ABCNYHETER

Fordi diskusjonene rundt Raga Rockers nye album, «Shit Happens», har vært heftige i musikkredaksjonen, har vi latt to av kamphanene slippe til med sine meninger. To kamphaner som har fulgt Raga Rockers ferd som ved forrige plateslipp, «Übermensch», resulterte i at bandet toppet VG-lista tre uker på rad. 

Espen A. Amundsen, musikkansvarlig ABC Nyheter: 

Flere av låtene på Raga Rockers' nye plate, «Shit Happens», suser rett inn i pophjertet mitt. Et hjerte som har antatt uante størrelser de senere årene.

Der jeg før lette meg fram til gitarene i lydbildet, søker jeg nå til dags like gjerne etter både strykere, blåsere og vokalharmonier.  

På «Shit Happens» slåss både gitarer, blåsere og strykere om oppmerksomheten. Tidvis fremstår faktisk plata som både pompøs og symfonisk, noe spor som «Rocker», «En vakker dag», «Dyr i drift» og «Jenter som kommer», er utmerkede eksempler på.

Tidvis pompøst og symfonisk

Hvorvidt gamle og hardnakkede Raga-fans tar utfordringen vites ikke, men personlig synes jeg det er befriende at bandet tør å prøve ut nye stilretninger.

For aldri tidligere i karrieren har bandet så til de grader bygd opp lydbildet rundt luftige passasjer og melodiøse hooks.         

Når det er sagt; Raga rocker fremdeles hardt når de må, og er sånn sett ikke vanskelige å kjenne igjen. At det melodiøse uttrykket i musikken er fremtredende er heller ingen nyhet; Raga har som kjent alltid vekslet mellom bluesen og popen.

Åpningslåta, «Rocker», er en klassisk Raga-låt med masse trøkk ikledd en symfonisk og storslått drakt som sender tankene til en fyr i rødt med to horn i panna.

Neste låt ut, «Nerd», holdes i ørene av en gjeng blåsere, hissige trommer, gitarøs og tangenter av ymse slag, før den sklir over i det som trolig blir albumets neste singel, pope og refrengsterke «Paradox».

Fett nok

Etter den litt slappe «Nestbest», kliner Raga til med en sjelden florlett låt til dem å være. At «Jenter som kommer» vil få en del gamle Ragafans til å riste på hodet er sikkert som Dovre, men for undertegnede låter det fett nok. Og når bandet på «Snegle» henter fram jazzgutten i seg, kler det dem bedre enn forventet.

At flere av låtene får meg til å tenke på band som Led Zeppelin, The Who, The Doors og The Rolling Stones, gjør meg bare sterkere i troen.

Krohn & co skal ha honnør for at de som lett aldrende herrer tør å utfordre oppfatningen om hvordan Raga skal låte, at de tar sjansen på å hoppe etter seg selv. For i mine ører er det ingen tvil om at kombinasjonen av mer studiotid og evnen til å skru på nye brytere, har fått Raga Rockers anno 2010 til å høres ut som en langt mer moderne utgave av bandet som entret scenen tidlig på 80-tallet.

Noe som sjarmerer, langt mer enn det provoserer, en lett aldrende og pragmatisk herre som ikke lenger er så fryktelig opptatt av verken revolusjon eller evolusjon.

Johnny Andreassen, musikkskribent ABC Nyheter

Det gjør vondt å se sine kanskje største rockehelter i Norge gå på en smell! For med få unntak er det lite som kan redde Raga Rockers fra sin største smell så langt i karrieren. 

At en karriere snur fort er Ragas forrige album, «Übermensch», et godt eksempel på. Med en blanding av pønkinspirert rock og et opplagt pop-potensial, traff bandet Raga-nerven bedre enn noen gang. De gjorde noe som ingen andre kan kopiere og fikk samtidig et nytt og ungt publikum på kjøpet.

Kjip og absurd pop  

Om du ikke synker i kne som en vantro hund etter å ha hørt låter som «Paradox», «Nestbest», «Jenter som kommer» og «Snegle», er du ingen god og gammel Raga-fan. Michael Krohn kunne samlet disse låtene på en EP i eget navn om behovet for å freake helt ut i retning av kjip og absurd pop var så tilstede.

Raga fikk et nytt ungt publikum med «Übermensch» som synes det de gjør er kult. Det er mulig de beholder smilet etter å ha hørt «Shit Happens», men gamle fans gråter. 

For det er ikke fristende med en blanding av Beach Boys-harmonier og døll primitiv Status Quo-boogierock («Paradox»), lett reggae-jamrende lekepop ala Jannicke og Kjipe Lars («Nestbest») eller en utrolig lite kul parodi på Di Derre i en jazza ballade («Jenter som kommer»).  

Jeg skjønner godt ironien og meningen bak tekster som «Nestbest» og «Jenter som kommer». Michael Krohn er ingen dum mann, og han treffer mye av «sykdoms-bildet» rundt Oslo Vest med velformulerte ord. Men det spørs om ikke gamle fans, og det er tross alt dem det er flest av, hadde foretrukket mer «kick ass» enn legens litt harske diagnose. 

Noen få høydepunkter

Men om Raga Rockers skuffer stort med «Shit Happens», tror jeg ikke at bandets konserter vil vandre ned i de fortaptes dal. Om de trøkker til med en kompromissløs samling Raga-klassikere i stridshodet, og supplerer med «Rocker», «Nerd», «Dyr i drift» og «Antitrist» fra «Shit Happens», er det god grunn til å tro at jeg vil kjenne igjen mine gamle helter på scenen.

«Rocker» er for øvrig en jævlig bra låt som har noe symfonisk og stort over seg som strekker seg tilbake til Ragnarock-tider.

Men som albumband er Raga Rockers virkelig ute å kjøre om dagen. Jævlig kjipt, men  jævlig sant!