ABC Nyheter

 

Uncle Deadly: «Monkey Do»

(ABC Nyheter): Noen ganger står man under et frodig epletre om sommeren og plukker opp den første nedfallsfrukten. Den kan man lage sommerens første syltetøy av, eller en saftig eplekake.

 

Følelsen av at her ramler det ned noe som vi kan bruke, får jeg av Kaizers-gitarist Geir Zahl når han samler sine venner i Morten Abels studio i Stavanger.

Zahl med venner

Med tung involvering både fra Morten Abel selv og Christer Knutsen, har det blitt en plate man aldri kan nekte plass i bilen om en liker god popmusikk. En enkel og supertrivelig plate.

«Monkey Do» er likevel ingen klassiker eller en plate for de aller største anledninger. Men i likhet med de utgivelsene Christer Knutsen har levert fra seg på egen hånd, er noen plater bare gjennomsyret av den gode følelsen. Den klassiske blandingen av amerikansk collegepop, lett rock’n’roll og ballader, gjør at den store følelsen melder seg. Den som gjør seg så godt på radio eller i bilen.

Et feelgood-rosjekt

Det er åpenbart at Uncle Deadly mer er et feelgood-prosjekt enn hva som er tilfellet med moderbandet Kaizers Orchestra. Her er det mer snakk om et, i hvert fall delvis, akustisk rock’n’roll-prosjekt, skapt for allsang og hygge i fredagsteltet. Et nytt gitarkamerat-prosjekt, men av den spiselige sorten. Dette er høyst kvalitetsbehandlet nedfallsfrukt.

Ellers er det lett å sitte igjen med en følelse av at det rent musikalsk handler mer om Morten Abel og Christer Knutsen enn om Geir Zahl. Om man har fått med seg Kaizers-soundet på albumets første radiosingel «Sneakin’ Up» så er dette ikke et veldig representativt bidrag på albumet.

For det er den eneste låta hvor man faktisk hører hvilken leir Geir egentlig kommer fra. Den eneste låten som har typisk Kaizers-rytmikk og gitararrangement. De rå tverrstilte gitarstikkene Geir pleier å piske massene med – stående på en oljetønne.

Om det er noe vi ikke trenger, så er det en Gitarkamerat-versjon av Kaizers Orchestra.

Viktige medspillere

Ved å la Abel og Knutsens ideer få gjennomsyre Zahls hjerne, har «Monkey Do» blitt en uimotståelig liten plate. Her serveres det popmusikk med akustisk rockefot. Litt rootsy americana og rock’n’roll dukker også opp, som der hvor Christer Knutsen og Thom Hell åpenbart har fått boltre seg i henholdsvis «The Subpoena Girl» og «I Don’t Mind».

Andre steder er det åpenbart rockballader som er farget av Morten Abels måte å skrive popmusikk på, som i åpningslåten «Be Careful What You Wish For» og «The Game». Med Geir Zahl på vokal.

Geirs makker Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra, Thom Hell og Even Ormestad fra Jaga Jazzist er også innom, og alle er delaktige på dette kjendistreffet. Jeg tipper de fleste låtene er spilt inn på fredager. Jeg tipper at ølkassen stod borti hjørnet, og om det ikke var bakt eplekake, så har det i hvert fall vært en søtladen stemning i studioet til Abel.

Umulig å mislike

Det er umulig å mislike «Monkey Do». Heldigvis har det ikke blitt flere Kaizers-tempererte låter enn kun nevnte «Sneakin’ Up». Det ville ha ødelagt opplevelsen.

For hvem ønsker seg egentlig et tre fullt av Kaizers B-låter når man kan sitte under epletreet sammen med Morten Abel, Christer Knutsen og en kasse øl og bare synge med av skjev hals på låter som «The Game», «Some Call That Love» eller «I Don’t Mind»?

Uncle Deadly er nedfallsfrukt av den sorten mange av oss setter pris på.