ABCNYHETER

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. For forbrukere kan det ikke avtales dårligere vilkår enn det loven sier. Dersom skyldner har innsigelser som det er rimelig å få vurdert før innkrevingen, kan ikke kostnadene ved innkrevingen kreves erstattet av skyldneren. Skyldneren må imidlertid komme med innsigelsene i rimelig tid.

God inkassoskikk

Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Trusler om «offentlig uthenging», politianmeldelse, at du blir registrert i registre for dårlige betalere, eller å utsette noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, er eksempler på dårlig inkassoskikk.

Kreditor eller pengeinnkreveren, kan ikke kreve skyldner for kostnader knyttet til inndrivingen dersom de opptrer i strid med god inkassoskikk.

Skriftlig inkassovarsel

Det skal sendes et skriftlig inkassovarsel før det kan settes i verk inkassotiltak som medfører kostnader for deg. Varslet må sendes etter at kravet har forfalt. Her skal det fremgå at inkasso vil bli satt i verk.

Varslet må ha en betalingsfrist på minst 14 dager fra det ble sendt. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan det ikke kreves penger for å dekke inkassobyråets kostnader. Betaling i forhold til tidsfristene i denne lov anses å ha skjedd når betalingsoppdraget er innlevert til bank eller postkontor.

Kostnadene

Kreditor eller inkassator kan da maksimalt kreve deg for 1/10 av inkassosatsen, det vil si 61 kroner for sendingen av inkassovarselet. Inkassosatsen er fra 1.1.2012 på 620 kroner.

Betaler du ikke innen denne fristen, skal det sendes en betalingsoppfordring med en ny 14 dagers frist, om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet. Betalingsoppfordringen skal inneholde fordringshavers navn, hva kravet gjelder, kravets størrelse spesifisert, morarentesats, og hvilken dato det er beregnet morarenter fra.

Varsel om at rettslig inndriving kan iverksettes, med ytterligere kostnader for skyldneren dersom kravet ikke betales, kan sendes sammen med betalingsoppfordringen eller som et særskilt senere varsel. Gebyret for å sende betalingsoppfordringen er maksimalt 1/3 av inkassosatsen (1/3 av 620 kroner utgjør 200 kroner).

Rettslige skritt

Dersom du fortsatt ikke betaler eller har kommet med rimelige innsigelser, kan kreditor eller inkassator gå til rettslig skritt som å ta ut forliksklage, avsetning eller utpantning. Skyldner risikerer da å måtte betale sakskostnader for behandlingen i retten eller hos namsmyndighetene, og eventuelt ytterligere gebyrer til det offentlige.

Du er pliktig til å erstatte kreditors kostnader ved utenrettslig inndriving, så lenge man ikke har hatt rimelige innsigelser på kravet og god inkassoskikk har blitt fulgt.

Maksimal erstatningsplikt er imidlertid regulert i loven. Det skilles her mellom enkle og tyngre saker avhengig av behandlingstiden. Enkelt sagt er maksimal erstatningsplikt større desto lenger du venter med å betale et gyldig krav, og desto større beløp det gjelder.

Betaler du senere enn betalingsfristen i et inkassovarsel, men innen 14 dager etter utløpet av betalingsfristen i betalingspåminnelsen, kalles det en enkel betalingssak. Betaler du senere enn dette, men før rettslig inndriving, er det en tung betalingssak. Maksimalsatsene måles i antall inkassosatser, denne satsen bestemmes årlig.

Maksimalsatser i betalingssaker

Du kan for øvrig også få krav om forsinkelsesrenter dersom du ikke betaler innen betalingsfristen (se forsinkelsesrenteloven).

Hovedkapitler i inkassoloven

Hele loven
Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet
Kapittel II. Vilkår for inkassovirksomhet m.m
Kapittel III. Generalklausul om god inkassoskikk
Kapittel IV. Nærmere regler om inkassatorens forhold til skyldneren
Kapittel V. Nærmere regler om inkassatorens forhold til fordringshaveren
Kapittel VI. Skyldnerens erstatningsplikt m m
Kapittel VII. Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker
Kapittel VIII. Taushetsplikt, sikkerhetsstillelse, tilsynsmyndighet og sanksjoner
Sentrale forskrifter