ABC Nyheter

Bit.Trip Runner er Gaijin Games' fjerde spill i den karakteristiske Bit.Trip-serien og dette er også deres mest ambisiøse prosjekt hittil.

Mens tidligere spill har trukket inspirasjon fra klassikere som Pong, Breakout og diverse "Shot 'em Up"-spill, tar Gaijin denne gangen steget inn i plattformsjangeren, om enn på dere helt spesielle måte.

Heldigvis har de ikke endret noe når det gjelder det estetiske uttrykket. 8-bits grafikk er fortsatt hovedispirasjonen og det samme gjelder selvfølgelig også spillets musikk som er en sentral del av hele opplevelsen. Ikke minst har chiptune-rockerne i Anamanaguchi bidratt med en svært så passende introlåt til spillet.

Spill som Commander Video

Bit.Trip Runner markerer første gang seriens maskot Commander Video faktisk er en spillbar karakter, og spillet går i bunn og grunn ut på å styre ham gjennom plattformbrett der ulike hindringer må forseres. Dette høres kanskje ikke spesielt komplisert ut, men haken er at om du gjør en eneste feil, kastes du tilbake til begynnelsen av brettet. Dermed er det bare å slå fast med en gang at dette ikke er noe for dem som lett lar seg frustrere.

Commander Video beveger seg altså i et fast tempo gjennom brettet og har bare enkle bevegelser som hopping, sparking og dukking som hjelp til å unngå hindringene. Spillets magi ligger i måten musikken bygger seg opp i løpet av et brett. Man begynner med en enkel elektronisk groove, men etter hvert som man plukker opp power-ups på veien, bygger låta seg opp et lag av gangen og man ender snart opp med et fullverdig og energisk akkompagnement til løpingen. Dermed er det ekstra frustrerende når man krasjer med en stein og kastes tilbake til start, samtidig som musikken dempes til den enkle elektroniske grunngrooven igjen.

Som i tidligere spill klarer spilldesignerne igjen å lage et utrolig konsentert spill der alt har en funksjon og ingenting er overflødig. Nye bevegelser som sparking og blokkering innføres gradvis og de har alltid en spesifikk funksjon i forhold til en spesiell hindring.

Det finnes også et aspekt av å være med å skape musikken mens man spiller. Hver eneste bevegelse man gjør, tilfører et blipp eller en liten melodilinje og det er moro å løse ting litt forskjellig fra gang til gang, for å høre hva slags resultater det får. Velger man å prøve å samle alle gullbarrene på veien, tilfører det også ekstra toner til musikken.

Skikkelig vanskelig

Vanskelighetsgraden er altså langt over det undertegnende vanligvis tolererer. Likevel er det noe magisk med spillet som gjør at man bare må prøve igjen og igjen til man får det til. Det er flere grunner til det og det at kontrollene er utrolig presise er en av dem. En annen er selvfølgelig den nevnte musikken.

Det er fristende å påstå at spillet kunne hatt godt av muligheten til å kunne velge å bruke checkpoints for å døyve noe av frustrasjonen spillet skaper, men samtidig ville jo det fjernet den enorme gleden man får av å endelig klare det brettet man har sittet og slitt med sammenhengende i en halv time.

Som nevnt virker alt i spillet som resultater av bevisste valg, og det gjelder også måten bakgrunnene ofte distraherer deg fra det du holder på med. Enkelte ganger synes jeg kanskje at de likevel blir i overkant dominerende, spesielt når et element som for eksempel en frosk hopper ut av bakgrunnen og over spillbrettet slik at du ikke ser hva du holder på med et kort øyeblikk.

Passe innholdsrikt

Spillet er delt i tre hoveddeler med hvert sitt overliggende musikalske og visuelle tema, og hver av de er igjen delt i elleve brett i tillegg til en boss. Klarer man å samle alle gullbarene i et brett får man også løpe gjennom et bonusbrett som er enda litt mer 8-bits retro enn ellers og minner mest av alt om gode gamle Pitfall. Man får altså brukbart mye innhold for de 50 kronene spillet koster.

Klarer du å takle frustrasjonen som lett kan komme snikende i forbindelse med dette spillet, ligger det en ganske unik opplevelse og venter.

Gaijin Games har tidligere annonsert at Bit.Trip-serien skal bestå av seks spill. Dermed blir det spennende å se hva som blir det neste.