Tilbake til fremtiden
Anmeldelse
Siste fra forsiden
Albumet
var en gedigen nedtur etter suksessen «Mezzanine» fra 1998, og innholdet befant
seg ikke i nærheten av Massive Attacks innovative og nyskapende uttrykk, som de
sto i bresjen for sammen med Portishead gjennom hele 90-tallet.
Tilbake til 90-tallet
På ferske «Heligoland» beveger Robert «3D» Del Naja og Grant «Daddy G» Marshall seg tilbake til glansdagene i forrige tiår, dog uten å finne opp kruttet på nytt.
Med seg på albumet har de fått et sterkt utvalg både hva det gjelder vokalister og instrumentalister. Blant disse skinner Tunde Adebimpe fra TV On The Radio, Damon Albarn (Blur, Gorillaz), Guy Garvey (Elbow) og Hope Sandoval (Mazzy Star, Hope Sandoval & The Warm Intentions) sterkest. Ellers bidrar blant andre Martina Topley-Bird (Tricky) og bysbarnet Adrian Utley fra overnevnte Portishead.
Seigere
Uttrykket til Massive Attack anno 2010 er like sterkt forankret i triphopen som deres tidligere album, men har en både seigere og tyngre innpakning enn det bandet introduserte verden for for snart 20 år siden.
Stilen er med andre ord den samme, men som forventet kler den Massive Attacks uttrykk fremdeles relativt godt. Melodilinjene er ikke av det slaget som tar av og setter seg på evighetsminnet, men «Heligoland» har en tendens til å vokse gradvis, noe som normalt sett er et kvalitetsstempel.
Massive Attack omgir seg fremdeles med en mørk og særegen karisma som fremdeles kan kunsten å forføre sin lytter.
Godkjent
Vi finner likevel ingen ny klassiker á la «Unfinished Sympathy», «Karmacoma» eller «Teardrop» på dette albumet. Men Massive Attack tangerer likevel det beste fra gamle dager gjennom stødige bidrag som «Pray For Rain», «Flat Of The Blade», «Paradise Circus», «Saturday Come Slow» og «Atlas Air».
Konkludert står nok likevel ikke «Heligoland» tilbake som Massive Attacks sterkeste album, men føyer seg i stedet pent inn i rekken av godkjente utgivelser signert triphopperne fra Bristol.






























































