ABCNYHETER

Darksiders´ hovedperson er War, en av apokalypsens fire rytter, som får skylden for at nettopp verdens undergang startes for tidlig. Han mister dermed sine krefter, men sendes tilbake til jorda for å gjøre et forsøk på å stanse kaoset.

Darksiders kan ved første øyekast virke som en ren God of War-klone, der War meier ned horder med fiender ved hjelp av overdimensjonerte våpen. Imidlertid består gameplayet i like stor grad av gåteløsing som henter tydelig inspirasjon fra den nevnte Zelda-serien. Gåtene er generelt gode og passe kreative uten å bli altfor vanskelige å knekke, men de føles enkelte ganger likevel litt som transportetapper mellom slagene og det er litt irriterende å sitte fast på en enkel gåte når man heller vil hakke opp fiender. Spesielt siden kampsystemet er så vellykket som det er.

Blodig og brutalt

De nevnte kreftene War mistet, må bygges opp igjen, og man begynner med War sitt enorme sverd og bare én knapp for å angripe. Snart utvikles det hele med nye komboer og våpen som bidrar til variasjonen. Disse finner man på veien eller kjøpes for sjeler man samler i kamp. Kampsystemet flyter veldig fint og det er enkelt å koble sammen lange linjer av komboer. I  tillegg kan brutale avslutningsmanøvre gjennomføres med et enkelt og velplassert knappetrykk, istedet for å slite seg gjennom potensielt plagsomme "quick time events", som i God of War.

Desverre kan kontrollsystemet bli i overkant omfattende etter hvert. Hver eneste knapp på kontrolleren tas i bruk og ofte til flere ulike ting, avhengig av kontekst. Enkelte manøvre krever i overkant mange tastetrykk for å settes i verk og da hjelper det ikke at kontrollene ikke alltid er helt presise heller. 

Spillet har også enkelte problemer når det gjelder balanse. Litt for tidlig i spillet kastes du inn i boss-kamper som gir deg en skikkelig utfordring, mens du senere i spillet gjerne uskadeliggjør enda større monstre på første forsøk.

Overraskende fargerikt

Rent visuelt er ikke spillet blant de flotteste jeg har sett, men utviklerne skal ha skryt for detaljrikdom og ikke minst en frisk fargepalett. Rent teknisk er det desverre problemer med bilderate og ganske alvorlig "tearing" i bildet ved raske bevegelser. Det er ikke direkte ødeleggende for spillopplevelsen, men det er likevel tidvis ganske sjenerende. Dette gjelder Xbox 360-versjonen mens PS3-versjonen av spillet visstnok skal ha færre av disse problemene.

Det er altså ikke så vanskelig å unnskylde spillets lettvinte stjeling fra tidligere storheter, men på tross av en relativt vellykket og innholdsrik spillopplevelse, mangler imidlertid Darksiders det som virkelig kunne fått det til å stikke seg ut fra mengden. Med få unntak, er karakterene forglemmelige og utover den passe orginale settingen, er ikke historien spesielt interessant. Men for all del, man får massevis av brutal fantasivold og gåteløsing for pengene likevel.

Desverre får dette spillet konkurranse av den mer eller mindre selvutnevnte God of War-klonen Dantes Inferno om bare noen uker, mens selveste God of War 3 kommer i mars. Det spørs om det er så mange som husker Darksiders da.