Hvorfor påsken er gul

Hvorfor påsken er gul
Hvorfor påsken er gul
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele det norske folk sitter nå inne på hyttene sine og venter på påskeværet med påskeegg, påskekrim, Kvikk-lunsj og appelsiner. Men hvorfor i all verden gjør vi det?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Andre påske-et-eller-noe
  • Enkelte dramatiske hendelser som har skjedd i løpet av påsken eller påskehelgen, har fått kallenavn etter den. Det gjelder blant annet påskeopprøret, irenes mislykte opprør mot det britiske styret i 1916, og påskeopprøret i Arbeiderpartiet, kravet om at Vest-Tyskland ikke skulle få atomvåpen i 1958.

  • Også Påskeøya i Stillehavet er oppkalt etter når den nederlandske oppdagelsesreisende Jakob Roggeveen som første europeer oppdaget den bebodde øya i 1722, nemlig 1. påskedag (5. april) det året.

  • Påske utgjør også en markering i inndelingen av arbeids- og skoleåret med begreper som påsketentamen, det vil si en skriftlig fagprøve i deler av pensum til påske, og annet.

  • Påskelilje (Narcissus pseudonarcissus) er en blomst i narsissfamilien med gul, trompetformet blomsterkrone. Den blomstrer ved påsketider i hager og parker flere steder i Norge. Pinseliljene (Narcissus poeticus) er hvite og kommer noe senere.

Hva er egentlig sammenhengen mellom påsekegg og en døende Jesus på korset?

Den kristne påske feires til minne om Jesu innstiftelse av nattverden og hans lidelse, død og oppstandelse. Men i det gamle testamentet er påsken en fest til minne om utferden fra Egypt. Påskelammet ble slaktet i tempelet og spist sammen med usyret brød i familien om kvelden. Den gammeltestamentlige påskefest har antakelig tatt trekk fra enda eldre fester, knyttet til vår og sauedrift.

Og hvis du trodde det bare var en tilfeldighet, la oss oppklare det med en gang.

- Ugudelige røtter

Påsken er egentlig ingen kristen skikk. Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Feiringen har røtter i den angelsaksiske gudinnen Eostre som ble seremonielt påkalt rundt denne tiden, etterfulgt av den germanske vår og fruktbarhetsgudinnen Ostara (greske Eos). Da kristendommen spredte seg og tok over tradisjonene, ble navnet beholdt og opprettholdt gjennom det engelske easter og tyske ostern.

Her i Norge fikk vi ordet påske fra páskar som kom inn i norrønt med kristendommen, via latin pascha og hebraisk pesach.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Navnene til gudinnene Eostre, Ostara og Eos betyr rett og slett morgengry. Og man feiret disse gudinnene ved vårjevndøgn, for å markere at vinteren nå var forbi og sommeren og fruktbarhetens tid stod for døren.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i den førkristne tradisjonen finner vi også forklaringen på fargebruken. Gul kommer av navnet på gudinnen og solen, og det grønne kommer av hva man feiret, nemmlig natur og vekst.

Fruktbare harer

For med våren kommer fruktbarheten tilbake. Blant annet begynte hønene å verpe igjen etter en lang og mørk vinter. Kyllinger klekkes og i riktig gamle dager grov folk ned egg i åkeren ved vårjevndøgn, for å få god avling.

Egget er et av de eldste symbolene for fruktbarhet og liv. Og det passer jo ganske så godt med at Jesus sto opp igjen fra de døde også.

Men også påskeharen kommer fra den nevnte gudinnen Eostre (Eos) som forvandlet en fugl til en hare. Fuglen fikk ødelagt eggene sine av jegeren Orion og da Eostre kom forbi syntes hun synd på fuglen. Hun gjorde den om til et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Haren som fortsatt kunne legge egg, ville ære Eostre og gav henne noen dekorterte egg. Og ettersom hun ønsket å dele gleden med menneskene, vandret haren rundt i verden og delte ut de dekorerte symbolene på liv. Fra da av sørget gudinnen for at haren kunne legge ett rødt, blått og grønt egg hver eneste vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjelp fra markedsføringen

Så i Tyskland og Sveits dukket påskeharen opp som påskesymbol på 1700-tallet. Tyskerne brakte den med seg videre til USA. Den ble stort sett ignorert av andre land til en stund etter borgerkrigen. Nå er den en inspirasjon for reklamefolk over hele verden.

Men skikken med å spise påskeegg er ny, i hvert fall her til lands. Det var såpass uvanlig med hønsehold før ca. år 1900 at det ikke egentlig var noen grobunn for noen utbredt påskeeggpraksis.

Påskeeggene er dermed blitt en tradisjon som sjokoladefabrikantene har nytt godt av i sin markedsføring. De fyller butikker og kiosker lenge før påske og påskemarsipanen avløser da julemarsipanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Påskesnopet her hjemme handler ikke bare om harer og egg. Kvikk Lunsj satte for eksempel ny salgsrekord i år.

- Etterspørselen av Kvikk Lunsj har økt med 12 prosent siden i fjor, og det forventes at sjokoladen setter alle tiders salgsrekord i år, skriver informasjonsdirektør Kjersti Oppen i Kraft Foods.

Ifølge produsenten, er det to hovedtrekk i nordmenns sjokoladevaner. De kjente, kjære og eldste merkevarene selger best. På sjokoladens ti på topp-liste finner vi Melkesjokolade som har vært i produksjon siden 1906, deretter følger Nidars Stratos produsert første gang i 1936, etterfulgt av Kvikk Lunsj året etter. Twist kom først i 1958.

Offerlam

Men ikke alle skikker er like «ugudelige». En annen vanlig skikk er å servere lam i påsken. Påskelammet, er til minne om offerlammet i Det gamle testamente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før de dro ut fra Egypt, ble Israelittene skånet mot den tiende landeplage ved at dørstokkene ble påsmurt lammets blod. I kristendommen symboliserer lammet også Jesus, Guds lam, som bærer verdens synd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og ikke alle er på fjellet heller. Turer til det såkalte påskefjellet — som er et like veldefinert sted som Syden — er en moderne oppfinnelse. Og fremdeles oppsøkes det bare av mindre enn hver femte nordmann, ifølge en undersøkelse av Norsk Gallup.

Det er personer med høyest inntekt som foretrekker påskefjellet, og aller mest populært er det blant mennesker under 30 og bosatt i Oslo og Akershus.

For i utgangspunktet har det vært den urbane overklassen som har disponert landeiendommer og hytter, eller som har kunnet leie seg inn hos annet folk for å bedrive tiden med lediggang og hobbyer, som skiturer i fjellet. Og selv om også folk flest har kommet etter ettersom man har fått en mer demokratisk fordeling av fritid og økt velstand, er det altså fremdeles sosiale forskjeller knyttet til denne formen for ferieaktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men påsketuren har i tillegg etter hvert kommet til å symbolisere norske kjerneverdier som frisk og sunn livsførsel og et nært forhold til naturen.

Krim-reklame

Og visste du at påskekrimmen er en særnorsk tradisjon som startet med en reklamekampanje på 1920-tallet?

Boka het «Bergenstoget plyndret i natt» og det var Gyldendals stunt som sannsynligvis startet det hele. Men det finnes også andre forklaringer. Har du blant annet tenkt på at man leser krim i sommerferiene og juleferiene også? Krim er ferie-litteratur, og så har vi nordmenn ganske lang påskeferie.

Les også: Kjeder du deg i påsken?

Kilder: wikipedia.no , paaske.no, snl.no , Bibelen.no og Forbruker-rapporten.

Men en ting er hva man antar er opprinnelsen til skikker, noe annet er hva man faktisk gjør. Hva gjør du i påsken og hvorfor?