Begavede barn er oftere deprimert
Lykkelige barn:
- Lykkelige barn er en støtteforening for foreldre med barn som tenker raskere enn gjennomsnittet.
- Foreningen ble stiftet i 2008 av åtte familier, og har nå over 160 medlemsfamilier
- Lykkelige barn ønsker å være oponionsbærere i debatten om at også de med best forutsetninger teoretisk skal få mulighet til å trives på sin “hjemmearena” - skolen.
- Foreningens mål er ikke å være ekskluderende, men å være inkluderende for de som trenger dette tilbudet.
- Foreningens filosofi er at alle barn har rett til å være lykkelige. Foreningen skal arbeide for at høyt begavede barn utvikler sin selvfølelse og sine evner best mulig.
Kjennetegn på at barnet er begavet:
- Bevisst og årvåken gjennom barndommen
- Oppmerksom på mange fenomener
- Høyt aktivitetsnivå
- Lite søvnbehov
- Ekstremt nysgjerrig
- God hukommelse
- Tidlig og velutviklet ordforråd
- Lærer hurtig
- Kan tenke og resonnere abstrakt
- Følsom og empatisk
- Perfeksjonistisk
- Leker med puslespill, tall og labyrinter forut for sin alder
- Ser løsninger andre ikke ser
- Stor allmennkunnskap
- Velutviklet humoristisk sans
- Forstår ironi
- Mange interesser
- Kreativ og fantasirik
- Intens og sta
- Evne til å konsentrere seg over lang tid
– De er som alle andre barn, bare helt annerledes. Også seg i mellom kan det være enorme forskjeller, forteller professor ved NTNU og tidligere leder for Mensa Norge, Martin Ystenes.
Han forteller at det er veldig uforutsigbart hva som venter disse barna videre i livet. Men at du kan bidra til å hjelpe.
– Det er sentralt at man vet og aksepterer barnas intelligens, når man først vet at de er begavet. Det er dessverre ikke uvanlig at foreldre fornekter at det er noe helt spesielt med nettopp sitt barn, forklarer Ystenes.
Misforstått gruppe
Han understreker at disse barna utad kan virke veldig sterke, men at det sjelden er virkeligheten.
– De er ofte utrygge ovenfor andre mennesker, både voksne og barn. Mye mer sårbare enn de først virker, sier han.
Tallet i Norge over begavede barn er cirka to prosent, men Ystenes mener det kan dreie seg om atskillig flere enn som så.
– Jeg mistenker at tallet kan ligge så høyt som fem prosent i Norge, forteller han.
Uvitenhet i skolevesenet
De vanligste kjennetegnene for disse barna er at de ikke er på bølgelengde med jevnaldrende barn, og det skaper ofte problemer når det kommer til kommunikasjon, og mange av disse barna opplever både isolasjon og depresjoner.
– Det handler først og fremst om kjedsomhet, de har ingen som utfordrer og stimulerer dem, og i ytterste konsekvens er det denne kjedsomheten som fører til depresjon, sier Ystenes.
Og han mener mye av problemet ligger i den utbredte uvitenheten i det norske skolevesenet.
– Lærere generelt vet lite om denne gruppen fordi de aldri har blitt undervist om hvordan å fange opp og håndtere begavede barn, sier Ystenes og legger til:
–Det blir svært vanskelig dersom barna blir konstant understimulert.
Høy selvmordsstatistikk
Dette utsagnet er nettverket for foreldre med høyt begavede barn, Lykkelige barn helt enig i, og de finner det bekymringsverdig hvor lite det satses i Norge på realfag.
– Som nasjon ligger vi i verdenstoppen når det gjelder musikk og idrettsutvikling. Det brukes flere hundre millioner kroner hvert år, mens på realfag ligger vi på bunn, sier PR-ansvarlig i Lykkelige barn er Bjørn E.P. Fredriksen. - Man kan spørre seg hvorfor det er slik, sier han.
Fredriksen kommer med et skremmende eksempel fra en skole i Trondheim.
– To elever ved en ungdomsskole ville ha lærebøker fra videregående trinn. Dette forslaget kom gjennom lærerne, men fikk blankt avslag av ledelsen som mente det var brudd på likhetsprinsippet, sier Fredriksen oppgitt.
Er du enig i at begavede barn ofte opplever depresjoner?
– I foreningen vår har vi mange eksempler på barn som er ulykkelige, derav navnet vårt. Vi ønsker at barna skal bli tatt på alvor og få være lykkelige. En undersøkelse fra Danmark viser også at ungdom i denne gruppen er overrepresentert i selvmordsstatistikken, sier Fredriksen.
Pratbar
Og selv om det akademiske kan være vanskelig blir det tatt mer tak i enn de sosiale problemene disse barna møter.
– Veldig intelligente barn utfordrer populære reaksjoner, og det herjer en sterk jantelov rundt denne gruppen som gjør at man kan både mobbe og være politisk korrekt på samme tid, forteller Martin Ystenes.
Ofte når et begavet barn forsøker å kommunisere med en medelev oppstår det problemer. Om medeleven ikke forstår det begavede barnet merkes det relativt raskt av den intelligente. De ligger langt foran andre barn i tankesettet, og er veldig komplekse allerede i tidlig alder.
– Det blir rett og slett en kommunikasjonskræsj, sier Ystenes.
Han har kommet opp med et eget ord som definerer de høyt intelligente barna.
– Jeg kaller det for pratbar. Med det mener jeg om man er på bølgelengde under samtalen. Føler du at kommunikasjonen bringer noe videre og at det blir forstått er man pratbar. Jeg merker det veldig lett med mine elever, de som er merkbart interesserte og gir mye tilbake i samtaler er pratbare, sier Ystenes.
Suger til seg kunnskap
Og han har klare oppfordringer til foreldre med begavede barn.
– Det er viktig å stimulere barnet, og snakk med det om alt som interesserer deg. Det kan være vanskelig, men du er nødt til å ta dem på alvor som voksne for intellektuelt er det nettopp det de er, forteller Ystenes.
Denne gruppen barn er som svamper, de suger til seg kunnskap på en helt annen måte enn andre mennesker. De tørster hele tiden etter ny innsikt, og Ystenes mener det er viktig at foreldrene også får lærerne til å forholde seg til barnet på samme måte som de selv gjør.
– Se an hvordan barnet fungerer i klassen, og bytt dersom du føler at det er nødvendig. Læreren er nemlig mye viktigere enn medelevene, så det kan være lurt å sjekke om han eller hun er pratbar, sier Ystenes.
Han understreker at de må kjenne og akseptere barnas intelligens, og forstå at de har grunnleggende forskjellig forutsetninger enn de andre i klassen. Først da oppnår de sitt fulle potensial.
Les også:
Ti tips som gjør babyen din smart
Saken er opprinnelig skrevet for Foreldre & Barn og publisert på klikk.no.


Dette gjør barna dine godt likt
Nå vil vi ha spesialmat
Effekten av øyenbryn
Lesernes kommentarer
Helge Dahl
6. desember 2011 - 8:26
Likhetsprinsippet...
Enda en grunn til og privatisere skolevesenet.
Tony Kallesten Johansen
6. desember 2011 - 8:42
Privatisering ødelegger
Helge Dahl
6. desember 2011 - 11:30
Tony
Inger Vibeke Haugen
6. desember 2011 - 14:36
Hallo! Tony
Pål Vedeld Djupvik
6. desember 2011 - 16:31
Ja Johansen det er rart!?!?
Pål Vedeld Djupvik
6. desember 2011 - 16:12
SKOLEN ER JO GANSKE PRIVAT:
Nadezda Aalberg
6. desember 2011 - 10:05
Endelig...
Tenk deg, at du har kroppen til en 5-åring, men hjernen til 12-15 åringen? En barnehageungen travelt opptatt av steinalder, astronomy og buddhisme - hvem kan forstå deg? Barna på samme alderen oppleves som rett og slett ugjennomtrengelig dumme. De hater deg fordi du er en fremmed, en voksen som rotet deg i deres verden. Men 12-15 åringer vil ikke leke deg med fordi kroppen din er for svak og du er ikke interessert i seksuelle ting. Du er ikke på samme nivå. De eneste samtalepartnere blir voksne. Men etter 10-13 års alderen faller de fleste av dem bort de også. De klarer ikke mer å følge logikken din. Dette er nifst! En dag plutselig oppdager man at læreren er sint fordi han forstår ikke hva du snakker om. Hver eneste år du leser alle skolebøker i løpet av 2 første skoleuker og går i dvale. Du lever i verden der du er nødt hele tiden ta hensyn til andres IQ-kapasitet. Du er en fremmed i egen familie. Har du glede av det slags livet? Dette heter for "konsekvenser etter likestillingen." Skolen har plikt til å tilrettelege opplæringen til handikappede barna, mens de begavede synker i selvmordstankene. Vi gjør de begavede barna til utstøtte fordi de oppleves som sterke. Og kaller dette for likestilling.
Britt Albertsen
6. desember 2011 - 11:06
svar til Nadezda Alberg
Helge Dahl
6. desember 2011 - 11:34
All medfølelse Britt.
Likhetsprinsippene holdes hardest i hevd av de som har mest og tape. Så trenger en ikke si mer om det.
Men det er ikke bare akademiske talenter vi sløser bort med slikt, det er og andre typer mer praktiske talenter som ikke får utvikkle seg i det undertrykkende systemet der store runde skal trykkes igjenom små firkanter, koste hva det koste vil.
Peppla
6. desember 2011 - 12:23
Jeg er helt enig i det du
Trond Myhre
6. desember 2011 - 16:44
Kjøttkvern