ABC Nyheter

Röyksopp: «Senior»

(ABC Nyheter): Det må ha vært spektakulært da to av verdens største eksponenter for elektronisk musikk, franske Jean-Michel Jarre og norske Röyksopp, møttes til en av de største utendørskonserter i Norge for bare kort tid siden. I ly av de mektige veggene til Akershus Festning.

Men Röyksopp hadde ikke trengt å fylle opp hele kjøleskapet hos den franske stjernen. Jeg vil ha tilbake lyden av det mer nordiske. Av et Röyksopp som lager sin egen trend i stedet for å legge seg flat etter en pariserloff.

Laget samtidig

«Senior» er visstnok innspilt samtidig som forløperen «Junior». Hadde det ikke vært fordi jeg visste bedre ville jeg trodd dette var spilt inn inspirert av konserten de skulle spille sammen med Jarre.

For det låter veldig sånn. En konsert som tok to og et halvt år i planlegging og forberedelser så hvem vet? Kanskje vissheten om at de skulle spille på samme scene som den mektigste elektroniske konsertartisten de siste 20-30 årene tok litt styring på rørepinnen i gryta?

Les også: På stø kurs

Jeg har den største respekt for Röyksopp. De er rett og slett utrolig dyktige til å få den enkle elektroniske grooven til å virke slik at både hodet og rytmebalansen i kroppen stimuleres på likt. Kall det elektronika, ambient, techno - eller hva du vil. Det er elektronisk og programmert musikk vi snakker om. Musikk uten vokal, hvilket er fantastisk og skulle blitt gjort av langt flere enn bare elektronikamiljøet. På sitt beste har Röyksopp vært geniale i sin konstruksjon. Det har vært made in Norway. Made in Tromsø.

Sklir ut

Jeg sier «har vært» for det sklir ut for meg på «Senior» . Jeg har ingen problemer med å like dette. Det flyter godt av gårde både i hodet og bena. På låter som «Tricky Two» er det vanskelig å ikke kjenne etter på Madcon-beaten slik vi opplevde Grand Prix-festen med «Glow». Det er vanskelig å stå stille gjennom en beat som veksler fra kappgang-tempo til løpende rytmer. Og jeg kan levende se for meg Flash Mob-events til den musikken her.

Men det er ikke til å stikke under en stol at dette også er en veldig safe plate. En veldig Jean-Michel Jarre-inspirert plate om jeg kan få si det sånn. En plate som er designet for klesbutikker. Og idet ligger det en følelse av at plata er grei, men ikke overbevisende nok. Albumet opprettholder Röyksopps image til en viss grad, som gjør dem attraktive for en stadig større krets enn den elektronika-mettede. Men samtidig mindre spennende.

Slår ut med vingene - til slutt

Jeg vil likevel fremdeles si at Röyksopp er en mer spennende vin enn den elegante franskmannen. De har kanskje lånt malerskrinet i Frankrike, men etter noen innledende låter som er mer harmonisk pop enn nerdete og interessant ambient og elektronika, slår de litt ut med vingene slik denne duoen har hatt for vane å gjøre.

Den avsluttende delen av albumet, med «Forsaken Cowboy» med både kvinnelig korvokal og akustiske gitarer, en fandenivoldsk virilitet på «The Fear», og endelig progressiv og utfordrende elektronika helt til slutt på «A Long, Long Way» gjør at jeg går ut av «Senior» med et svakt smil.

Jeg tror vel egentlig likevel ikke at Röyksopp ønsker å lage musikk for klesbutikker. Hvem vil vel det? Det er en smal sjanger og gir lite heder. «Senior»  er en for snill og lite spennende men vellaget plate. Den tar seg en del opp mot slutten men jeg tror de må passe seg for ikke å bli for snille gutter. Der er kanskje ikke Jarre helt det riktige forbildet? For i de fleste kjøleskap er det en regel om å kaste det som er gått ut på dato.

Les intervju med Røyksopp her.