PLATE: Dumdum Boys: «Tidsmaskin» (Oh Yeah!/EMI)Enestående tidsmaskin

Enestående tidsmaskin
Enestående tidsmaskin
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDumdum Boys mener alvor. Blodig alvor.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Det er en rar greie dette når et band blir større enn seg selv. Slik det er når AC/DC eller Rolling Stones slipper nye plater. Det spiller liksom ingen rolle hvor bra det er. De bare kjører over alt og alle uansett!

Det er akkurat det Dumdum Boys gjør på sitt nye album. De er nemlig grusomt tilbake. Du trenger ikke regne på bremselengder og slikt. Dette toget stopper ikke på rødt!

Grunnmuren slår sprekker

Bandet har kommet til det punktet i karrieren der de på en måte ikke har noe mer de må bevise eller forsvare. De kan bare legge seg bakpå, tråkke inn gassen som i gamle dager, og rocke huset til grunnmuren slår sprekker. Og bare så det er sagt: Jeg var definitivt ingen fan av Dumdums forrige album «Gravitasjon». Den var puslete og manglet potens og faenskap.

«Tidsmaskin» har kanskje ikke alt jeg ønsker meg til jul, men de rocker igjen med den lyriske elegansen de hadde da de debuterte med «Blodig Alvor (Na Na Na Na Na)». Hensynsløsheten er, med et par unntak, tilbake og dette er Dumdum Boys' beste album siden 80-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt var ikke bedre før, men med «Tidsmaskin» kan du reise tilbake til den gangen Dumdum Boys var en norsk rock’n roll-revolusjon. Kjartan Kristiansen låser tiden fast for deg.

Sterkere enn 96%.

Vi har hørt mange morsomme meldinger om trønderrocken opp gjennom årene, men denne rocken har nesten vært for en vits å regne målt opp mot de trønderne som aldri har bekjent seg til rota. De barteløse pønkrock-lyrikerne som startet Wannskrækk for 30 år siden, som ti år senere tok Norge med storm som Dumdum Boys med sang på bokmål. Eller de noe mer hårete stoner-rockerne i Motorpsycho.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dumdum har riktignok selv også fått mer hår i trynet, men det er her den virkelig kred i det misbrukte begrepet trønderrock, og all norsk rock for øvrig, sitter. Alle som har smakt trøndersk fjellvatn vet at det finnes noe som er sterkere enn 96%.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Tidsmaskin» er trøndersk fjellvatn. Et album som kombinerer den kompromissløse rockeenergien med tekster som er det ypperste av rockepoesi. Tegninger av rockere og av menn som slåss med seg selv, med kjærligheten, med rockeimaget, med tidens brutale men også sjarmerende spor.

Minnene, erfaringene og livsinnstillingen som sitter i rockeskinnet til de dør. Liksom sine helter fra Iggy Pop til Keith Richards og Angus Young. Mange av tekstene på det nye albumet er det beste de har gjort siden «Fant Frimann», «Blodig Alvor» og «En Vill En».

Suverene tekster

Dumdum Boys blir gjerne referert til som en av de fire store i norsk rock. Snakk om å bli dratt ned i alminneligheten! Det er bare et rockeband i Norge som er større enn seg selv, som er et rockeikon og en levende myte.

Dumdum kan på hvilken som helst dag dele scene med Rolling Stones eller AC/DC. Jeg misliker i utgangspunktet popfrieri som i singellåta «Snø På Mars». Definitivt en pingle på dette albumet målt mot det frigiret de serverer på de fleste andre låtene. Men med tekster som kryper innpå deg, som har sannhetsgehalten i gode måleenheter, fungerer selv Byrds-koringer i søtladent balladedriv med kompromitterende bilder av et band som gjerne vil ha en pophit på kjøpet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og nå har Aslak Dørum drukket lenge nok av samme kopp som Kjartan til å skrive tilnærmet like gode låter som rockelegenden. «Tidsmaskin» er det ultimate comebacket fra Dumdum Boys, og det er de to som deler på ansvaret.

Ferten av blod

Som har noe å melde 30 år etter starten. Prepple leverer varene bak mikrofonen. Stødig og virilt som om «Blodig Alvor (Na Na Na Na Na)» var i går. Sola er som Charlie Watts uslitelig og pålitelig bak der. Men som alltid er kjernen i Dumdum Boys hvorvidt Kjartan Kristiansen har fått ferten av blod eller ikke. Enter han er på sporet etter rock’n’ roll, de sterke indre lidenskapene eller jager etter sin egen identitet. Det er bare å sjekke ut «Gutten I Røyken», «Element», «Kannibal» og mastodonten av et tittelspor.

Og når Aslak «nailer’n» med «Selvskudd» og «En Vakker Dag», så sitter dette albumet midt i panna. Glem «Gravitasjon»! Ja, gå gjerne ut og graver det ned i hagen, før telen sitter like hardt som dette nye albumet. For «Tidsmaskin» forteller deg hvorfor en hel generasjon rockere ble skapt på 80-tallet da Dumdum Boys herjet landet med sine første plateutgivelser.

Dersom dette albumet ikke rocker juletrærne i år skal jeg frivillig sette meg i en tidsmaskin og trykke på år 1349. Terningkast seks river i baklomma, kommer nesten ut, og den dagen Kjartan og kompani gir fullstendig blaffen i publikumsfrieri som «Snø På Mars» så kan ingen bestride den når tenninga er som her!