I går framsnakket kronprins Haakon sin søster Märtha. Men ordet kan ikke krediteres kronprinsen. Det ble nemlig skapt av Svein Spjelkavik (45) fra Dverberg på Andøya for noen år siden. Foto: Svein Terje Eliassen, God strek AS / Scanpix.
Mannen bak framsnakking
Det startet med en krangel i lunsjen og fortsatte som en facebokgruppe. I går «framsnakket» kronprins Haakon søsteren sin. Men det var ikke kronprinsen som var først ute med det nye begrepet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): Det var på en ungdomskonferanse i Drammen onsdag at kronprins Haakon startet med å si at han ville framsnakke sin søster Märtha Louise, som har vært i hardt vær etter at hun mente hun kunne prate med de døde.
Kronprinsen beskrev søsteren sin som både omsorgsfull og genuint opptatt av å ta vare på andre mennesker. Han gjorde noe annet enn å baksnakke henne. Han framsnakket.
Svein Spjelkavik er mannen bak begrepet «Framsnakking». Svein er også mannen bak festivalen «Rock mot Rus» og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid for og med barn og unge. I 2004 og fire ble han av Røde kors og Frelsesarmeen tildelt den aller første nasjonale Ildsjelprisen. I 2006 vant han Nordland fylkes kulturpris. Foto: Odd Roger Enoksen.
Men framsnakkingen eksisterte også før kronprinsen tok ordet i sin kongelige munn.
Framsnakkingens far
Det populære begrepet oppstod allerede for noen år siden, da reklamemannen og ildsjelen Svein Spjelkavik satt sammen med en gjeng rundt lunsjbordet i Mediehuset på Andenes og koste seg med baksnakking.
– Plutselig reiste journalist Rigmor Dava seg og sa at hvis vi ikke kunne si noe fint om folk, så orket hun ikke å sitte sammen med oss, forteller framsnakkingens-far, Svein Spjelkavik til ABC Nyheter.
Opplevelsen ble skjellsettende for Spjelkavik, som gjennom denne hverdagsbomben innså at det faktisk nytter å si ifra mot at urett blir begått, også i det små. Og utfra denne hendelsen vokste begrepet fram.
Han ville gå i bresjen for å snakke positivt om mennesker som ikke er til stede.
Farsott på Facebook
Ordet ble en del av Spjelkaviks vokabular. Og i vinter ble det opprettet en Facebook-gruppe for å gjøre ordet enda mer kjent for folk flest. Håpet var at så mange som mulig skulle ta ordet i bruk - slik at ordet med tid og stunder også ville finne veien inn i ordboka.
Facebook-gruppen ble en farsott som i perioder vokste med rundt 3000 personer i døgnet. Gruppen ble en av de raskest voksende i verden. I skrivende stund har begrepet tett på 120.000 tilhengere. Og ordet har allerede krysset landegrensene. «Framtal» får stadig flere svenske tilhengere på Facebook. Det samme gjør den danske «framtale»-siden.
Og i går nådde ordet de norske kongelige, uten at en definisjon av begrepet var nødvendig.
Glad for kronprins-hjelp
– At Haakon Magnus og Märtha Louise bruker ordet jeg fant på for noen år siden er alldeles strålende. Jeg synes faktisk begge de to har framsnakket mye i det offentlige rom, også før ordet ble kjent, forteller Spjelkavik.
Facebook-gruppen for framsnakking har rundt 120.000 medlemmer og er en av sidene som vokser hurtigst på Facebook. Framsnakking på Facebook ble opprettet av Annbjørg Mabel Gjerdrum, daglig leder for Hvalsafari på Andenes.
Men han er mer imponert over at ordet har funnet hjem hos så mange at det har blitt en del av dagligtalen. Flere aviser har nå egne framsnakkings-spalter. Og i begynnelsen av juni tok Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen fra Senja ordet i sin munn på Stortinget.
– Det er selvsagt stas at ordet også blir koplet mot meg, men det viktigste er at det blir brukt og at folk framsnakker andre. Som med andre ord er det ordet og ikke den som brukte det først som er viktig. Håpet er at ordet skal bli husket og brukt. Jeg synes språket vårt trenger en motsats til baksnakking.
Men selv om framsnakkingen har fått mange ben å gå på, ser det ut til at det kan gå en stund før ordet går inn i ordlista, slik Svein Spjelkavik hadde håpet på.
Språkrådet mener nemlig at ordet er unødvendig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Ikke umiddelbart forståelig
– Vi i Språkrådet ser det slik at det ikke er nødvendig å ha et enkeltord for å oppnå den gode hensikten, og det er heller ikke opplagt at ordet er umiddelbart forståelig. Vi har likevel ikke noe imot at ordet brukes, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Dag Simonsen til ABC Nyheter.
Ifølge Simonsen må ordet vente noen år før det eventuelt kan komme inn i ordlista. På den måten kan man sjekke om begrepet har begrenset levetid.
– Vi ser på det som positivt at språket utvikler seg, men jeg synes kanskje ordet er litt uklart. Fram henspeiler først og fremst på en retning, sier seniorrådgiveren.
- Men dersom ordet fortsatt benyttes om noen år, og betydningen fortsatt er kjent, så kan begrepet komme inn i ordboka?
– Ja, sånn kan du si det. Jeg utelukker ikke at ordet kan komme inn i vår spalte om ny-ord i norsk før den tid, men det er ingen garanti for å komme inn i ordboka, sier Simonsen.
Skal fortsatt framsnakke
Ordbok eller ei, Svein Spjelkavik har ingen planer om å slutte med framsnakkingen. Han mener at baksnakking ikke trenger mer markedsføring, men at vi aldri kan få nok av å snakke fint om folk som ikke er til stede.
– Det gir en overraskende forfriskende effekt og har til nå manglet et eget ord. Den jobben ser framsnakkingen ut til å klare godt, sier Spjelkavik.