ABC Nyheter

Foals: «Total Life Forever»

(ABC Nyheter): Med sitt andre album «Total Life Forever» utpeker Foals seg som den klareste kandidaten til å overta stafettpinnen etter Radiohead som Oxfords store musikalske sønner. 

Les også: Ungfoler med dansefot

Kvintetten debuterte med et brak i 2008 med albumet «Antidotes».

God, bedre, best

I kjølvannet av den gode mottagelsen bandet fikk for platen, ble de hyret inn på spillejobber på en rekke større europeiske festivaler, en god opptreden på Hove samme år inkludert. I år spiller Foals på Slottsfjell Festival i Tønsberg som en av headlinerne torsdag 15. juli.

Mye kan imidlertid tyde på at Foals ikke har lekt med de samme apparatene som Thom Yorke og kompani vokste opp med. De utforsker derimot den samme verden som har belyst omgivelsene med band som Yeasayer, Vampire Weekend og MGMT gjennom de siste par-tre årene.

Les også: Danserockens nye yndlinger

Foals avviker heller ikke fryktelig fra sitt opprinnelige uttrykk på sin andre langspiller, som de dro til Göteborg for å spille inn i fjor og som nå foreligger i butikkhyllene. Men dansefoten er på langt nær like fremtredende på denne oppfølgeren som tilfellet var på debuten.

Videreutvikling

Det første som slår etter en runde med albumet på spilleren, er at bandet synes å ha videreutviklet uttrykket sitt radikalt siden sist. Til tross for at de i og for seg opererer i samme gate som sist, så virker det som om gutta i Foals har blitt voksne og har langt mer på hjertet denne gangen.

Det gjør de gjennom flere episke låter som drives frem av en underlig substans som løfter musikken til et helt annet og høyere nivå. De går som nevnt band som Yeasayer i næringen, men takler det med en evne og sikkerhet som plasserer de ellers så medgjørlige Brooklyn-musikerne i skyggen. Spesielt tydelig er dette når Foals anno 2010 veies mot Yeasayers fremdeles ferske andreplate Odd Blood som kom i februar.

De to gruppene har liksom byttet plass på pallen siden sist.

Mer substans

De fremtredende World-music-elementene er fremdeles noe av det mest markante i Foals’ musikk, men låtstrukturen fremstår som langt mer avansert og forseggjort enn hva tilfellet var på debuten.

Det litt Sigur Ròs-aktige singelsporet «Spanish Sahara» (se video nederst i artikkelen) er representativ for bandets utvikling og er samtidig et godt eksempel på hvor selvsikre disse musikerne har blitt i det å utfordre seg selv. Det beste av alt er at albumet inneholder langt flere låter av samme kaliber, om de ikke er enda bedre.

Produsent Luke Smith (fra bandet Clor) har klart å lokke frem det mest relevante hos de fem musikerne i Foals, som på dette albumet virkelig får vist seg fra sin beste side.