller mest kjent er hun kanskje som programleder for barne-TV-serien «Portveien 2» på 80-tallet.

Rygg har jobbet med barn i mer enn 30 år, og kan fortelle mange historier om barn som så gjerne skulle hatt noen som virkelig så dem. Som den lille gutten som møtte opp på togstasjonen i pysjen på julaften, helt alene.

Eller han som hadde opplevd fire brudd med voksne omsorgspersoner han var blitt knyttet til, før han var fire år gammel. Han spyttet på henne, da det ble klart at barnevernsledelsen hadde bestemt seg - nok en gang – for å flytte ham til en ny institusjon.

– Jeg kjenner flere barn som gruer seg til jul. For da skal alle ha det så hyggelig. Da skal alt være så trygt og godt, da skal alle glede seg. Men så finnes det ingenting å glede seg til. For i julen har mamma og pappa fri, og da begynner festingen, drikkingen og kranglingen. Da kommer de lange, svarte nettene, sier Rygg.

Redde voksne

Det er ikke alle som har en nabokjerring som bryr seg. Ikke alle har noen som tørker snørr og tårer, lager kakao og finner fram en boks med pepperkaker når alt går på tverke.

– Vi er så redde for å bry oss, vi voksne. Vi er så redde for å få fingeren, eller bli avvist, at hjertet lukker seg. Vi gir opp så lett. Men vi må tørre å fortsette, tørre å være litt innpåslitne overfor de barna vi ser at sliter. Det er god plass i et hjerte, skjønner du. Det er ikke farlig å bli glad i noen.

Eli Rygg og Håvard Tjora er to av mange bidragsytere til UNICEFs julekalender Den Ene. Julekalenderen har ikke 24 luker, men 31 – fordi julen for noen barn føles så altfor lang.

Målet er å bevisstgjøre voksne på hvordan man kan gjøre julen litt gladere for et barn som strever.

– Det er mange måter å være ensom på, sier Håvard Tjora, lærer, foredragsholder og kjent fra TV-serien «Blanke ark».

– Det er ikke bare barn som vokser opp i familier med rusproblematikk eller andre problemer som kan føle seg ensomme i julen. Det er ikke uvanlig at barn fra helt vanlige familier ikke har noen andre å snakke med enn meg, læreren, forteller Tjora.

Prioriterer feil

Han mener høye forventninger og krav ødelegger roen for mange familier i julen.

Enkelte blir så oppsatt på å gjennomføre et altfor tettpakket program med besøk eller selskap hver dag, at barna blir overlatt mye til seg selv.

– Barna er kanskje med, men på de voksnes premisser. De voksne skal prate sammen, de voksne skal drikke kaffe, og plutselig er julen gått uten at barna egentlig har hatt noen tid sammen med foreldrene sine. Og det er ikke bare i julen at det er sånn. Jeg snakker med unger som på vanlige hverdager omtrent ikke har snakket med noen den tiden de har vært hjemme fra skolen, annet enn å si hei, hva skal vi ha til middag, sier Tjora.

Er dette et økende problem?

– Jeg tror det. Det er så mye vi skal rekke. Vi skal både ha en vellykket karriere, vi skal trene flere ganger i uken, vi skal drikke vin med gode venner og vi skal ha et strøkent hus, spesielt til jul. Sett fra et barns side kan dette være helt feil prioriteringer. Av og til bør vi voksne stoppe opp og spørre oss hvorfor vi driver med alt dette, mener han.

Skuffede ungdommer

Kravene til et vellykket liv gjelder ikke bare for voksne, det er også mange store krav til barn, mener Tjora.

Barn skal passe inn i en ramme, i en standard for hva som er normalt, de skal være flinke og gode i alle fag, alt fra norsk og matte til gym, i tillegg til at de skal være sosiale, fysisk aktive, være med på mange fritidsaktiviteter og ha mange venner.

– Vi har alle fått litt dårligere tid. Julen kan være en tid for å finne litt tilbake til hverandre, for å bygge gode relasjoner mellom voksne og barn. Men det holder ikke å komme når de er 16 og plutselig forlange en plass i ungenes liv. Da er det for sent, mener Tjora.

Har du inntrykk av at mange barn er ensomme?

– I varierende grad, ja. Jeg merker det mest når vi tar oppsummeringer etter en ferie, for eksempel. Det finnes de som ikke har gjort noen ting, som ikke har noe å fortelle. Mindre barn reflekterer nok ikke så mye over det, men jeg har snakket med mange ungdommer som er skuffet over at foreldrene ikke har tid til dem når de har fri, engang.

Han mener foreldre bør ta seg mer tid til å være sammen med barna. Ikke nødvendigvis sette seg ned med te og stearinlys og insistere på å ta den store praten, men dele noen gode opplevelser.

– Det er mye nærhet i det å gjøre noe sammen. Et barn som sitter i flere timer hver dag og spiller dataspill alene, vil jeg si er ensomt. Barnet er kanskje fornøyd med å spille, og foreldrene er fornøyd med at barnet underholder seg selv. Men sannheten er at et barn som sitter og spiller dataspill i mange timer, ikke prater med noen. For mange barn er det dessverre slik at barndommen tilbringes alene foran en skjerm, poengterer Tjora.

En gullunge i alle

Eli Rygg er opptatt av at voksne må ta inn over seg hvordan mange barn har det, og prøve å forstå grunnene til at de er som de er.

– Jeg kjenner mange barn som er sinte, fordi de voksne verken ser eller forstår. Barn og ungdom som samfunnet kaller verstinger. Men jeg har aldri møtt en versting, jeg.

Bak alle forsvarsmekanismene, bak alt som gjør så fryktelig vondt, finnes det en gullunge inni alle, sier Rygg.

Julen er en tid der mange familier har mer enn nok med seg selv. Før jul skal det ryddes, vaskes, handles og pyntes, og i romjulen vil vi ha fred og ro og lange, late dager med egne barn og slektninger. Men det går an å stikke bortom nabofamilien med noen ekstra julekaker dersom du vet at de sliter, og det går an å invitere med seg en ekstra unge på skitur annen juledag.

- Det er lov å ta vare på seg selv og sin egen familie, og det er viktig å kjenne at man ikke forstrekker seg. Men det er plass til mange rundt et langbord. Jeg har mange ganger angret på at jeg ikke gjorde noe for et barn, fordi tiden liksom ikke strakk til. Men jeg har aldri angret på at jeg har invitert noen inn.

Er julen ekstra ille for barn som har det vondt?

– Ja, julen er en spesielt dårlig tid å ha det vanskelig på. Men det betyr ikke at vi kan slutte å bry oss i januar. Barn som er ensomme i julen, er det garantert resten av året også. Men du og jeg kan være den ene som skaper den millimeteren med forskjell som gjør en såkalt drittunge til et rakrygget barn. Det er faktisk ikke så mye som skal til.

Les også:

Tips til løsninger for skilte foreldre

Hvor mye drikker du med barna dine?

Julegaver til barna som du selv vil ha

13 ting å gjøre i jula

Begavede barn er oftere deprimerte


Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig skrevet for Foreldre & Barn og publisert på klikk.no.

Lesernes kommentarer

Så sant, så sant!

Og det eneste vi velfødde bekymrer oss over er at vi ikke får kjøpt smør!

Ikke bare barn det gjelder...

Ikke bare barn det gjelder...

Nei,

men det er barna det gjelder. Barn kan ikke forsvare seg!!! Hvis du henviser du til evnesveike så er det greit, de kan heller ikke forsvare seg. Henviser du til gamle så har de hatt sin tid og stort sett samvær. Barna er og blir de viktigste, de skal gå først. Foran evnesveike og gamle og rusmisbrukere og alkoholikere o. a. Det er barna som er fremtiden og vi skylder dem å gi dem en god ballast på veien. Det kan de trenge!

Barnevernet i Norge er helt håpløst!

Barnevernet i Norge er helt håpløst. De flytter unger fra fosterhjem til fosterhjem uten tanke på hvordan dette skader barna. Når unge hjemløse på 17-18 år ikke får tilbud om en permanent hybel eller liten leilighet blir de flyttet rett inn på en eller annen hospits hvor naboene ofte er narkomane, småkriminelle eller begge deler. Hva skjer om man tar en 17 årig lettpåvirkelig ungdom som allerede har mange problemer å flytter dem inn sammen med heroin-misbrukere? Jo, da skaper man en 70-80% sjanse for at også disse vil prøve og ofte begynne med heroin. Når disse barna igjen blir eldre får de ikke mer hjelp, snarere tvert imot. Når de evt får barn kommer barnevernet å henter barna ofte etter noen dager uten at de får være med på å bestemme avgjørelsen til å beholde barna. Dette skaper igjen enorme psykiske lidelser for dem og ofte får de liten eller ingen mulighet til å se barna sine igjen. I barnevernet jobber de ofte svært religiøse "tanter" med et svært uheldig og anstrengt korrekt syn på folk og hvordan foreldre burde være. Slike individer har lite eller ingenting i barnevernet å gjøre. Det burde bli mye lettere for foreldre med problemner å beholde ungene sine, evt få dem igjen. Selvfølgelig burde barnevernet ha en viss kontroll eller ukentlig oppsyn med foreldre hvis de har store rusproblemer, men svært ofte er foreldre som går på subutex eller metadon i stand til å ta seg av ungene sine selv. Selvfølgelig bør man ikke drikke seg fra sans og samling i jula når man har ansvaret for barn, men et glass vin eller øl til maten burde være uproblematisk.

Ikke alle voksne

gleder seg heller til jul, hva med dem?

Nanna, du snakker snakker som

Nanna, du snakker snakker som du ikke har begrep i det hele tatt. Du vet kansje ikke at voksne/eldre kansje har vært syke invalide hele livet uten å være evneveike av den grunn. Jeg er sjokkert over den nedlatende måten du snakker om folk som ikke hører til "dine kategorier" som om de ikke er verd noe. Er nemlig ikke alle som har hatt "sin tid" av dem heller. Men du kjenner visst ikke til at slike finnes.

Rolig nå

Nanna mente at fremtiden ligger i barna, og at det er barna som må prioriteres først. Synes ikke det er noe galt i det.

Barna våre!

Uansett så er barna det viktigste vi har, og det er som barn grunnlaget bygges for hvordan deres voksentilværelse skal bli. Jeg fikk en gang i verden en barnebibel jeg sluttet å lese. Men som barn skrev jeg nesten uleselig (hadde ikke lært å skrive enda) i bibelen at det var så trist denne jula fordi pappa hadde flyttet. Når jeg tenker over det, ja så var det trist, men vi hadde en utrolig familie som stilte opp hvor t.o.m julenissen kom og banket på vinduet. Så det er utrolig viktig at i slike situasjoner (livsfaser) - så må familie og venner stille opp.