Ujålete primalrock
(ABC Nyheter): Skambankt var opprinnelig en «lausunge». De tenkte bare på å ha det gøy for sin egen del. Å få utløp for sin punkenergiske rockenergi gjennom mentaliteten til en 17-åring. Større ambisjoner utover det hadde ikke rogalendingene i starten.
Mer fokuserte
Skambankt var et band å ta med på fest og som byr på primalrock som snakker til dyret. Men med en solid mentalitetsendring på forrige album «Hardt Regn», og en hardere og mer fokusert energi, har Skambankt endret på alt det der. Nå fremstår de som et av de største lokomotivene i norsk rock.
Bandets fjerde albumutgivelse «Søvnløs» trekker ikke posisjonen i tvil. Skambankt rocker kongeriket med en blanding av det primale og det stramt regisserte. De har noe av den tøffe men rølpete attityden til vestlandskollega Ingenting gjennom dialekten og den direkte og kompromissløse måten de uttrykker seg på.
Les også: For lite vold
Skåret til beinet
Skambankt har slipt knivene sine med intelligens. Dette er rock skåret til beinet. Kompromissløs, dyrisk, berusende og uvanlig presis. Du sitter på kroken fra første lytt, og det er håpløst å gjøre noen sprell for å komme av.
Bandet har som mange vet varmet opp for AC/DC i Norge, og de kjører sin rock som et lokomotiv ikke ulikt de renommerte australierne. Samtidig som de har noen tunge riff, nesten bluesete sådanne, som et ZZ Top-boogierytmisk band. Men du baker ikke et brød som Skambankt uten å tilsette mye av den punkenergiske bensinen DumDum Boys og Raga Rockers drakk backstage i sine unge år. Bakgrunnen i punken og dens tøylesløse energi har vært like viktig for Skambankt som for DumDum Boys.
Det er ikke helt uten grunn denne formelen har gjort suksess også i Danmark, der de var oppvarmere for danskenes rockstolthet D.A.D. på sin siste stadionturné.
Les også: Se opp for regnvær
Imponerer
Det er lett å la seg imponere over hvordan gutta i Skambankt har klart å konservere sin fandenivoldskhet og samtidig komme ut med tekster som betyr noe. Tekster som i menneskelig forstand og forståelse er like romslige som en Eidsvåg eller Preus. Det er bare å forsyne seg av den gode følelsen i «En Lang Strek», «Amnesti» eller «Født På Ny».
Enklere tekster enn de gitarist Ted Winters (Terje Winterstø Røthing) riffer over til vanlig i Kaizers Orchestra kanskje. Men med en ydmykhet, menneskelighet og nerve som er lett å forstå. Lett å beundre. Av og til er «fingerpicking food» bedre enn gourmetmåltider. Mest av alt fordi alle ingredienser er ekte.
Ujålete
Skambankt kommer fra bygda med sin kraftfulle rock. Som en ruvende fisker, en senete bonde eller formannen på slippen i et lokalt lite mekanisk verksted. Ujålete rock. Mannfolkrok. Primalrock. Noe som treffer rett i magen.
Ti låter spilt inn i Athletic Studio i Halden med en av norsk rocks mentorer, Kai Andersen, som tekniker. Doktoren har ikke akkurat lagt noen demper på bandets energi, for Skambankt låter større enn noen gang, og lydopplevelsen er videre mikset i renommerte Duper Studio i Bergen med Jørgen Træens fingerspitzgefühl.
Tittelen på plata forteller om når på døgnet Skambankt jobber som best. Og musikalsk fungerer som best. Med låter som «Jesus Av Vår Tid», og nevnte «Amnesti» og «En Lang Strek», er dette den mest fornøyelige norske rockutgivelsen i år sammen med Kvelertak og Navigators. Dette til tross for at ingen av dem sjangermessig ligner på hverandre. Det er bare å glede seg til en månedslang turné fra slutten av denne måneden.


Ett år på Boklista
Ny pris til Bjella
Slutt for Lydverket