ABC Nyheter

– De er som alle andre barn, bare helt annerledes. Også seg i mellom kan det være enorme forskjeller, forteller professor ved NTNU og tidligere leder for Mensa Norge, Martin Ystenes.

Han forteller at det er veldig uforutsigbart hva som venter disse barna videre i livet. Men at du kan bidra til å hjelpe.

– Det er sentralt at man vet og aksepterer barnas intelligens, når man først vet at de er begavet. Det er dessverre ikke uvanlig at foreldre fornekter at det er noe helt spesielt med nettopp sitt barn, forklarer Ystenes.

Misforstått gruppe

Han understreker at disse barna utad kan virke veldig sterke, men at det sjelden er virkeligheten.

– De er ofte utrygge ovenfor andre mennesker, både voksne og barn. Mye mer sårbare enn de først virker, sier han.

Tallet i Norge over begavede barn er cirka to prosent, men Ystenes mener det kan dreie seg om atskillig flere enn som så.

– Jeg mistenker at tallet kan ligge så høyt som fem prosent i Norge, forteller han.

Uvitenhet i skolevesenet

De vanligste kjennetegnene for disse barna er at de ikke er på bølgelengde med jevnaldrende barn, og det skaper ofte problemer når det kommer til kommunikasjon, og mange av disse barna opplever både isolasjon og depresjoner.

– Det handler først og fremst om kjedsomhet, de har ingen som utfordrer og stimulerer dem, og i ytterste konsekvens er det denne kjedsomheten som fører til depresjon, sier Ystenes.

Og han mener mye av problemet ligger i den utbredte uvitenheten i det norske skolevesenet.

– Lærere generelt vet lite om denne gruppen fordi de aldri har blitt undervist om hvordan å fange opp og håndtere begavede barn, sier Ystenes og legger til:

–Det blir svært vanskelig dersom barna blir konstant understimulert.

Høy selvmordsstatistikk

Dette utsagnet er nettverket for foreldre med høyt begavede barn, Lykkelige barn helt enig i, og de finner det bekymringsverdig hvor lite det satses i Norge på realfag.

– Som nasjon ligger vi i verdenstoppen når det gjelder musikk og idrettsutvikling. Det brukes flere hundre millioner kroner hvert år, mens på realfag ligger vi på bunn, sier PR-ansvarlig i Lykkelige barn er Bjørn E.P. Fredriksen. - Man kan spørre seg hvorfor det er slik, sier han.

Fredriksen kommer med et skremmende eksempel fra en skole i Trondheim.

– To elever ved en ungdomsskole ville ha lærebøker fra videregående trinn. Dette forslaget kom gjennom lærerne, men fikk blankt avslag av ledelsen som mente det var brudd på likhetsprinsippet, sier Fredriksen oppgitt.

Er du enig i at begavede barn ofte opplever depresjoner?

– I foreningen vår har vi mange eksempler på barn som er ulykkelige, derav navnet vårt. Vi ønsker at barna skal bli tatt på alvor og få være lykkelige. En undersøkelse fra Danmark viser også at ungdom i denne gruppen er overrepresentert i selvmordsstatistikken, sier Fredriksen.

Pratbar

Og selv om det akademiske kan være vanskelig blir det tatt mer tak i enn de sosiale problemene disse barna møter.

– Veldig intelligente barn utfordrer populære reaksjoner, og det herjer en sterk jantelov rundt denne gruppen som gjør at man kan både mobbe og være politisk korrekt på samme tid, forteller Martin Ystenes.

Ofte når et begavet barn forsøker å kommunisere med en medelev oppstår det problemer. Om medeleven ikke forstår det begavede barnet merkes det relativt raskt av den intelligente. De ligger langt foran andre barn i tankesettet, og er veldig komplekse allerede i tidlig alder.

– Det blir rett og slett en kommunikasjonskræsj, sier Ystenes.

Han har kommet opp med et eget ord som definerer de høyt intelligente barna.

– Jeg kaller det for pratbar. Med det mener jeg om man er på bølgelengde under samtalen. Føler du at kommunikasjonen bringer noe videre og at det blir forstått er man pratbar. Jeg merker det veldig lett med mine elever, de som er merkbart interesserte og gir mye tilbake i samtaler er pratbare, sier Ystenes.

Suger til seg kunnskap

Og han har klare oppfordringer til foreldre med begavede barn.

– Det er viktig å stimulere barnet, og snakk med det om alt som interesserer deg. Det kan være vanskelig, men du er nødt til å ta dem på alvor som voksne for intellektuelt er det nettopp det de er, forteller Ystenes.

Denne gruppen barn er som svamper, de suger til seg kunnskap på en helt annen måte enn andre mennesker. De tørster hele tiden etter ny innsikt, og Ystenes mener det er viktig at foreldrene også får lærerne til å forholde seg til barnet på samme måte som de selv gjør.

– Se an hvordan barnet fungerer i klassen, og bytt dersom du føler at det er nødvendig. Læreren er nemlig mye viktigere enn medelevene, så det kan være lurt å sjekke om han eller hun er pratbar, sier Ystenes.

Han understreker at de må kjenne og akseptere barnas intelligens, og forstå at de har grunnleggende forskjellig forutsetninger enn de andre i klassen. Først da oppnår de sitt fulle potensial.

Les også:

20 tegn på vidunderbarn

Barn i elitebarnehage

Ti tips som gjør babyen din smart

Saken er opprinnelig skrevet for Foreldre & Barn og publisert på klikk.no.

Les flere nyheter her