Dersom nanoteknologi og vår kunnskap om kroppen fortsetter i samme tempo er det ingen ting i veien for at mennesket kan oppnå evig liv om tyve år, tror den amerikanske framtidsforskeren Ray Kurzweil. Fotoillustrasjon: Coloursbox.com.

Dersom nanoteknologi og vår kunnskap om kroppen fortsetter i samme tempo er det ingen ting i veien for at mennesket kan oppnå evig liv om tyve år, tror den amerikanske framtidsforskeren Ray Kurzweil. Fotoillustrasjon: Coloursbox.com.

– 20 år unna evig liv

Nanoteknologi og kunnskap om kroppen kan gi mennesket evig liv om bare 20 år. Det tror den kjente framtidsforskeren Ray Kurzweil.

Bakgrunn og fakta

Nanoteknologi

Nanoteknologi er teknologi med meget små enheter. Nanokomponenter kan være enkelte molekyler med en størrelse ned til ca. 10 ganger størrelsen av et hydrogenatom. Man søker å konstruere, manipulere og anvende materialer og systemer med nye mekaniske, funksjonelle og biologiske egenskaper.

Nanoteknologi er en selvstendig disiplin med et nytt teoretisk fundament, den mesoskopiske fysikk, den er tverrfaglig (fysikk, kjemi, biologi, medisin og mange tekniske fagområder) og en av de raskest voksende disipliner. De fleste i-land har en egen strategi for nanaoteknologi.

Man forventer at nanoteknologi vil få størst betydning innen kjemi og materialteknologi, bioteknologi, IKT, medisin, og energi.

(Kilde: Store Norske Leksikon).

(ABC Nyheter): Dersom det går som den amerikanske framtidsforskeren og oppfinneren Ray Kurzweil (61) tror, vil mennesket kunne ha evig liv fra rundt år 2030.

Framtidsforskeren Ray Kurzweil (61) tror mennesket vil bli mindre biologisk i årene som kommer. Foto: Wikipedia.Framtidsforskeren Ray Kurzweil (61) tror mennesket vil bli mindre biologisk i årene som kommer. Foto: Wikipedia.

Kurzweil ser for seg at mennesket i løpet av de neste tyve årene vil bli stadig mindre biologisk, og at nanoteknologi i form av små «nanoroboter» vil pleie kroppen vår og reparere den fra innsiden mer enn tusen ganger mer effektivt enn det blodcellene våre kan.

De små maskinene vil ikke være større enn blodceller, og vil i Kurzweils framtidsvisjon strømme rundt i kroppen og laste ned genetiske programmer og instrukser via Internett.

Verdt å lytte til

Den sekstien år gamle tekno-optimisten regnes som en pioner innen datateknologi og har tidligere vunnet prestisjetunge oppfinnerpriser, publisert artikler i flere ledende tidsskrifter og blant annet funnet opp en lesemaskin for blinde som kan lese alle skrifttyper.

I framtiden kan mennesket være i stand til å holde seg under vann i fire timer av gangen uten oksygen. Foto: Colourbox.com.I framtiden kan mennesket være i stand til å holde seg under vann i fire timer av gangen uten oksygen. Foto: Colourbox.com.

Derfor er Kurzweil en person som lyttes til innen framtidsforskningen.

– Både jeg og flere forskere med meg tror at vi i løpet av 20 år vil ha det vi trenger for å reprogrammere kroppene våre slik at vi kan stoppe og reversere aldringsprosessen. På den måten vil nanoteknologien få oss til å leve for evig, hevder han i en artikkel i den britiske avisen The Sun.

Framtidsscenario

I Kurzweils framtidsscenario vil mennesket om 25 år være i stand til å gjennomføre en OL-sprint i femten minutter uten engang å trekke pusten. Eller holde seg under vann i fire timer av gangen uten oksygen.

– Personer som opplever hjerteinfarkt, vil kunne sette seg i bilen og kjøre stille og rolig til legen for å få utført en mindre operasjon, fordi deres robotaktige blodceller sørger for å holde dem i live.

Hvis de da ikke allerede har fått implantert et bionisk hjerte, som på denne tiden vil være svært utbredt, ifølge Kurzweil.

– Nanoteknologien vil også utvide vår mentale kapasitet til et nivå der vi vil klare å skrive en bok i løpet av få minutter, fortsetter han.

Informasjonsteknologi

I en interessant artikkel på Forskning.no deler Ray Kurzweil noen av sine visjoner for framtiden.

Hovedbudskapet hans er at informasjonsteknologien utvikler seg i et voldsomt tempo, og at flere felter er i ferd med å bli informasjonsteknologi, ikke bare det som har med menneskets liv å gjøre.

Ifølge Kurzweil er vi inne i en stadig raskere stigende kurve av utvikling som kan gi oss evig liv, rent vann og nok energi.

Kurzweil skiller mellom tradisjonell teknologi og informasjonsteknologi. Tradisjonell teknologi utvikler seg lineært, det vil si i jevnt tempo. Informasjonsteknologi utvikler seg eksponensielt, det vil si i et stadig raskere tempo, for eksempel med en dobling hvert år.

I starten ser en lineær og en eksponensiell kurve ganske like ut. Først etter noen år tar den eksponensielle kurven virkelig av. Det har ifølge Kurzweil stor betydning nå som stadig flere teknologier blir informasjonsteknologier.

Kurzweil understreker imidlertid at selv om vi i framtiden kommer til å bestå av mer teknologi, er ikke det ensbetydende med at vi blir mindre medmenneskelige.

Bakgrunn og fakta

Nanoteknologi

Nanoteknologi er teknologi med meget små enheter. Nanokomponenter kan være enkelte molekyler med en størrelse ned til ca. 10 ganger størrelsen av et hydrogenatom. Man søker å konstruere, manipulere og anvende materialer og systemer med nye mekaniske, funksjonelle og biologiske egenskaper.

Nanoteknologi er en selvstendig disiplin med et nytt teoretisk fundament, den mesoskopiske fysikk, den er tverrfaglig (fysikk, kjemi, biologi, medisin og mange tekniske fagområder) og en av de raskest voksende disipliner. De fleste i-land har en egen strategi for nanaoteknologi.

Man forventer at nanoteknologi vil få størst betydning innen kjemi og materialteknologi, bioteknologi, IKT, medisin, og energi.

(Kilde: Store Norske Leksikon).

Delta i diskusjonen:

Kommentarer

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Debatt om saker og hendelser er viktig for demokratiet. Men det er også viktig at debatten er uten sjikane, uønsket språkbruk eller personangrep. Derfor blir debatten hos ABC Nyheter overvåket av moderatorer som fjerner innlegg som bryter med reglene. Husk imidlertid at din ytringsfrihet ikke betyr at vi må publisere det du mener.ABC Nyheter krever at du registrerer deg med fullt navn.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus