ABC Nyheter

Født sånn eller blitt sånn? Litt gener og litt oppdragelse? Noen barn har opplagt mer temperament enn andre, mens andre igjen sliter med at de er smartere enn andre barn.

Men barn som er aggressive i barnehagen eller på skolen, har sin mor å takke. Det er i grove trekk konklusjonen i en fersk amerikansk studie publisert i journalen Child Development.

Forskere ved Universitetet i Minnesota har studert 267 mødre og deres barn fra fødsel og fram til seksårsalderen.

- Forblir agressive

Trassalderen pleier gjerne å nå et høydepunkt i 2,5 årsalderen. I teorien skal en fireåring være langt mindre agressiv enn en toåring, mens en seksåring oppfører seg langt bedre enn en fireåring.

Men barn som utvikler agressive trekk som er svært merkbare i barnehagen eller første klasse, har stor risiko for å få forbli slik.

Det mener Michael Lorber, som ledet denne studien og er forskningsleder ved Family Translational Research Group ved Universitetet i New York.

- Hvis en femåring oppfører seg som en toåring, er du i trøbbel, sier Lorber til Time magazine.

Agressiv atferd i barndommen blir senere i livet assosiert med læringsvansker, depresjon, alkoholproblemer og aggresiv oppførsel i ekteskapet.

Slik ble de undersøkt

Denne studien ble innledet med en nevrologisk undersøkelse av babyene allerede 7 til 10 dager etter fødselen.

Etter tre og seks måneder ble mødrene intervjuet om spedbarnas temperament. For å undersøke om de var empatiske eller ble lett irritert, ble mødrene også observert mens de ga barna mat.

Etter ett og to år ble mødrene observert mens de hjalp barna med å hente ut ting fra et rør. Til slutt ble barnas atferd i barnehagen og på skolen vurdert av lærere og mødrene.

Hva gjorde mest utslag? Jo, negativ omsorg ved tre og seks månederes alder.

- Ingenting ved barnets atferd i spedbarnsalderen ga noen som helst pekepinn. Men vi oppdaget at morens omsorg i spedbarnsalderen er svært viktig, sier Michael Lorber til Time Magazine.

Norske forskere er enige

Vibeke Moe, dr. psychol/psykologspesialist og Lars Smith, professor, ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, har lest om studien i fagtidsskriftet Child Development.

De finner imidlertid svakheter ved metoden som er brukt for å evaluere betydningen av barnas egne egenskaper:

"Forskerne fikk imidlertid ikke bekreftet at egenskaper ved barna selv, dvs. deres egen irritabilitet (målt ved 7-10 dager) eller et vanskelige temperament, målt gjennom mødrenes oppfatning av barna ved 3 og 6 måneder bidro til å predikere atferdsproblemene de fant ved 5-6 år.

Her kan man nok innvende at de målene de benyttet som uttrykk for barnas egne bidrag ikke i tilstrekkelig grad sier nok om deres bidrag til samspillet", skriver Moe og Smith i en epost til Foreldre & Barn.

De norske psykologene støtter likevel hovedfunnet i studien, at omsorgspersoners positive/negative følelsesmessige innlevelse og sensitivitet overfor barns signaler helt i starten av livet, påvirker hvordan disse så forholder seg i samspill med sine omsorgspersoner senere.

"Etter hvert påvirker dette også hvordan barn både opplever seg selv og hvordan samspill med andre mennesker skal foregå, og dette er godt dokumentert både innenfor spedbarnsforskning og forskning på tilknytning , skriver Moe og Smith.

Endring er fullt mulig, men vanskeligere etter hvert:

"Forskning har godt dokumentert at hjernen er plastisk og at det er mulig å endre synaptiske forbindelser mellom ulike områder i hjernen også etter sped- og småbarnsalderen. Samtidig vet vi at endring blir vanskeligere jo eldre man blir. Det er mye lettere å få til positiv endring i retning av gunstige utviklingsspiraler, hvis man setter i verk tiltak for å hjelpe foreldre og barn tidlig", skriver psykologene.

Alle bidrar

– Man ser alltid etter noen å skylde på hvis et barn har problemer. Foreldrene vil tenke at det er noe galt med barnet, mens fagfolk vil mene at det er foreldrenes skyld, sier Arnold Sameroff, professor i utviklingspsykologi ved University of Michigan, i et intervju med forskning.no.

– Faktum er at alle har «skylden», både foreldre, barn og miljøet rundt dem. Det handler imidlertid ikke om skyld, men at alle parter bidrar til barnets utvikling i et kontinuerlig samspill, sier Sameroff.

Alle påvirker hverandre: Et barn som gråter mye, vil gjøre foreldrene mer usikre og irritable. Dermed vil de håndtere barnet på en usikker måte og få barnet til å gråte enda mer.

Intelligens vs. risiko

Høy IQ er et godt utgangspunkt, men ikke nok, mener Arnold Sameroff. Småbarn med høy intelligens og godt temperament vil på lang sikt komme dårligere ut enn barn med lavere intelligens og et vanskeligere temperament, dersom de vokser opp i et miljø med flere risikofaktorer.

Slik risikofaktorer er for eksempel fattigdom, psykiske vansker, rusmisbruk hos foreldre eller en dårlig organisert skolehverdag, påpeker den amerikanske professoren i intervjuet med forskning.no.

Les også:

Høstens 10 hotteste navn

Dette sier navnets barn om deg

Så høyt blir barnet ditt