ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Kvelertak er av den typen debutanter som formelig strutter av selvsikkerhet og frisk arroganse. Da kan fallhøyden virke ekstra stor hvis debutplata ikke holder til forventningene, men heldigvis er ikke det å leve opp til hypen et problem for Kvelertak.

Dette er nemlig det eneste bandet jeg noen gang har vært borti som sømløst kan veksle mellom black metal-blasting og boogie-riffing tilsynelatende uten så mye som å blunke en gang, og det gir pluss i boka, spør du meg.

Sjangerlek

De leker med både metal-, punk-, hardcore- og black-elementer mens de groovende rockriffene aldri er langt unna. Når de i tillegg legger til vokal som veksler mellom grim og skrik, og tekster om norrøne guder, satan og mjød, kunne ikke sjangerbenevnelsen de selv har funnet opp, necro’n’roll, vært stort mer passende.

Bandet har holdt det gående siden 2006 men slipper altså sin første fullengder først nå, og den er imponerende nok nærmest fri for svake spor. «Blodtørst», «Offernatt» og singelen «Mjød» er blant låtene som virkelig skiller seg ut med et fantastiske riff og skikkelige allsang-refreng.

«Sjøhyenar (Havets Herrer)» er på sin side et ekstra tydelig eksempel på hvordan de skamløst blander sjangre. Black metalens tonalitet går igjen i mye av låta, samtidig som de også leverer et fint rockdriv, komplett med den nevnte selvsikre punkattituden.

De utviser også flott melodisk teft i blant annen «Sultans Of Satan», uten at det elementet noen gang tar overhånd. Og hvorfor ikke bare blande inn litt psykedelia opp i det hele også?

Avslutningslåta «Utrydd Dei Svake» begynner som noe i nærheten av thrash, men ender opp som skamløs stadion-jamming, komplett med piano og tamburin.

Enhetlig sound

Man skulle kanskje tro at en slik plate ville virke sprikende. Men det er ikke tilfelle, kanskje mye på grunn av det enhetlige soundet.

Produksjon og miks står Kurt Ballou, kjent som gitarist i Converge for, og det merkes. Man finner mye av den samme rå energien og skitne punkfølelsen her, og det kler Kvelertak veldig godt.

Det er rett og slett befriende å høre et norsk metalband som bryr seg så lite om sjangerkonvensjoner, samtidig som de klarer og sette sammen helhetlige sterke låter som sparker skikkelig.

Kvelertak fester grepet på musikk-Norge med denne plata, og de har ingen grunn til å slippe med det første.